Arkitektnytt

Vi fikk tidlig beskjed om at det ikke var ønskelig med mat i bussen, men med transportetapper på opptil åtte timer, måtte den lille tyskeren anse slaget for tapt.

Den første natten skulle tilbringes i den tidligere tyske, men nå franske byen Colmar, syd for Strasbourg. På vei hit fikk vi for første gang på denne turen merke hvor vanskelig det er å være impulsiv når gruppen er på 33 mennesker. Studentenes mager begynte så smått å romle. Nå måtte det mat til. Bussjåføren likte seg best på motorveien, og prøvde seg med forskjellige veikroer og bensinstasjoner. Etter en kjapp rådslagning foran i bussen, mellom «reiselederne» Ola Bettum og Tore Edvard Bergaust, svingte vi av til en liten fransk landsby. På et gjestgiveri fikk vi selskapslokalet og en stedegen rett som minnet om pizza uten ost, men med rømme. Ølen var god! Denne kvelden gikk «Kulturløpet» av stabelen. I sin enkelhet gikk det ut på å drikke flest ølsorter i løpet av studieturen. Hva er vel mer passende enn å utforske byenes «vannhull», når man etter en lang dag med landskapsarkitektur skal suge til seg litt av landets kultur?

Le Corbusier
Neste dag fortsatte ferden sørover mot den sveitsiske byen Basel. Et naturlig stopp underveis var Chapelle Notre Dame du Haut. Med utsikt over den lille byen Ronchamp ligger her et av Le Corbusiers mesterverk godt plantet i den grønne åssiden. Anlegget tjener fortsatt som kloster, og gir den tilhørende ordenen gode inntekter på grunn av den særegne arkitekturen. Chapelle Notre Dame du Haut blir av noen beskrevet som det første postmoderne bygg, og ble ferdigstilt i 1954. Etter et par timers fotografering, tegneøvelser for noen og det obligatoriske dobesøket, fortsatte vi mot landet med de lilla «Milkakuene ». Vi krysset landegrenser og stoppet i Freiburg for noen timer. Formiddag ble til sen kveld før Alex kunne parkere utenfor ungdomsherberget i Basel.

«Broderland» i sør
I de påfølgende dagene reiste vi dypere inn i alpelandet, og fikk en smak av sveitserlandskapet vi kjenner fra bildene. Underveis hadde vi regelmessige stopp ved interessante anlegg på vår vei til Zürich. Det var også tid til ettertanke der vi suste gjennom landet. Man kan trekke mange paralleller mellom Sveits og Norge: heftig topografi, spredt bosettingsmønster, små byer og et frodig landskap. Ser man på andre sosiale aspekter, finner man fort fellesnevnere også her. Som Norge har også Sveits basert en viktig del av sin økonomi på småindustri og teknologibedrifter. Et bærende element i to de nasjonenes fremadstormende økonomi er allikevel begrenset til kun ett bestemt felt, henholdsvis olje og bank. Holdningene hos en sveitser og en nordmann avviker heller ikke nevneverdig. Vi er begge interesserte i å ha et strukturert samfunn, med punktlighet, ryddighet og fleksibilitet. Selv om vi alle til tider har et stresset arbeidsliv, jobber vi hele tiden for at fellesskapet skal få et godt liv i et rettferdig land. Det er slike ting som gjør sitt til at turen gjennom Sveits får en til å føle seg som hjemme.

Sveitsisk storbyliv
Da vi etter mange stopp og omveier kom frem til Zürich, kunne det kjapt konstateres at vi var kommet frem til landets største by. Store veisystemer, lange bilkøer, fabrikker og utstrakt byggevirksomhet. Etter en lang dag i buss hjalp det heller ikke at toalettet på bussen var fullt, da vi stod og stanget i ettermiddagsrushet. Det var nok flere som ønsket seg tilbake til de grønne åssidene. Humøret endret seg imidlertid radikalt da vi i Neu Oerlikon, et transformasjonsområde i Zürich Nord, ble møtt av landskapsarkitekt Hein van der Plas. Vi fikk sneket oss til et kjapt dobesøk før omvisningen startet. Landskapsarkitekten viste oss med stor iver omkring i det 60 hektar store områdets parker. Vi fikk se fem parker med totalt forskjellig uttrykk, fra en tidligere liten privat park til store aktivitetsparker. For området, som i fremtiden vil huse nærmere 12 000 arbeidsplasser og boliger til 6000 mennesker, vil disse være helt nødvendig for folks trivsel.

Zürich hadde mer å by på enn vi noen gang hadde trodd. Bortsett fra en fin gamleby med spennende butikker, har også Zürich arkitektur i verdensklasse. I sentrum fant vi Stadelhofen stasjon, tegnet av den spanske arkitekten og urbanisten Santiago Calatrava. Hans særegne arkitektur kombinert med en frodig vegetasjonsbruk gjorde denne jernbanestasjonen til så mye mer enn bare en stasjon. Sultne på mer reiste vi fra sentrum ut til Zürichhorn. Et massivt parkanlegg helt nede i sjøkanten. Store gressflater for aktivitet og solbading på varme dager. Lange for ettertanke en kald høstdag. Den godt etablerte parken kunne ikke bare by på grønne høydepunkter.

Ute i parkens kantsoner fant vi også Heidi Weber- Haus, tegnet av Le Corbusier, samt den kinesiske hagen gitt av en vennskapsby. Spennende elementer.

En smak av Tyskland
Med tre land på ni dager kan vi ikke sies å ha tatt oss god tid. Vi skulle oppleve alt. Landskapsarkitektur, kultur og arkitektur. «Kulturløpet» skred frem med stor suksess. Guttene ledet stadig, og det ble mang en fuktig kveld. De neste dagene skulle heller ikke vise seg å bli noe tørrere. München med sin siste dag av oktoberfestivalen fristet lenger nord. Nok en lang busstur skulle det vise seg å bli. Ekstra lang for noen. Alex, vår kjære bussjåfør, hadde fortsatt ikke fått tømt septiktanken på bussen! Temperamentet roet seg noe da det ble lagt inn regelmessige stopp underveis. Mette av opplevelser sovnet vi stille inn på vei mot München. Det var nok flere enn én som drømte om høye fjell, sanktbernhardshunder og lilla kuer den dagen.

München vrimlet av liv. Overalt kunne det sees festlige tyskere i sine tradisjonelle lederhosen. Etter en liten rundtur på festivalområdet, kunne alle rykter bekreftes. En orgie av fest og moro. De som fortsatt hang med i «Kulturløpet», kunne med store skumbarter fastslå at stemningen var upåklagelig. BUGA 05 var heller ingen skuffelse. Det 200 hektar store grøntområdet sjarmerte med all sin blomsterprakt, selv i oktober. Massive treplantinger og aksiale ferdselslinjer tok et godt grep om den tidligere flyplassen. Hageinteresserte i alle aldre stimlet sammen ved de forskjellige utstillingene. Her fantes noe for de fleste.

Hverdagsdrømmer
Vel hjemme i gamlelandet innså vi at dette var vår siste studietur sammen. En faglig tur, en hektisk tur, en hyggelig tur og ikke minst en inspirerende tur. Det var tilbake til den strevsomme hverdagen, hvor hovedkurset ventet. Hyggelig var det da man en sen kveld på tegnesalen kunne finne frem bildene og drømme seg tilbake. Vi hadde fått et lite innblikk i moderne europeisk landskapsarkitektur. Nå var det vår oppgave å tegne like bra anlegg. Det ble faktisk også mange gode oppgaver ved hovedkurset i høst. Ønsker du å se dem selv? Det har du god mulighet til. Fra 17. til 31. mars arrangeres UT I VÅR – studentenes avgangsutstilling, på Arkitektenes Hus. Her vil du ikke bare se oppgaver fra hovedkurset, men også høydepunkter fra vår gang gjennom studiet.