Arkitektnytt

Går du Pedersgata til ende, bort fra Breiavatnet og mot siloene i østre bydel, kommer du til Vindmøllebakken. På venstre side når du runder hjørnet, ligger nummer to – en gammel verkstedshall med store vinduer og høyt under taket. Selv bare et kjapt blikk inn glassveggen vil gjøre deg nysgjerrig på hva som foregår mellom de hvite skilleveggene og bak de velfylte bokreolene. Hallen huser det prisbelønte arkitektkontoret Helen & Hard.
Kort sagt er Helen & Hard de to partnerne og arkitektene Siv Helen Stangeland og Reinhard Kropf, samt deres 13 ansatte.

Et sammensatt team
– Vi har en ung stab med kjekke mennesker fra fem forskjellige nasjoner. Det er et sammensatt team av ulike kompetanser, kulturer og personligheter. Felles for alle er ønsket om å utvikle seg i faget og den genuine interessen for arkitektur, forteller Reinhard. – Vi har dessuten en visjon om å tøye og utfordre faget, og samtidig kunne være en relevant aktør i markedet. Dette mener vi krever mennesker med en sterk personlighet, klar verdiforankring og evne til å gå egne veier.

– For eksempel har vår siste ansatte, Håkon, jobbet som snekker før han utdannet seg til arkitekt. Og vi ble veldig fascinert av en diplomoppgave som ble presentert for oss, som handlet om arkitektur for senil demente. Vi er opptatt av at arkitektur er for alle, og at man kan ha ulike tilnærminger til arkitekturfaget, legger Siv Helen til.

Siv Helen og Reinhard traff hverandre på Arkitekthøgskolen i Oslo. De fant ut at de hadde mye til felles. Reinhard utdyper:  – Det føltes som om vi levde i parallelle verdener hvor vi hadde mange spennende utvekslinger, både om filosofi, kunst og selvsagt arkitektur. Vi inspirerte hverandre – og gjør det fortsatt – og hadde begge en utrolig drift mot å realisere arkitektur.
Nyutdannede og sultne på å skape, etablerte de i 1996 Helen & Hard AS.

Ressurshushold
Noe av det første Helen & Hard gjorde sammen, var installasjonen «Alice im Wunderraum». Målet var å sette i perspektiv det bevisste og stemningsfulle forholdet mellom et gallerirom og den besøkende gjennom en serie velplasserte «gallerimøbler». 

– Vi gjorde et bevisst valg med dette, nemlig å bruke ressursene til rådighet til utvikling av en ny installasjon istedenfor å lage en representasjon av våre prosjekter, understreker Siv Helen.
Det å utforske og se potensialet i ressursene, er noe Helen & Hard generelt er opptatt av. De kaller det gjerne ressurshushold, og det handler om å finne synergier og å veve alle de tilgjengelige elementene i et prosjekt sammen til en helhet. Et godt eksempel er den nye Preikestolhytta.

Tre, eller rettere sagt massivtre, er stikkordet og materialet som hovedsakelig gir bygningen sin karakteristiske form. Hytta er konstruert ved hjelp av bærende tversgående massivtreribber. Disse fungerer som nisjer i de åpne publikumsarealene og som romdelere i de øvre. De indre massivtreveggene er doble, det vil si 13 cm brede ganger to, for å isolere mot lyd. Ytterveggene er 60 cm tjukke. Utvendig tak er også i tre. I stedet for å holde seg innenfor norsk standard og vanlige kunnskapsnormer, har det blitt brukt mye tid på å regne statikk og energiforbruk – nettopp for å kunne oppnå dette unike resultatet av en trehytte.

Opplevelsespark fra oljå
Med sin geografiske beliggenhet i oljehovedstaden Stavanger er det ikke unaturlig at oljå på et eller annet vis inspirerer arkitektene. Gjenbruk av materialer, kunnskap og teknologi fra oljeindustrien ble brukt i prosjektet Offshore Culture, som opprinnelig ble lansert som et Stavanger 2008-prosjekt. Helen & Hard utviklet unike planer for plassen foran Oljemuseet. Ved hjelp av elementer fra oljeindustrien ville de skape et undervannslandskap på land, en aktivitetspark Stavanger ikke har sett maken til, utviklet av og for ungdom. Den politiske entusiasmen var stor. Men prosjektet vokste ut over rammene for hva Stavanger 2008 kunne løfte og før jul 2007 ble hele planen stilt i bero. Kostnaden for hele stasen var da anslått til 120 millioner kroner.

“Expo-prosjektet er en sammenveving av Norges samfunnsmessige, relevante og bærekraftige bidrag og ulike landskap for opplevelse, sosial aktivitet og læring. Dette er en kompleks og spennende oppgave."

– Jeg husker vi gikk tur på stranden og snakket om prosjektet og om hva det egentlig handlet om. Det var nødvendig å tenke nytt i forhold til hvordan prosjektet kunne gjennomføres og materialiseres. Vi kom opp med en ny plan, men en prislapp på 6 millioner med etter vårt syn tilsvarende kvaliteter. Resultatet – Geoparken – har blitt en suksess, forteller Siv Helen.

Den kreative prosessen
Sluttresultatet står alltid i fokus, men det hender ofte at omstendigheter og implikasjoner påvirker prosessen underveis. Arkitektur skapes i dialog og forhandling, og ifølge både Siv Helen og Reinhard kan det være en krevende prosess. Men dermed er det også viktig å bruke dialogen – samt forstyrrelser og støy – som en ressurs i prosessen.

"Vi inspirerte hverandre – og gjør det fortsatt – og hadde begge en utrolig drift mot å realisere arkitektur."

– Støy kan skape frirom, og omvendt. I frirommene oppstår kreativiteten til å utvikle prosjektet videre. Prosjekter som har mange satte rammer innenfor byråkrati, økonomi og juridiske forhold, er avhengig av slike frirom, mener Reinhard.

Geoparken og Tou Scene (gamle Tou bryggeri gjort om til kultursenter) er blant favorittprosjektene Helen & Hard har gjennomført. Begge prosjektene var de med å initiere selv, økonomien kom til underveis, det samme gjorde de gode hjelperne.

– Det er en annerledes prosess når en kan være med å definere program og rammer selv, mener Siv Helen. – Vi håper vi får mulighet til å jobbe mer med slike prosjekter i fremtiden, hvor vi kan bidra med vår særlige interesse og kompetanse, gjerne også i internasjonal sammenheng.

Den store utfordringen
Helen & Hard vant konkurransen om å lage Norges bidrag til verdensutstillingen Expo i Shanghai 2010. Bidraget «The Nature of Norway» er utviklet i team sammen med Melvær & Lien Idé-entreprenør og Sweco Norge. Bærekraft og etterbruk er sentrale temaer i den 1800 kvadratmeter store paviljongen. I etterkant av Expo skal det norske bidraget deles opp, flatpakkes og settes opp som parkinstallasjoner ulike steder i Kina.

I en pressemelding sa Siv Helen at selv om tema for Expo 2010 er bærekraft, er ikke slike utstillinger i seg selv bærekraftige. – Store installasjoner bygges opp, brukes i en kort periode og kastes. Dette ville vi utfordre! Derfor har vi skapt et konsept som langt på vei kan bli selvforsynt med energi og virkelig kan gjenbrukes etterpå.

Både Siv Helen og Reinhard opplever Expo som det mest utfordrende prosjektet så langt.
– Det er en veldig konkret oppgave; vi skal presentere Norge. Samtidig er det så mange forventninger knyttet til det hele, og det er kontroversielt fordi det viser så mye feil bruk av ressurser. Derfor ville vi lage et forsvarlig prosjekt, forteller Siv Helen.

En kinesisk arkitekt er allerede en del av teamet som har utarbeidet konseptet som danket ut alle konkurrentene, blant dem prestisjetunge Snøhetta. Reinhard tror det vil være en stor fordel å ha Mu med på laget fordi han kan hjelpe dem med å forstå kulturforskjellene mellom Norge og Kina, og dermed gjøre noen av hindrene i arbeidsprosessen enklere å forsere.

– Hvilken betydning har det for dere at dere vant denne konkurransen om Expo 2010?
– Vi har fått utfordringen der vi ville ha den, og vi får dermed utvikle oss på områder vi ønsker. Expo-prosjektet er en sammenveving av Norges samfunnsmessige, relevante og bærekraftige bidrag og ulike landskap for opplevelse, sosial aktivitet og læring. Dette er en kompleks og spennende oppgave, sier Siv Helene.

– I tillegg får vi innsikt i en del av verden der en svært viktig samfunnsmessig utvikling skjer fremover, legger Reinhard til.

I skrivende stund er Siv Helen og Reinhard i Tokyo for å være med på symposiet og utstillingen «New Trends of Architecture», der åtte arkitektkontor fra Europa og åtte fra Asia er plukket ut av juryen bestående av Peter Cook og Toyo Ito.