Arkitektnytt

Handlingsplanen skal foreligge i løpet av sommeren 2009. Der skal regjeringen, ifølge statssekretæren, se på hvordan man kan heve kvaliteten på arkitektur og våre bygde omgivelser.

– Mål én er helhetlig tenkning rundt arkitektur, sier Harsvik til Arkitektnytt. – I dag er det mye fragmentert tenkning i by- og stedsutvikling. Vi reflekterer ikke godt nok over hva arkitekturen har å si. Hvordan vi har det rundt oss påvirker hvordan et samfunn blir.

Estetikk
Under verkstedet på DogA 4. mars trakk kulturminister Trond Giske fram at det allerede skjer en del på arkitekturfeltet fra statens side. En viktig hendelse var, ifølge han, innføringen av estetikk inn i plan- og bygningsloven.

Harsvik trekker fram bevisstheten rundt signalbygg.

– Det har blitt fokus på signalbygg særlig etter operaen ble bygget. Et bygg bør være noe man kan være stolt over, og det har gitt økt bevissthet rundt arkitekturpolitikk.

Hverdagsbyggeri
Kulturdepartementet, som er koordinator i regjeringen for arbeidet med arkitekturpolitikk, understreker likevel at arkitektur også handler om hverdagsbyggeri.

Wegard Harsvik reflekterte over dette da han var to år i helsedepartementet.

– Vi må stille oss spørsmålet ”Hvordan bygger vi sykehjem?”. En stor del av dem som legges inn på sykehjem har demens. Det er derfor viktig med trygghet. Det er ikke nok å bygge billigst mulig, teknisk riktig og sikre rene rom. Mennesker trenger gode plasser å bo.

Kompetanseheving i småkommuner
Harsvik legger fram et viktig i problem i den sammenheng; manglende kompetanse.

– I mange småkommuner sitter det noen og skal godkjenne kommunedelplaner de ikke har kompetanse til å vedta. Kommunene har rett og slett ikke råd til kompetansebygging. De 100 minste kommunene i Norge står kun for 5% av kommunesektoren.

Et virkemiddel, ifølge statssekretæren, er å bruke såkalte kompetansebrønner på lokalnivå.

– Vi må øke kompetansen og gjøre den tilgjengelig. Vi må ha dialog med lokale myndigheter, slik vi hadde på 90-tallet i den omfattende runden med bensinstasjoner og dagligvarebutikker.

Har koordineringsansvar, ikke virkemidlene
For å klare å gjennomføre en sektorovergripende arkitekturpolitikk har Kulturdepartementet innsett at man trenger å støtte seg på eksterne fagmiljø og tangerende departementer.

– Vi har nå startet en lang prosess, og verkstedet på onsdag er en del av det. Vi ønsker en løpende dialog med NAL, andre organisasjoner og enkeltpersoner. Med hjelp fra dem vil vi gå fra det visjonære til det operative, forklarer statssekretæren.

Statssekretæren understreker at kulturdepartementet ikke har verktøyene for å gjennomføre målsettingen, men at de står for det helhetlige koordinerende ansvaret. Virkemidlene ligger i de andre departementene.

– Ikke bare ord
Den danske handlingsplanen ”Rammer for liv – rammer for vækst” er et forbilde for det norske dokumentet om arkitekturpolitikk.

– Danskene kan lære oss noe om de overordnete tilnærmingen; at det ikke er bare signalbygg, men også hverdagsbyggeri er viktig. Jeg synes også de har vært flinke om bærekraft.

Departementet har nettopp vært på studietur i Danmark. Harsvik synes det er viktig å trekke fram at danskene allerede har hatt en ettårsevaluering av handlingsplanen.

– Det er fint å vite at vi står på skuldrene til noen, og ikke på bar bakke. Det er spennende at de allerede har hatt en stor evalueringskonferanse. Det viktige er at det er konkrete tiltak og ikke bare ord.

Regjeringen oppfordrer fagmiljøene til å komme med innspill rundt ny arkitekturpolitisk handlingsplan innen 10.mars. Les mer her