Nyheter
Har du hørt om Margarete Schütte-Lihotzky?
De fleste har vel nå hørt om Mies og Corbu og hva de drev med. Men hvem i all verden har hørt om Margarete Schütte-Lihotzky?
5. april 2005
Ikke jeg, i hvert fall, ikke før jeg rent tilfeldig støtte på beskrivelser av hennes fascinerende livsløp på nettet.
Margarete Lihotzky ble født i det borgerlige Wien 1897. I året for keiserrikets sammenbrudd, 1919, ble hun utdannet som den første østerrikske kvinnelige arkitekt. Allerede under studietiden utmerket hun seg, ikke bare i arkitektkonkurranser, men også gjennom et sterkt sosialt engasjement. Denne kombinasjon gav henne i mellomkrigstidens turbulente begivenheter en plass blant Wiens nye radikale arkitekter, senere også Frankfurts. Hun tegnet arbeiderboliger, skoler og barnehager. Hun revolusjonerte den kvinnelige arbeidsplass og skapte forbildet for vår tids moderne kjøkken.
I 1930 dro hun sammen med andre tyske avantgarde-arkitekter til Russland. Der deltok hun i varierte oppdrag, fra planer for nye russiske industribyer til utforming av barnemøbler. Samtidig reiste hun og opprettet internasjonale forbindelser til Kina og Japan. Syv år senere fant hun forholdene i Russland vanskelige, i Østerrike utålelige, og etter emigrasjonsforsøk til Paris og London, oppnådde hun og ektemannen gunstige arbeidsforhold i Istanbul. I det internasjonale miljøet møtte hun en annen antifascistisk østerriksk arkitekt, Herbert Eichholzer, og melte seg inn i det kommunistiske parti.
Hun forlot i 1940 trygge forhold i Tyrkia og dro til Østerrike for å opprette forbindelse mellom landets motstandsbevegelse og utlandet. Forrådt, ble hun raskt arrestert og satt i fangenskap til krigens slutt.
I etterkrigstidens vestlige verden var kommunister uønsket, og det førte til isolasjon av denne erfarne og dyktige arkitekt. Margarete Schütte-Lihotzky, også et aktivt medlem av CIAM, måtte finne internasjonale arbeidsoppgaver, først og fremst i den østlige sfære – Bulgaria, Øst-Tyskland, Cuba, Kina – men stordelen ble av teoretisk art. Uteblivelsen av oppdrag og anerkjennelse stoppet ikke hennes utrettelige engasjement for kvinner, barn og sosial rettferdighet, hvor hun stadig agiterte på barrikadene.
Tidens politiske forandring fant det til slutt passende å overdrysse denne ustoppelige dame med hedersbevisninger, ærestitler og medaljer, interessant kanskje er en av begrunnelsene: «for å ha muliggjort en bedret hverdag for folk flest».
Hun gjennomlevet mer enn hele det 20. århundre og døde i Wien år 2000.
Hvorfor har jeg ikke hørt om Margarete Schütte-Lihotzky før? Hvorfor har jeg isteden latt meg imponere av glansede bilder med fasader av menn med kanskje mer tvilsom karakter? Har jeg vært for snever i mitt informasjonsvalg? Eller kan jeg fortsette å skylde på tidsånden?
Kanskje det bare er det lange, vanskelige navnet. Kanskje hun for eksempel skulle tatt navnet Die Da Hinten – hun der bak.
Nå har du også hørt om Margarete Schütte-Lihotzky.
Margarete Lihotzky ble født i det borgerlige Wien 1897. I året for keiserrikets sammenbrudd, 1919, ble hun utdannet som den første østerrikske kvinnelige arkitekt. Allerede under studietiden utmerket hun seg, ikke bare i arkitektkonkurranser, men også gjennom et sterkt sosialt engasjement. Denne kombinasjon gav henne i mellomkrigstidens turbulente begivenheter en plass blant Wiens nye radikale arkitekter, senere også Frankfurts. Hun tegnet arbeiderboliger, skoler og barnehager. Hun revolusjonerte den kvinnelige arbeidsplass og skapte forbildet for vår tids moderne kjøkken.
I 1930 dro hun sammen med andre tyske avantgarde-arkitekter til Russland. Der deltok hun i varierte oppdrag, fra planer for nye russiske industribyer til utforming av barnemøbler. Samtidig reiste hun og opprettet internasjonale forbindelser til Kina og Japan. Syv år senere fant hun forholdene i Russland vanskelige, i Østerrike utålelige, og etter emigrasjonsforsøk til Paris og London, oppnådde hun og ektemannen gunstige arbeidsforhold i Istanbul. I det internasjonale miljøet møtte hun en annen antifascistisk østerriksk arkitekt, Herbert Eichholzer, og melte seg inn i det kommunistiske parti.
Hun forlot i 1940 trygge forhold i Tyrkia og dro til Østerrike for å opprette forbindelse mellom landets motstandsbevegelse og utlandet. Forrådt, ble hun raskt arrestert og satt i fangenskap til krigens slutt.
I etterkrigstidens vestlige verden var kommunister uønsket, og det førte til isolasjon av denne erfarne og dyktige arkitekt. Margarete Schütte-Lihotzky, også et aktivt medlem av CIAM, måtte finne internasjonale arbeidsoppgaver, først og fremst i den østlige sfære – Bulgaria, Øst-Tyskland, Cuba, Kina – men stordelen ble av teoretisk art. Uteblivelsen av oppdrag og anerkjennelse stoppet ikke hennes utrettelige engasjement for kvinner, barn og sosial rettferdighet, hvor hun stadig agiterte på barrikadene.
Tidens politiske forandring fant det til slutt passende å overdrysse denne ustoppelige dame med hedersbevisninger, ærestitler og medaljer, interessant kanskje er en av begrunnelsene: «for å ha muliggjort en bedret hverdag for folk flest».
Hun gjennomlevet mer enn hele det 20. århundre og døde i Wien år 2000.
Hvorfor har jeg ikke hørt om Margarete Schütte-Lihotzky før? Hvorfor har jeg isteden latt meg imponere av glansede bilder med fasader av menn med kanskje mer tvilsom karakter? Har jeg vært for snever i mitt informasjonsvalg? Eller kan jeg fortsette å skylde på tidsånden?
Kanskje det bare er det lange, vanskelige navnet. Kanskje hun for eksempel skulle tatt navnet Die Da Hinten – hun der bak.
Nå har du også hørt om Margarete Schütte-Lihotzky.