Arkitektnytt

Arkitektene i HRTB, Kvien, Beite og Moe, trekker frem skallformen på Fokus kino som en viktig faktor i utformingen av det nye rådhuset. Det som arkitektene trekker frem som likheter i struktur og geometri, kan godt være riktig på papiret, men i opplevelsen av arkitekturen kan jeg ikke se noen sammenheng mellom det gamle og det nye. Ifølge Beite har intensjonene vært å skape et bygg som forholder seg til dimensjonene i omgivelsene. Det er en velkjent måte å skape arkitektur som «snakker» med omgivelsene på, men størrelsen på det nye rådhuset er i mine øyne fremmed i Tromsø sentrum, og da særlig de store, ensartete fasadene, og samlet sett den store boksen som bygget jo er.

Lettvint løsning?
I Tromsø, som i mange andre byer, gjenspeiler byens størrelse seg på mange måter i bygningenes størrelse, og arkitekt Ketil Moes argumentasjon er ganske tynn – sett med en tromsøværings øyne: For oss handler det om å ta Tromsøs ambisjoner som by på alvor, vi mener det er riktig at en av stedets viktigste institusjoner har et stramt og geometrisk preg, (...) For øvrig ville en tradisjonell måte å tilpasse seg på bli temmelig komplisert, (...)

Hva arkitektens oppfatning av Tromsøs ambisjoner er, vet jeg ikke, og bare å unngå en mer irregulær bygningskropp på grunn av at det ville bli temmelig komplisert, høres i hvert fall ut som en lettvint løsning. I mine øyne fremstår Fokus kino som en fremmed form plassert midt nede i byen, men det er noe av det som jeg synes burde vært utnyttet i rådhuset. Her ser jeg for meg at det nye rådhuset kunne utnyttet arkitekturen i Fokus kino, gjennom en mer irregulær, dynamisk eller organisk bygningskropp. Det kunne skapt ett stort helhetlig kvartal, som med særpreg kunne trådt frem i bybildet. Et mer helhetlig kvartal ville også tydeliggjøre intensjonene om å skape ett samlende bygg, hvilket jo har vært kommunens og arkitektenes intensjon hele tiden.

Struktur
De synlige søylene ved hovedinngangen virker på meg som overflødig ornamentikk. Jeg synes det er et helt feil virkemiddel sett i sammenheng med tiden og funksjonen rådhuset har i dag. Det markerer i mine øyne ikke åpenhet, men derimot høytidelighet, og som sagt påklistret ornamentikk.

Gaterom
En annen form ville også gjort opplevelsen av bygget og gaterommet mellom rådhuset og kulturhuset annerledes. Nå vil det føles veldig trykkende å gå det stykket vei mellom Amtmannsgate og Torgallmenningen, på grunn av to høye bygg på hver sin side av en smal og veldig trafikkert gate.

For øvrig ser jeg frem til å se bygget i sin helhet, og særlig biblioteket håper jeg har utnyttet den gamle kinoen på en god måte.