Arkitektnytt

Innen 19. august hadde kun Senterpartiet svart på spørsmålene i henvendelsen. I tillegg opplyser Kristelig Folkeparti at det ”i utgangspunktet svarer ja på alle spørsmålene”, til tross for at de ikke har vært drøftet ”i noen av våre besluttende organer”.

Både Høyre og Fremskrittspartiet hadde forvekslet NAL-enqueten med Arkitektnytts tidligere fire spørsmål til opposisjonspartiene (se ”Programfestet arkitekturpolitikk” i Arkitektnytt 06/09); Høyre sendte sine svar på nytt, og Fremskrittspartiet – som den gang ikke hadde reagert innen Arkitektnytt gikk i trykken – mente at ”det må ha vært en glipp” og besvarte spørsmålene.

– Så langt har kun noen få av partiene vi henvendte oss til svart, men dette er spørsmål som har stor interesse for våre medlemmer. Derfor forventer jeg at de øvrige partiene også gir tilbakemelding før valget, sier NALs president, Kjersti Nerseth.

Miljøpartiet De Grønne har på eget initiativ besvart henvendelsen ”ettersom vi har blitt et landsdekkende parti”. De sa seg enig i NALs synspunkter, og sier: ”Flott at dere har denne undersøkelsen blant politiske partier.”

Spørsmålene til NAL var detaljerte og dekket et bredt felt; fra bærekraft og arkitekturkvalitet via formidling av kunnskap om de fysiske omgivelser, hensyn til barn og eldre, samt forvaltning av bygge- og plansaker, til opplæring i stedsutvikling for politikere og kommuneansatte.

Arkitekturkurs for politikere

Blant Senterpartiets erklæringer var større kvalitet i boligområdenes uterom, en byggebransje med fokus på bærekraft og miljø, satsing på informasjon om arkitekturens og stedsutviklingens betydning, samt økt bygging av barnehager, omsorgsboliger og sykehjem. Partiet støttet også NALs idé om skolering i arkitekturforståelse av politikere og ansatte i den offentlige forvaltningen.

FrP opplyste at partiet ikke sier noe spesifikt om arkitektur og byutvikling i sitt program. ”Fremskrittspartiet mener politikere i minst mulig grad skal blande seg bort i hva som er god og dårlig arkitektur. Fremskrittspartiets politikk er altså at politikere og byråkrater ikke skal mene så mye om dette temaet, men heller legge til rette for at de med faglig bakgrunn kan ta avgjørelser i samarbeid med utbyggere og andre.”

Om lovverket heter det: ”FrP vil liberalisere plan- og bygningsloven for å åpne for mer spennende og kreativ arkitektur. Dagens regelverk hindrer nyskaping og nytenking.” Private må få lov til å bygge ”synlige signalbygg som gir byer og tettsteder en identitet”, mener Fremskrittspartiet.

NALs arkitekturpolitiske ambisjoner

FrP hevder videre at partiet vil fremme gode fysiske omgivelser ved å ”sette arkitektur på dagsorden. Vi har tidligere bedt om å få en arkitekturmelding, uten at vi har fått det. Arkitektur er et forsømt område innen kultursektoren.” Til slutt svarte Fremskrittspartiet at man må bruke ”norske arkitekter i større grad, og ikke da bare de som er store”.

Snart får FrP og de andre opposisjonspartiene en arkitekturmelding å ta stilling til: 27. august legges regjeringens handlingsplan for ny norsk arkitekturpolitikk fram under Fehnsymposiet på Domkirkeodden i Hamar. Dagen innledes med president Kjersti Nerseths foredrag ”Norske arkitekters ambisjoner – NALs strategiske program”.

For mer informasjon om NALs spørsmål til de politiske partiene se www.arkitektur.no