High performance buildings
Hvordan kan man sammenligne og vurdere energi- og miljøkvaliteter i bygninger med ulike størrelser, funksjoner, geografisk og klimatisk plassering? Hva kan vi lære av slike sammenligninger?
Forfatteren, Vidar Lerum, har doktorgrad fra NTNU og er professor i arkitektur ved University of Illinois, USA. I denne boka presenterer han vitenskapelige og sammenlignbare kriterier for å vurdere en bygnings energieffektivitet målt ut ifra kriterier som design, bygningfysikk, funksjon og lokalisering. Han korrigerer funnene mot forskjeller i lokalt klima og geografisk plassering. Effekt og virkemidler vil variere avhengig av hvor på kloden du er, om det er tørt eller fuktig, og om det er store eller små klimavariasjoner over tid.
Det vitenskapelige grunnlaget ligger i valg av relevante kriterier for undersøkelsen. Arbeidet for å få et entydig og objektivt grunnlag for vurderinger, og vektlegging og tydeliggjøring av de ulike prosjektenes designkriterier, vies stor oppmerksomhet. Spesielt opptatt er Lerum av hva de prosjekterende selv fremhever som sine motiver og prioriteringer. Dette blir etter hvert et viktig poeng i boka.
Syv eksempelprosjekter
I første del gjennomgår han kjente metoder som klimasertifikater og vurderer deres troverdighet. Dernest velger han ut en del publiserte prosjekter fra ulike land som eksempler. Disse vurderer han i forhold til prosjektenes byggeprogram og de kriteriene han selv har satt opp for å kunne vurdere dem. Så oppsøker han de ulike byggene og registrerer faktiske forhold på stedet for å se om informasjonen stemmer med virkeligheten. Han intervjuer involverte og går gjennom tilgjengelig publisert materiale for å finne samsvar eller sprik mellom utsagn og egne funn. Videre stiller han spørsmål om hva som kunne vært oppnådd om man hadde endret litt på forutsetningene. Til slutt summeres det hele opp i en sammenlignende rapport.
Syv prosjekter fra Europa og USA undersøkes i forhold til den presenterte metoden. Han sammenligner de prosjekterendes egne utsagn om prosjektene, medieomtaler og faktisk målbare resultater. Noen prosjekter, som hovedkontoret for Deutsche Post i Bonn, tegnet av Helmuth Jahn i 2005, skårer best på propagandasiden. Et miljøkonsept som er «solgt» til offentligheten, uten at han kan finne målbare resultater. Andre prosjekter, som Grønlands naturinstitutt i Nuuk, tegnet av KHR, har det meste som skal til, men ville ha klart seg med en enklere miljøteknologi og i tillegg ha vunnet på en liten dreining av plasseringen på tomten sett i forhold til solretningen. Dagslys spiller en stor rolle for dette byggets samlede miljøprofil. Ivar Aasen-senteret i Ørsta, tegnet av Sverre Fehn i 2005, gir seg i liten grad ut for å være et miljøprosjekt, men vinner ved nærmere undersøkelser på håndtering av dagslys og magasinering av varme. Bygget kunne ved enkle grep ha oppnådd mer.
Troverdig og interessant
Det siste poenget fremkommer gjennom bokas kapitler om de enkelte prosjektene «What if?» – hva om en snudde litt på flisa, endret noen enkle forhold og så hva som skjedde?
Boka er antakelig laget på et lavprisbudsjett med en enkel design og litt grove illustrasjoner, men for en legmann virker innholdet troverdig. Som nysgjerrig amatør har jeg hatt stort utbytte av å bli kjent med kriteriene for analyser og den metodiske sammenligningen fra prosjekt til prosjekt. Det er interessant å se at det kan være stor avstand mellom en offensiv markedsføring av påståtte miljøkvaliteter og det ofte mer prosaiske resultatet av slike undersøkelser. De nøkterne og velmente kommentarene i «What if?»-kapitlene, som viser en mulig vei videre fra en rekke programmatiske eller intuitive tilnærminger til miljø- og energiriktig prosjektering, oppleves som konstruktive.
Dette er en jordnær, lærerik og nyttig bok.
