Helse og omgivelser - et deskriptivt innblikk
Helseeffekter av arkitektur og design i omsorgssektoren kan måles gjennom kontrollerte forsøk, og dermed gi ny innsikt i de fysiske omgivelsenes betydning. En ny kartlegging ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten får oss til å se slike muligheter.
Kartleggingen er bestilt av Norsk Form som et ledd i satsingsområdet helse og omgivelser, og omfatter pasienter ved sykehus, sykehjem og andre institusjoner. Den viser at det finnes en god del dokumentasjon på sammenhengen mellom helse og fysiske omgivelser. Dette området har hittil vært preget av manglende koblinger mellom teori og erfaringer.
Søket ble gjort i internasjonale kunnskapsdatabaser, og man søkte systematisk etter kontrollerte effektstudier og oversikter. «Helsa» var i disse målt i bl.a. antall liggedøgn, bruk av smertestillende midler, grad av stress, søvnkvalitet og livskvalitet.
Ti oversikter og 65 studier oppfylte de oppsatte kriteriene. Kategoriseringen i temaer resulterte i 12 «interiør», 3 «romløsninger», 10 «natur» (planter, dyr, sollys), 5 «hindring av fall og vandring», 6 «belysning», 7 «støyreduksjon», 5 «multisensorisk stimulans», 21 «distraksjon» og 5 «diverse».
Interiørtiltak
Kategorien som omfatter ulike interiørtiltak, er svært bred og inneholder virkemidler som ofte er sammensatte og dårlig beskrevet. Møblering og oppussing brukes gjerne for å skape et mer «hjemlig» eller «tilpasset» miljø, uten at tiltakene er beskrevet i detalj. Kunnskapssenteret fant ingen studier av mer spesifikke og mindre sammensatte virkemidler som går på interiør, farger eller kunst. En studie som vurderte pasientutfall som resultat av ulike typer kunst på pasientrommene, manglet fullstendige data. Virkemidler som er brukt i interiørkategorien, er naturlig nok sammensatte og omfatter ofte flere ulike, samtidige tiltak.
Med romløsninger menes hvordan pasientrommene er organisert med hensyn til størrelse, om man har enerom eller deler med andre pasienter. I tillegg tar én av studiene for seg forskjell i oppførsel hos nybakte mødre; om grad av kontakt med barnet øker dersom mor og barn bor på samme rom. Det er nok som oftest tilfelle (journ. anm.).
Angst og smerte
I de mange distraksjonsstudiene hadde man f.eks. vist naturbilder eller spilt musikk for å redusere angst, smerte og ubehag i forbindelse med inngrep og undersøkelser. De fleste studiene i denne kategorien tar for seg vinduer og sollys og hvorvidt dette har effekt på psykiske eller biologiske utfallsmål. I tillegg handler to av studiene om aktiviseringsprogrammer for eldre på sykehjem eller i aldersboliger, hvor bl.a. plantestell er tatt i bruk. Én studie måler effekten av jevnlig kontakt med en hund for demente eldre.
Kunstig belysning
I kategorien kunstig belysning fant man én systematisk oversikt og fem studier som alle tar for seg hvordan belysning påvirker spedbarn, både i forhold til døgnrytme og i forhold til om dempet belysning kan forhindre retinopati hos for tidlig fødte. Forfatterne av oversikten konkluderer med at av de tiltakene som innebærer endring i eksterne stimuli for spedbarn, var det kun taktil stimulans som førte til økt vekst og kortere sykehusopphold. Stimulans av balanse, hørsel, syn og berøring gjorde amming lettere og ga også kortere sykehusopphold.
Søket fanget ikke opp studier som har målt effekt av kunstig belysning for voksne, unntatt lysbehandling av depresjon som vi fra tidligere vet har god effekt. Bruk av ulike former for belysning er tidligere ikke-systematisk oppsummert ved Centre for Health Design i USA, og viser at bedre belysning fører til at personalet gjør færre feil. Like innlysende er det sannsynligvis at god belysning letter framkommeligheten og forhindrer fall i miljøer for eldre.
Vandring
Kunnskapssenteret fant to systematiske oversikter som måler effekten av tiltak for å forhindre vandring. Begge oversiktene konstaterer at det finnes lite dokumentasjon på området. Ingen studier oppfyller metodekravene, og man fant dermed heller ikke belegg for at subjektive barrierer forhindrer vandring hos pasienter med kognitiv svikt.
Med subjektive barrierer menes visuelle hindringer, slik som å plassere speil på dørene, teipe rutemønster på gulvet og kamuflere dører eller dørhåndtak. Dette kan oppfattes som reelle hindringer for mennesker med kognitiv svekkelse.
Støy
Lydreduksjon brukes oftest som virkemiddel for å forbedre søvnkvaliteten. De to systematiske oversiktene man fant på dette temaet, oppsummerer sammensatte tiltak for å redusere støy. En studie konkluderer med at tverrfaglige strategier som kombinerer støyreduksjon og reduksjon av pleieaktiviter om natten med aktivitet om dagen, sannsynligvis er mest effektivt.