Hapå og himmel over Hamar
– Hamar er byen, sier HAF-leder Katrine Aursand og ønsker velkommen til Arkitekturdagen 2004 i den mellomstore innlandsbyen ved Mjøsa.
Hamar har kjente byggverk som Storhamarlåven, Villa Riise, Vernebygget og OL-anleggene, men hva slags by er egentlig Hamar?
Størst ved Mjøsa
Katrine Aursand hadde beskrevet seg selv som lita og lys med briller, kledd i svart, da vi gjorde avtale over telefon, og svarte for signalementet der hun stod og ventet på meg i den gamle stasjonshallen på Hamar.
Vi drog ut til arkitektkontoret hennes i Østbyen, i Norrøna skofabrikks gamle lokaler, hvor Aursand og Spangen AS flyttet inn i november 2000. Hun la et par kart utover bordet og serverte meg kaffe.
– Av de tre byene ved Mjøsa, er det Hamar som er byen. Hamar har klarere kvartalbebyggelse og noe høyere hus enn Lillehammer og Gjøvik, og dessuten er Hamar størst, sa hun.
Jeg ville vite hvor stor byen var, mer nøyaktig, og hun slo opp i ei bok, som fortalte at Hamar har nærmere 29 000 innbyggere, Lillehammer nærmere 20 000 og Gjøvik rundt 17 000.
– Hamar er ikke en stor by, og heller ikke en liten by, men en mellomstor by, i likhet med de fleste norske byer, sa hun og poengterte at Arkitekturdagen 2004 derfor har bred aktualitet.
Hun skisserte byens hovedutfordringer for meg i korte trekk. Det tok et par timer. Forbedret kommunikasjon utad og innad er et punkt på lokalforeningens agenda. Jeg fikk det demonstrert.
Hun lærte meg også litt om arkitektlivet i Hedmark og Oppland. HAF satser nå på færre og større samlinger, gjerne med overnatting, grunnet avstandene. Bærekraftsamlingen på Lillehammer i mars var svært vellykket. Seksti arkitekter deltok, over halvparten av HAFs medlemmer.
Aursand vil at arkitektene skal vise fram sine bygg for kollegaer, når de samles. Dette er viktig for å bygge opp selvfølelsen.
– Det finnes skikkelige arkitekter over hele landet, som gjør en kjempejobb. Det må vi få fram. Lokalforeningene må bli mer synlige, også gjennom medlemmenes verker, fordi de faktisk får til noe!
Sa hun med spesielle forhåpninger til Byggekunsts nye profil.
På vei ut
Så kunne ekspedisjonen gjennom byens jungel ta til. Hun kjørte meg ut til Espern, det nedlagte fabrikkområdet sør for jernbanestasjonen.
Industrien flytter ut fra Hamar sentrum, også fra Espern, men til gjengjeld flytter Arkitekturdagen inn – på kvelden 17. september – og bringer kulturliv til de gamle fabrikklokaler. Da kan arkitektene endelig, med en hel dags faglig alibi bak seg, løsne på jakker og sløyfer.
Vi fulgte Strandgata vestover forbi stasjonen. Her stuker trafikken seg ofte. Går det an å rette på det? Strandgata er ikke noen gjennomfartsåre. Finnes det alternativer til privatbilismen og parkeringsproblemene?
Hva med trafikken til Gardermoen? Skal man bygge fire-felts motorvei eller to-felts jernbane? Det står om samfunnsprioriteringer.
Vi stanset ved Nestlé, den eneste store fabrikken som ennå er i drift i Hamar sentrum. Her produseres blant annet det berømte hapå-pålegget.
Et stykke lenger ut fant vi varehuset Maxi, reist på den gamle slakteritomta. Jeg ville ha et bilde av en smilende HAF-leder i varehuset med hapå-glass i hånda, men der gikk grensa. Foto-safarien gikk i det hele tatt skitt. Synd, siden meningen var å lage en visuell reportasje med HAF-lederen i bysituasjoner. Men fotografen hadde ikke funnet stedene og kameravinklene på forhånd. Det nytter lite å utplassere staffasjen og så håpe at hovedobjektet innfinner seg av seg selv i bakgrunnen.
Maxi kjøpesenter ligger på vestkanten, CC på østkanten av Hamar. De to drenerer mye av handelen bort fra sentrum. Hvordan hindre at kvartalene i sentrum blir liggende øde? Er bygging av sentrale varehus redningen? Kan de små kvartalene utnyttes til det, eller annet nytt.
Problemstillingen har gyldighet for mange byer, og det kan søkes generelle og spesielle svar. Hamar ligger ved Mjøsa og har strandsonen som rekreasjonsområde, som en spesiell kvalitet å bygge videre på. Det finnes en ekspansiv strandsoneplan med mye grønt. Ved forsert bygging i området kan sentrum få en ny konkurrent.
På vei inn
Vi drog tilbake til byen og stanset ved Stortorget, hvor jeg fotograferte Aursand i torghandel. Byen har ellers fått gågate. Er redningen for sentrum å gjøre Hamar til en kafé-by med en håndfull trivelige in-steder?
Det foreligger planer om å opprette et innlands-universitet i Hamar, som allerede har lærerhøgskole og tradisjoner som skoleby. Slakteriet er flyttet ut, men byens forskningsmiljøer innenfor genforedling holder høyt internasjonalt nivå. Det arbeides for å samlokalisere forskningsmiljøene vegg i vegg med høgskolen. Byen har trekompetanse gjennom Moelven og støperitradisjoner for framstilling av spesialprodukter innen metall. På kulturfronten er Kunstbanken Hedmark Kunstsenter med sitt galleri et godt bidrag.
Jeg anbrakte Katrine Aursand i et festlig gatemøbel for fotografering. Deretter vandret jeg rundt på egen hånd og knipset. På jernbanestasjonen så jeg igjennom den digitale fangsten. Det meste var ubrukelig. Jeg måtte begynne på en ny runde.
Himmelen over Hamar
Etter ei stund endte jeg opp ved gatemøblene på nytt. Jeg trengte navnet på kunstneren bak de røde stolene.
Noe var i gjære på den store åpne plassen. Jeg henvendte meg til ei dame som stod der. Hun ønsket meg hjertelig velkommen og var glad for at Arkitektnytt ville dekke åpningen av Fougner Lundhs plass. Jeg sa at jeg ikke skulle skrive om plassen. Jeg hadde snakket med en arkitekt, og måtte rekke toget til Oslo. Jeg skulle bare vite hvem som hadde utformet de røde stolene.
Det visste hun ikke. De var bare midlertidig plassert der. De skulle brukes til en performance. Knut Wold, som hadde lagd steinskulpturen på plassen, visste det heller ikke. Jeg fikk spørre i Kunstbanken rundt hjørnet.
Der sa de at kunstneren var Gijs Bakker fra Nederland, og gav meg en liten katalog. Jeg takket og fortalte at jeg kom tilbake til Kunstbanken under avslutningen av Arkitekturdagen lørdag 18. september.
Ute igjen hørte jeg hornmusikk fra Fougner Lundhs plass. Jeg løp opp for å ta et par bilder. Og så ble jeg der litt lenger da. Jeg måtte jo få med meg performance-innslaget. Siden arkitektkontoret Anderssen+Fremming AS hadde utformet plassen, holdt sivilarkitekt MNAL Steinar Anderssen tale. Plassen ligger mellom Hamar Tinghus, Rådhuset og Statens Hus, og blir også kalt Forvaltningstorget. På folkemunne er plassen døpt Den himmelske freds plass, sa ordfører Einar Busterud. Han gjorde oppmerksom på at hedmarkinger har sterk angst for åpne plasser, hvor de kan risikere å bli sett. Og så var det leikarring.
Jeg fant ikke Manhattan eller dramatiske storbysituasjoner i Hamar, men jeg fant noen mindre og roligere gater, mange biler og en lett antrukket Runa Rebne i innsmigrende ballett til innsmigrende rytmer på steinen til Knut Wold, mot Snøhettas rådhus og Hamars himmel.
