Arkitektnytt

Byen Karlskrona på Sveriges østkyst har en stolt historie. Grunnlagt av kong Karl den 11. i 1680, bærer den tydelig spor av Sverige som internasjonal stormakt, med bystruktur, staselige kirker, militære bygg og festninger. I 1981 befant Karlskrona seg på ny i det internasjonale rampelyset, da en atomvæpnet, sovjetisk ubåt grunnstøtte i skjærgården utenfor, angivelig på vei for å spionere på en svensk flåtebase.

Men Karlskrona har også en annen kjendis i byen. Som hjem for det svenske Boverket, forvaltningsmyndigheten med ansvar for samfunnsplanlegging, byutvikling, bygging og boliger i Sverige, er det viktige avgjørelser for landets fremtid som tas i organets senneps- gule kontorbygninger på Drottninggatan.

Og det er her vi når Helena Bjarnegård på telefon en tidlig februarmorgen, nyutnevnt til stillingen som riksarkitekt, den første av sitt slag i Sverige.

Nytt initiativ

I mai 2018 vedtok den svenske Riksdagen en ny arkitekturpolitikk. Med nye mål for arkitektur, form og design ble det bestemt at Boverket skulle få det nasjonale oppdraget med å samordne arkitektur på et nasjonalt nivå, og at det skulle utnevnes en riksarkitekt til å gjennomføre målet. 

Riksdagen ville ha en nasjonal struktur for arkitekturspørsmål, som skal komplementere de allerede eksisterende strukturene som finnes rundt i landet. Riksarkitektens ansvar er dermed delvis å jobbe med regjeringsoppdraget internt i Boverket, samtidig som hun skal jobbe ut mot andre myndigheter, regioner og kommuner samt bransjen og det private.

– Jeg er ikke ensom om dette, skynder Bjarnegård seg å si.

– Vi er vel over 20 mennesker som jobber med arkitekturspørsmål her på Boverket alene, så nå gjelder det å engasjere og få folk til å jobbe sammen, sier hun entusiastisk.

Hun tiltrådte stillingen ved nyttår, men prosessen med å opprette den har vært en lengre reise. Allerede i 2014 fikk Malmøs bybygningsdirektør Christer Larsson i oppdrag fra kulturministeren å redegjøre for en ny statlig arkitektpolitikk. I den statlige utredningen «Gestaltad livsmiljø», som Larsson la fram i 2015, var Bjarnegård en del av referansgruppen. 35 søkte på jobben. 

Hun er utdannet landskapsarkitekt og har 25 års erfaring med byutviklingsspørsmål på høyt nivå. Både fra det private, som del av White arkitekters byplanlegging- og landskapsavdeling i Gøteborg, og som bygartner samme sted.

– Hva blir den første, store oppgaven du tar fatt på?

– Det første vi må gjøre er å få i gang samarbeidet mellom myndighetene, både de lokale og regionale, og andre aktører. Det offentlige skal opptre forbilledlig, og vi må sammen se på hvordan vi kan skape og få frem god arkitektur. I henhold til den nye arkitekturpolitikken skal arkitekturen være et verktøy for holdbar stedsutvikling, med mennesket i sentrum. Det er et tydelig holistisk perspektiv, der man slår fast at arkitekturen påvirker oss som mennesker. At arkitekturen handler om alt fra byplanlegging til bygninger til plasser og ned til de minste detaljer. Å lage mer holdbare steder med bedre livsmiljø. Vår jobb er å sørge for at alle vi som jobber offentlig skal få gode forutsetninger for å nå målet om en slik arkitektur, og at vi kan vise veien for bransjen og det private, sier hun.

Riksarkitekten forteller om noen travle arbeidsuker så langt, med mye møtevirksomhet og reiser. Hun lærer seg å kjenne Boverkets organisasjon, og tilbringer mye tid i Karlskrona. Dessuten står en rekke møter med ulike departementer på agendaen, og som ordfører for det nyopprettede Rådet för hållbara städer, et forum bestående av elleve statlige myndigheter som skal samordne interesser for holdbar byutvikling.

Et segregert land

– «Jag tror på arkitekturens, formens och designens kraft att bidra till ett hållbart, jämlikt och mindre segregerat samhälle och känner mig djupt engagerad i dessa frågor», sa du i en pressemelding da du startet i jobben. Hvordan skal arkitektur bidra til et mindre segregert Sverige?

– Ja, det du sier der er det målet som Riksdagen har gitt oss. Så er spørsmålet: Hvordan gjør man det? Riksarkitekten skal jobbe med å veilede kommunene mot dette målet, men hva skal vi si til kommunene? Vi vet at arkitektur har kraft til å gjøre dette på mange måter. I dag er mange av de utsatte bydelene som satellitter, avgrenset av mange barrierer som motorveier, manglende tilfartsårer og så videre. Det er et resultat av forstadsplanlegging på 1960-tallet, og i mange år har vi latt de segregerte bydelene forfalle og ikke gitt dem den beste arkitekturen.

Bjarnegård sier at dette gjør noe med selvtilliten til dem som bor der, men det går an å forandre.

– Et eksempel er Vårdcentralen (Helsesenteret, red.anm.) i Bergsjön utenfor Gøteborg, der tilbakemeldingene fra samfunnet har vært en følelse av å bli satset på. Et annet er Landamäreskolan i samme by fra 2016, der rektor fortalte at de fleste elevene var dårlig i svensk, men at det nye bygget gjorde det mulig å by inn familiene og gi elevene en stolthet. Det gjorde det mulig å lære språket også. Det er tre ting som spiller inn på hvordan god arkitektur skal fungere i praksis: god byplanlegging, god arkitektur og gode prosesser med høy medvirkning. Prosesser der mennesker opplever å bli hørt.

– Og hvordan kommer man dit?

– Det er jo ikke oss i Boverket som bygger, men vi kan veilede kommunene og diskutere med dem. Alle vet jo hva som kan gjøres, men vi kan også bidra med å ta bort hindringene som ligger i veien for kommunene. Det vi sier er at god arkitektur ikke trenger å koste mer sett i et langsiktig perspektiv. Man kan jo spørre seg om vi i det hele tatt har råd til å gjøre feil.

Det legges ned mye ressurser på arkitektur i det offentlige Sverige, og som i resten av Skandinavia står man foran enorme utbygninger i sentrale strøk. Helena Bjarnegård har blant annet fortid som styremedlem for Nordens største byutviklingsprosjekt, Älvstaden i Gøteborg. En langsiktig fordobling av byens størrelse. Hun mener hennes bakgrunn kan være en fordel i den nye jobben:

– Landskapsarkitektenes rolle har nok endret seg mye i Sverige. Nå for tiden jobbes det nært sammen i team med andre fagpersoner, og mange landskapsarkitekter arbeider i større grad med byutviklingsspørsmål. Det er en fordel å være landskapsarkitekt i denne jobben, siden landskapsarkitektur i stor grad handler om offentlige miljøer.

– På generell basis, hva tenker du om arkitekturens samfunnsansvar?

– Arkitektene har et kjempestort ansvar, så absolutt. Og det er gjennom det offentliges arkitektur at dette samfunnsansvaret må tas. For å gi det sanselighet og en karakter må vi formgi riktige sykehus, skoler, holdeplasser og så videre, og utvise respekt for mennesker. Å kunne svare på spørsmålet «hva gjør det bygget med mennesker» er et kjempestort ansvar som arkitektene har.

Skandinaviske muligheter

Uttrykk som «Scandinavian Design» og «Nordic Modernism» har blitt internasjonale begreper satt på den mest eksportvennlige designen og arkitekturen fra vår del av verden. Den nye riksarkitektens rolle er dog ikke primært som spydspiss mot det internasjonale markedet, men Bjarnegård håper at Sverige og Skandinavia kan bli et modig forbilde innen arkitektur, og at verden vil komme å se på hva vi gjør. 

Et savn har hun allerede bitt seg merke i: Mangel på kollegaer i nabolandene. «Hvem skal jeg ringe til i Norge?» spør hun med en liten latter i stemmen. Det bør kanskje legges til at Bjarnegård ble utnevnt til «årets kollega» av Sveriges Arkitekter i 2014.

– Det skandinaviske samarbeidet er veldig viktig, så det hadde vært gøy om Norge fikk en riksarkitekt så vi kunne ha jobbet sammen. Sverige, Norge, Danmark og Finland er både like og ulike, noe som gjør det spennende å lære av hverandre. I dag finnes det mange sterke arkitektstemmer i Norge, og det bygges veldig mange flotte hus og steder. Norge har utmerket seg som et spennende arkitekturland de seneste årene, mens Danmark lenge har vært et land som setter arkitekturen høyt. Sverige har mange ting å lære fra landene rundt, og med ganske like forutsetninger er det ekstra spennende å se mulighetene. Riksarkitekt-rollen handler om en tydelig nasjonal struktur i arkitekturfeltet, og den kan fungere i flere land.

– Det er kanskje urettferdig å spørre deg etter kun åtte uker i jobben, men har Sverige fått en god arkitekturpolitikk nå?

– Ja! Vi har en god arkitekturpolitikk fordi det er en ambisiøs arkitekturpolitikk. Styrken er at den forklarer hvorfor arkitektur er viktig, om hvorfor og hvordan arkitekturen påvirker oss mennesker i et formet livsmiljø. Arkitekturen kan anvendes som et kraftfullt verktøy nå, og det er en politikk som gjør at arkitektur blir interessant for flere enn bare arkitektene.