Arkitektnytt

Vi viser til ovennevnte planforslag og frist for bemerkning 06.12.06.

Slik vi forstår vedtatt reguleringsplan, S-4099, er det for området regulert en generell høyde på kote 51 og med en mulighet for en økning til kote 67 omkring Stasjonsallmenningen. I foreliggende forslag til plan er dette tenkt gjort omvendt; med en generell høyde på kote 67 og med unntak for siktsektoren hvor man kan gå opp til kote 51.

Høydeøkningen er bl.a. et resultat av Barcode-konseptet og bindinger om arealvolum i utbyggingsavtalen mellom utbyggere i Bjørvika og Oslo kommune.

Vedr. Barcodekonseptet:
Vi stiller oss positivt til hvordan konseptet har løst en formidabel utnyttelse. Konseptet gir mulighet til å oppnå et levende, mangfoldig område fullt av liv, ved at bygningsmassen og tomtearealene gjøres tilgjengelig i bybildet. Vi støtter en tett og levende bydel i området rundt operaen. Dette i motsetning til tidligere regulering som fremprovoserer privatiserte mastodontbygninger.

Vi stiller oss derimot tvilende til å øke høydene på bygningsmassen for å oppnå stor nok variasjon, og netthet på tomtene. Vi er av den oppfatning av at det vil være langt mer positivt å redusere utnyttelsesgraden slik at mangfoldet og nettheten kan bestå i prosjektene.

Bakgrunnen for utnyttelsesgraden i feltene B11–B13 og B22 bør redegjøres for på en slik måte at det kan diskuteres i sammenheng med plangrepet. Prosjektet bør illustreres og synliggjøres på en slik måte at befolkningen og de beslutningstagende forstår konsekvensene av utbyggingsplanene. Vi etterspør derfor en tydelig synliggjøring av de fysiske, økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene av tiltaket.

Vedr. utbyggingsavtalen:
Den samlede planen for Bjørvika/Bispevika er resultat av et langt planarbeid hvor de viktigste aktørene har vært statlige og kommunaleide virk-somheter.

Vi stiller oss forundret over at det ikke stilles samfunnsmessige krav, til offentlig eide virksomheter. Vi stiller oss forundret over at Oslo kommune ikke selv initierer ikke-kommersielle funksjoner til glede for Oslos befolkning. Det bør stilles spørsmål om Oslo som hovedstad mottar nok midler til å forvalte byen. Vi er kritiske til at Staten ikke bekoster infrastruktur i Oslo, som hovedstaden er avhengig av, uten at dette skal inntjenes på de aktuelle tomtene. Hvorfor skal staten drive høyprofittselskap på bekostning av Oslos befolkning?

Fortjenesten ved salg av tomtene som i dag besittes av Oslo Havnevesen og NSB eiendom (nå kalt ROM) og Entra Eiendom, bør gå til hovedstaden og dens borgere.

Planarbeidet en demokratisk prosess?
Slik de forskjellige planforslagene i Oslo nå fremlegges, er det for alle svært problematisk å få det store overblikket av hvordan byen tenkes utviklet, og hvem initiativtagerne i virkeligheten er. Vi mener diskusjonen rundt f.eks. markagrensa, småhusbebyggelsen og fjordbytomtene bør sees under ett: Byen bør utvikles med en overordnet strategiplan som befolkningen har god mulighet til å tilegne seg kunnskap om og innsikt i. Demokratiet fungerer dårlig når befolkningen og de beslutningstagende ikke innehar nok kunnskap om konsekvensene av sine beslutninger.
For å oppnå en klok og demokratisk prosess rundt beslutningene som tas om fysisk utvikling av Oslo by, bør derfor utvidet kunnskap om økonomiske, samfunnsmessige og arkitektoniske spørsmål være påkrevd.
Oslo Arkitektforening styret 2006