Henning Larsens tegnestue - ut mot Henning Larsen
Stjernearkitekt Henning Larsen vil redde ettermæle og beskylder operaens oppdragsgiver, Mærsk Møller, for å ha vært maktsyk og kontrollerende. Larsens partnere kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene.
I boka «De skal sige tak!», publisert i slutten av november, går Henning Larsen avtroppende eier, partner og hovedaksjonær for Henning Larsens Tegnestue/Henning Larsen Architects – et av Danmarks mest populære og anerkjente arkitektkontorer, til frontalangrep på København-operaens byggherre Mærsk McKinney Møller (96).
Ifølge toppsaken på kultursidene i siste nummer av Weekendavisen, karakteriserer Henning Larsen en av verdens rikeste menn og oppdragsgiver McKinney Møller for å «ha ønsket å bestemme alt knyttet til operabygningen, og for ikke å forstå den kunstneriske og kreative prosessen rundt byggeriet».
Selv ville Henning Larsen trekke seg fra samarbeidet høsten 2002, men trusler om erstatningskrav førte til at han motvillig fortsatte, sammen med tegnestuen. Larsen var spesielt bitter over at fasaden ble som den ble – bygget fikk raskt tilnavnet «brødristeren».
I boka framkommer det hvordan han ble presset fra Mærsk Møller til å velge bort sine egen, bærende visjon, om transparent glassfasade. Rekken av ydmykelser og kontroverser skal ha vært lang, og Henning Larsen ga slipp på mange form, material- og designløsninger.
Holdt boka hemmelig
De øvrige partnerne og eierne av Hennig Larsens tegnestuer kjenner seg imidlertid ikke igjen i «sjefens» karakteristikker, og markerer avstand fra Larsens negative beskrivelser av samarbeidet. Overfor Weekendavisen hevder administrerende direktør i firmaet, Mette Kynne Frandsen, at partnerne ikke har vært kjent med Larsens bok, og at innholdet har vært hemmeligholdt.
På bakgrunn av dette har tegnestuen skrevet brev til og orientert sine nåværende kunder om at Larsen selv har opptrådt uavhengig og overtrådt taushetserklæringen i eget firma, ifølge Weekendavisen. Det er for øvrig første gang at Henning Larsens partnere i det hele tatt og offisielt kommenterer boken, karakterisert av forfatteren selv som et «kulturhistorisk testamente om Operaen».
– Jeg forstår ikke hvorfor Larsen og McKinney Møller ikke gikk fra hverandre da det viste seg at den ene ville ha et steinhus og den andre et glasshus. Det merkelige er at Henning Larsen i etterkant går ut å forsøker å få huset anerkjent. Hadde jeg vært ute for det samme som Larsen opplevde, ville jeg ikke gått til åpningen av operaen, sier Keld Vindum, redaktør for danske Arkitekten.
Redaktør i tidsskriftet Arkitektur.dk, Martin Keiding, mener også Larsen burde ha trukket seg langt tidligere.
– Operaen lever ikke opp til det høye nivået som Henning Larsen er kjent for fra andre byggerier, uttaler Keiding til Weekendavisen. – Arkitekten bør likevel vedkjenne seg sitt ansvar. Ellers bør man si fra i tide. Det er ikke første gang i verdenshistorien at en arkitekt møter en sterk byggherre. Jeg synes ikke det virker så kløktig med denne boken. Henning Larsen fremstår som litt av en tullekopp.
