Nyheter
Har du eller ditt kontor deltatt i prosjektering av broer?
Vi trenger din hjelp til å få best mulig oversikt over hvilke norske broer som er tegnet av arkitekter!
15. november 2007
Det skal igangsettes et FoU-prosjekt om broer kalt «Brodesign. Broer som arkitektur – en konsekvensstudie av endrete roller i broprosjekteringen».
Bakgrunnen er at i de siste 15–20 år har rollefordelingen ved prosjektering av en rekke broer endret seg markant. Fra å være en ingeniørstyrt aktivitet med arkitekten som eventuell rådgiver, har arkitektene i denne perioden i stadig større omfang tatt på seg rollen som formgiver av konsepter og prosjekter, og dermed i en viss grad henvist brokonstruktøren til en konsulentrolle med ansvar for å sikre bæreevnen i broen som et kraftsystem, samt forestå gjennomføring og oppfølging av byggingen. Det er flere grunner til denne utviklingen: Det stilles større krav til broestetikk enn tidligere, og flere broer blir prosjektert og utvalgt etter arkitektkonkurranse. Dette er i tråd med en generell samfunnsutvikling der design og estetikk har kommet langt mer i fokus. Ett moment er også at ingeniørutdannelsen over lang tid har skiftet karakter, mot en utdannelse som gir mindre helhetsperspektiv og mer oppmerksomhet på detaljerte, datastyrte beregninger. Det er derfor all grunn til å tro at forskyvningene mellom profesjonene som er involvert i brodesign, endrer ikke bare sluttresultatet, men også selve prosjekteringsprosessen.
Dette er spørsmål som søkes besvart:
• Finnes det tydelige ulikheter mellom arkitektens og ingeniørens tilnærmingsmåter til broer og brodesign?
• Når er eventuelle ulikheter viktige?
• Hva kan arkitekten tilby?
• Hvilke forskjellige broaspekter vektlegges, og influerer mest på resultatet?
• Gir forskjellene seg utslag i ulike prosjekteringsprosesser? Hvordan utvikles prosjektene?
• Hvordan tas beslutninger?
• Hvordan/hvorfor oppstår nyvinninger/nye løsninger?
• Hvilke konsekvenser får ulikhetene for sluttresultatet (samfunnsengasjement, opplevelse, bygging, bruk, vedlikehold, kostnader)?
• Hvordan vurderer samfunnet (lokal-, stor-) viktigheten av broer som byggverk og landskapsinngrep?
Vevd inn i dette kommer spørsmålene om forskjeller mellom:
• broer med korte og lange spenn
• gangbroer og veibroer
• broer i by og landskap
Prosjektet tenkes utført ved studier av en rekke «cases», både i form av broprosjekter og av broprosjekteringskontorer. Prosjektet ledes av Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo, i samarbeid med sentrale aktører sammensatt i en styrings- og arbeidsgruppe, og er støttet finansielt av Statens Vegvesen.
Vennligst ta kontakt med:
Bjørn N. Sandaker, AHO
bjoern.sandaker@aho.no
Bakgrunnen er at i de siste 15–20 år har rollefordelingen ved prosjektering av en rekke broer endret seg markant. Fra å være en ingeniørstyrt aktivitet med arkitekten som eventuell rådgiver, har arkitektene i denne perioden i stadig større omfang tatt på seg rollen som formgiver av konsepter og prosjekter, og dermed i en viss grad henvist brokonstruktøren til en konsulentrolle med ansvar for å sikre bæreevnen i broen som et kraftsystem, samt forestå gjennomføring og oppfølging av byggingen. Det er flere grunner til denne utviklingen: Det stilles større krav til broestetikk enn tidligere, og flere broer blir prosjektert og utvalgt etter arkitektkonkurranse. Dette er i tråd med en generell samfunnsutvikling der design og estetikk har kommet langt mer i fokus. Ett moment er også at ingeniørutdannelsen over lang tid har skiftet karakter, mot en utdannelse som gir mindre helhetsperspektiv og mer oppmerksomhet på detaljerte, datastyrte beregninger. Det er derfor all grunn til å tro at forskyvningene mellom profesjonene som er involvert i brodesign, endrer ikke bare sluttresultatet, men også selve prosjekteringsprosessen.
Dette er spørsmål som søkes besvart:
• Finnes det tydelige ulikheter mellom arkitektens og ingeniørens tilnærmingsmåter til broer og brodesign?
• Når er eventuelle ulikheter viktige?
• Hva kan arkitekten tilby?
• Hvilke forskjellige broaspekter vektlegges, og influerer mest på resultatet?
• Gir forskjellene seg utslag i ulike prosjekteringsprosesser? Hvordan utvikles prosjektene?
• Hvordan tas beslutninger?
• Hvordan/hvorfor oppstår nyvinninger/nye løsninger?
• Hvilke konsekvenser får ulikhetene for sluttresultatet (samfunnsengasjement, opplevelse, bygging, bruk, vedlikehold, kostnader)?
• Hvordan vurderer samfunnet (lokal-, stor-) viktigheten av broer som byggverk og landskapsinngrep?
Vevd inn i dette kommer spørsmålene om forskjeller mellom:
• broer med korte og lange spenn
• gangbroer og veibroer
• broer i by og landskap
Prosjektet tenkes utført ved studier av en rekke «cases», både i form av broprosjekter og av broprosjekteringskontorer. Prosjektet ledes av Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo, i samarbeid med sentrale aktører sammensatt i en styrings- og arbeidsgruppe, og er støttet finansielt av Statens Vegvesen.
Vennligst ta kontakt med:
Bjørn N. Sandaker, AHO
bjoern.sandaker@aho.no