Arkitektnytt

Kapittel IV i Lov om forvaltning av naturens mangfold skal nå få sin forskrift: «Forskrift om innførsel og utsetting av fremmede organismer». Denne vil få stor betydning for grøntanleggssektoren, som må ta ansvar for stedegent biologisk mangfold ved å ikke spre fremmede organismer gjennom flytting av masser, ved uegnede skjøtselsmetoder eller gjennom plantevalg. Her følger en forkortet versjon av høringsuttalelsen: ?

1. Generelle kommentarer

Følgende organisasjoner ønsker å stå bak uttalelsen: FAGUS; Norske landskapsarkitekters forening NLA; Norsk forening for kirkegårdskultur; naml – norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører; Bad, park og idrett.

I høringssvaret tar vi kun for oss karplanter og ikke andre organismer.
Grøntanleggssektoren ønsker å ta samfunnsansvar og arbeide for bevaring av stedegent biologisk mangfold. Dette vil innbære at forbud og selvpålagte restriksjoner mot bruk av enkelte arter i noen områder er nødvendig. Mange av aktørene i grøntanleggssektoren har etterlyst klarere retningslinjer for plantebruk og mer kunnskap om hvilke arter som kan bli problematiske i framtida. Dette kan nå bli besvart, gjennom den nye forskriften.

Det er ikke til å komme fra at vi i grøntanleggssektoren har hatt liten kunnskap om konsekvensene av plantebruk og flytting av masser. Forskriften vil bidra til økt bevissthet rundt plantevalg, massehåndtering, avfallshåndtering og skjøtsel, og forhåpentligvis også til kunnskap, rutineendringer og kreativitet.
Omlegging av landbruket, der store arealer ikke lenger slås eller beites, representerer et stort tap av artsmangfold på grunn av suksesjon. Dette er problemer grøntanleggssektoren ikke kan forventes å løse. Kan det være slik at manglende og vanskelig skjøtsel i verneområder og sårbare vegetasjonstyper er den største faren, og ikke spredning av arter?

2. Kommentarer til forslagets bestemmelser

Drøfting av forskriftsforslagets enkelte paragrafer sløyfes i denne gjennomgangen. Dog har vi presisert at den aktuelle loven og dens forskrifter må legge Plan- og bygningslovens definisjoner til grunn. I tillegg:
– Aktsomhetsprinsippet i Naturmangfold- loven pålegger strenge krav til jordproduksjon og til anleggsvirksomhet for alle som skal flytte jord og de som foretar kantslått langs vei osv. Kontroll av slike forhold må innarbeides i forbindelse med prosedyrer knyttet til Plan- og bygningsloven. For å avhjelpe dette vil det være behov for kartlegging av utbredelsen av arter som allerede er spredt. Det er viktig at det tydelig framkommer hvem som har ansvar.

– Avfall og overskuddsmasser fra grøntanlegg og hager må tas hånd om på forsvarlig vis. Det må dermed medføre at alle kommuner skal ta i mot hage- og parkavfall til behandling. Ved kompostering må dette gjøres på en slik måte at seinere bruk av komposten ikke sprer uønskete arter. Kommunen må også håndtere plantedeler som krever destruksjon ved forbrenning. Dessuten må infiserte masser legges i varig deponi.
 

3. Økonomiske og administrative konsekvenser

I grøntanleggssektoren arbeider en som regel med prosjekter der biologiske elementer er en hovedsak. Anleggene har terreng- og jordarbeider og arbeid med etablering og skjøtsel av vegetasjon som et hovedelement. Det er mange involverte parter, med ulik kompetanse, som, i løpet av kort tid og ofte med mange plantearter og store mengder masser, skal ut av og inn i anlegget.

Hvert prosjekt er unikt. Vil alle aktørene ha like stort ansvar i forhold til aktsomhetsplikt og føre-var-prinsippet? En rekke av artene som foreslås forbudt i henhold til Liste III er i dag planteskolevare. Hvordan er det tenkt å følge opp planteskoler som i god tro har oppformert og sitter med et varelager av planten, når forskriften trer i kraft fra 1.1.2011?

Kommentarer til Liste III

Vi finner det problematisk at karplanter som er ’vurdert til å utgjøre høy risiko for stedegent biologisk mangfold’ på Norsk svarteliste 2007 automatisk blir satt inn på Liste III; «Organismer det er forbudt å sette ut» i forskriften. Flere forhold overses etter vår mening:

– Det må være en strategi for skjøtsels- / bekjempelsestiltak mot de artene som står på Liste III fra myndighetenes side. Ellers vil spredningen fortsette på tross av et forbud mot utsetting fra 1.1.2011, og forbudet vil tape legitimitet.

– Geografi; vi er ikke overbevist om at planter som sprer seg villig langs kysten og i andre spesielle områder, som indre Oslofjord, vil være aggressive i innlandsklima eller i fjellregionene.
– Forbud mot utsetting stopper mulighet for å oppformere og plante hannplanter av arter med stabil kjønnsdeling.

– Kultivar/sort; bare arten er nevnt på Liste III, noen kultivarer vil ha samme spredningsbiologi som arten, mens andre kultivarer kan ha blitt foredlet på bekostning av generativ vekst og bør således være uproblematiske å bruke.

– Mulighet for naturlig innvandring av europeiske arter, som Acer pseudoplatanus. Den vil sannsynligvis komme hit uansett, om tidsperspektivet er langt nok.

– I mange århundrer har det vært en del av vår kulturhistorie å prøve ut nye planter for vårt klima i hager og parker. Grøntanleggsplanter representerer kulturhistorie og forbindelseslinjer til tidligere tiders levemåter, nytte- og skjønnhetsidealer og til hagekunst

Dersom miljømyndighetene også i fortsettelsen vil bruke nye utgaver av Norsk svarteliste på samme måte, tror vi at disse problemene vil bli enda tydeligere.

Se for øvrig forslaget til forskrift på www.dirnat.no/horinger/ og hele høringssvaret på fagus.no/nyheter.