Nyheter
Hamsunsenteret kommer
Hamsunsenteret har levd sitt eget liv som skisseprosjekt i trykte medier i 11 år. Nå synes det klart at det kan stå ferdig til Knut Hamsuns 150-årsdag 4. august 2009. Norskættede Steven Holl er arkitekt.
11. april 2007
Nordland fylkeskommune vedtok 1. mars å garantere for hele den regionale finansiering av Hamsunsenteret. Det forventes at dette utløser de statlige midler, som er holdt tilbake i påvente av at den øvrige finansiering kommer på plass. Vedtaket ble feiret med fakler og fyrverkeri på Hamarøy, fortalte ordfører i kommunen, Jan-Folke Sandnes, på et seminar i Fritt Ords lokaler i Oslo 5. mars.
– Nødvendig å bryte sirkelen
En av de gladeste innlederne under møtet i Oslo var Heidi Kristin Sæthre, fylkesråd for kultur og miljø i Nordland. Hun viste til det politiske arbeidet med å ta opp igjen saken og få reist senteret etter de tegninger som forelå fra Steven Holls hånd, og som hun kalte fantastiske. Fylkesrådet, som tiltrådte i 2003, gjorde denne saken til en prioritert oppgave, og nå lyktes de, fastslo hun med stolthet.
Hamsunsenterets budsjett er på 80,8 millioner kroner, hvorav Hamarøy kommune skal betale 7 millioner, Nordland fylkeskommune 21 millioner, staten 32 millioner og sponsorer 20,8 millioner. Den statlige bevilgning ligger inne i Kulturdepartementets langtidsplan for nasjonale kulturbygg, men det har vist seg vanskelig å samle nok sponsorsstøtte så lenge staten ikke ville garantere sin del.
– Det var nødvendig å bryte sirkelen, forklarte fylkesråd Sæthre. Derfor vedtaket om å garantere for de manglende beløp.
Sæthre presenterte de sponsorer som har tegnet seg: Fritt Ord (4 mill.), DnB Nor (3 mill.), Sparebanken Nord-Norge (1 mill.), Innovasjonsprogram Salten (1 mill.), Nord-Salten Kraftlag (0,5 mill.), Salten Kraftsamband (0,5 mill.) og Kuldeep Singh, Oppeid landhandel (0,1 mill.), til sammen 10,1 millioner kroner.
– Vi forutsetter at regjeringen bekrefter sitt løfte og bevilger sin del, sa fylkesråden og viste til at forslaget til statsbudsjett for 2008 legges fram i oktober. Er senteret med der, kan grunnarbeidet starte opp allerede høsten 2007.
«Den hårete fyren»
Hovedgjesten på møtet i Oslo var arkitekt Steven Holl, som ble introdusert av sin norske samarbeidspartner Erik Langdalen i LY arkitekter as.
Den amerikanske arkitekten kjente seg litt forvirret etter nettopp å ha landet med fly fra New York, men uttrykte sin glede over at Hamsunsenteret, som hans kone kalte «the hairy guy», nå endelig ser ut til å bli realisert.
– Prosjektet er allerede godt kjent blant arkitekter, fortalte han, og opplyste at det ble tildelt Progressive Architecture Award i 1996, og er innkjøpt av Museum of Modern Art i New York, og det verserer mange historier om det. Han likte godt den om de tre japanske arkitektstudenter som kom reisende med ferja fra Bodø til Hamarøy og lurte på hvor det lå, i hvilken retning...
– Bygningen er virkelig blitt berømt i USA. Den har allerede oppnådd å bli en kulturell realitet, nesten som en diktet person, sa arkitekten og assosierte til Hamsuns sammensatte skikkelser, som beveger seg i loops. Det var helt passende å vente i elleve år mens bygningen vandret.
Et helt spesielt tilfelle
Steven Holl ble i 1994 invitert av Hamsunsenteret AS, et aksjeselskap eid av Hamarøy kommune og Nordland fylkeskommune, til å skissere bygget. Og han forsikret møtelyden i Oslo om at Hamsunsenteret alltid har vært et veldig spesielt prosjekt for ham. Det bringer ham tilbake til hjemstedsgrunnen. Han fortalte at han hadde en bestefar fra Tønsberg og en far på 87 år som heiser det norske flagget 4. juli i Amerika, og en norsk fetter der i salen som kunne bekrefte at alt var sant.
Holl leste alt han fikk fatt på da han startet arbeidet med formidlingssenteret, og Sult, Mysterier, Pan og Victoria er hans favorittbøker. De er bygd inn i senteret. Og han har gått omkring med tom fiolinkasse, som Nagel i Mysterier, med utkastet til kafémøbler for Kiasma-museet oppi. Nagel hadde papir og skrivesaker samt skittentøy i sin kasse. Dessverre fikk han ikke kjøpt seg gul dress.
– Bygningen er tenkt som en analogi på usynlige krefter, og som en analogi på Hamsuns tidlige romaner, sa arkitekten og forklarte at bygningskroppen består av et betongskall, kledd med hud av svarttjæret tre, som i stavkirkene, og med høyt gress på toppen (i form av fiberoptiske staver), et uskyldig trekk som ble veldig lagt merke til gjennom publiseringen. Flere små ting som vinduer og verandaer gir referanser til romanene.
Konseptet fra 1996 (se Byggekunst 07/96) er ikke mye endret, men senteret er flyttet fra Hamsuns barndomshjem i Hamsund til Presteid, like ved kommunesenteret Oppeid, og programmet er utvidet med et frittliggende auditorium, til erstatning for det lille som først var presset inn i senterets 1. etasje.
– Det var noe vi virkelig likte, for jeg følte hele tida at bygningen var for liten, det var et veldig lurt tillegg, kommenterte Holl, og la til at han fulgte budsjett og derfor hadde utformet auditoriet på en enkel måte, ikke for artikulert. Det skal kunne brukes til konserter, opplesninger og ulike seremonier, som et kommunesenter.
– Hamsun er i vinden i USA, og senteret er nå bare blitt enda viktigere å bygge. Designen er ikke gammel, forsikret Holl og føyde til at å bygge et slikt formidlingssenter, er noe helt annet enn å kalle opp ei gate etter forfatteren.
– Skal destabilisere
Flere andre fagfolk bidrog til å løfte seminaret i Fritt Ords lokaler til en hel liten Hamsun-markering. Der var skuespiller Henny Moan, forfatter Thorvald Steen og Hamsun-forskerne Nils Magne Knutsen og Britt Andersen.
Møtet ble annonsert som første trinn i en serie seminarer i den grundige planlegging av de utstillingene som skal fylle bygningskroppen, og utviklingen av institusjonen. Nye ideer kan få innflytelse på detaljer i byggets utforming, som vindusplasseringer.
– Er det noe museer trenger, er det veggplass, kommenterte Steven Holl. Han har tegnet museer og utstillingslokaler før, og vet hva det dreier seg om. Lysvinklene må også detaljstuderes som ledd i den videre prosjektering, fikk vi vite.
– Hamsunsenteret skal være et senter for kommunikasjon, preget av åpenhet og rom for å tenke sammen, sa Nordlands fylkeskultursjef Aaslaug Vaa, som har en vesentlig del av æren for å ha brakt Steven Holl inn i prosjektet (blant annet gjennom flittig bruk av NALs bibliotek for å finne den rette kandidaten). Vaa orienterte nærmere om hva de besøkende – kanskje 20 000 i året – kan komme til å finne i det spesielle huset i kommunen med under
2 000 innbyggere.
– I tråd med Knut Hamsuns diktning og Steven Holls arkitektur skal utstillingen overraske og bryte med folks forventninger, utfordre og destabilisere gitte forestillinger, og synliggjøre sin egen iscenesettelse, sa hun.
Utstillingene over fem etasjer er planlagt i tre deler, hvor én blir om Hamsuns liv og virke, hans biografi sett i historisk perspektiv, én om hans verker med handling, skikkelser og språklige virkemidler, og én om fortolkningens problem, som den kanskje viktigste og største utfordringen.
– Hamsun-forskningen er mangfoldig, motsetningsfull og til dels kontroversiell, påpekte fylkeskultursjefen.
– Lesningene varierer fra hyllest til politisk fordømmelse, og ingen av disse posisjonene skal utelukkes i det nye senteret. Det skal ikke formidle noen autoritativ versjon av historien om Hamsun, forsikret hun.
– Nødvendig å bryte sirkelen
En av de gladeste innlederne under møtet i Oslo var Heidi Kristin Sæthre, fylkesråd for kultur og miljø i Nordland. Hun viste til det politiske arbeidet med å ta opp igjen saken og få reist senteret etter de tegninger som forelå fra Steven Holls hånd, og som hun kalte fantastiske. Fylkesrådet, som tiltrådte i 2003, gjorde denne saken til en prioritert oppgave, og nå lyktes de, fastslo hun med stolthet.
Hamsunsenterets budsjett er på 80,8 millioner kroner, hvorav Hamarøy kommune skal betale 7 millioner, Nordland fylkeskommune 21 millioner, staten 32 millioner og sponsorer 20,8 millioner. Den statlige bevilgning ligger inne i Kulturdepartementets langtidsplan for nasjonale kulturbygg, men det har vist seg vanskelig å samle nok sponsorsstøtte så lenge staten ikke ville garantere sin del.
– Det var nødvendig å bryte sirkelen, forklarte fylkesråd Sæthre. Derfor vedtaket om å garantere for de manglende beløp.
Sæthre presenterte de sponsorer som har tegnet seg: Fritt Ord (4 mill.), DnB Nor (3 mill.), Sparebanken Nord-Norge (1 mill.), Innovasjonsprogram Salten (1 mill.), Nord-Salten Kraftlag (0,5 mill.), Salten Kraftsamband (0,5 mill.) og Kuldeep Singh, Oppeid landhandel (0,1 mill.), til sammen 10,1 millioner kroner.
– Vi forutsetter at regjeringen bekrefter sitt løfte og bevilger sin del, sa fylkesråden og viste til at forslaget til statsbudsjett for 2008 legges fram i oktober. Er senteret med der, kan grunnarbeidet starte opp allerede høsten 2007.
«Den hårete fyren»
Hovedgjesten på møtet i Oslo var arkitekt Steven Holl, som ble introdusert av sin norske samarbeidspartner Erik Langdalen i LY arkitekter as.
Den amerikanske arkitekten kjente seg litt forvirret etter nettopp å ha landet med fly fra New York, men uttrykte sin glede over at Hamsunsenteret, som hans kone kalte «the hairy guy», nå endelig ser ut til å bli realisert.
– Prosjektet er allerede godt kjent blant arkitekter, fortalte han, og opplyste at det ble tildelt Progressive Architecture Award i 1996, og er innkjøpt av Museum of Modern Art i New York, og det verserer mange historier om det. Han likte godt den om de tre japanske arkitektstudenter som kom reisende med ferja fra Bodø til Hamarøy og lurte på hvor det lå, i hvilken retning...
– Bygningen er virkelig blitt berømt i USA. Den har allerede oppnådd å bli en kulturell realitet, nesten som en diktet person, sa arkitekten og assosierte til Hamsuns sammensatte skikkelser, som beveger seg i loops. Det var helt passende å vente i elleve år mens bygningen vandret.
Et helt spesielt tilfelle
Steven Holl ble i 1994 invitert av Hamsunsenteret AS, et aksjeselskap eid av Hamarøy kommune og Nordland fylkeskommune, til å skissere bygget. Og han forsikret møtelyden i Oslo om at Hamsunsenteret alltid har vært et veldig spesielt prosjekt for ham. Det bringer ham tilbake til hjemstedsgrunnen. Han fortalte at han hadde en bestefar fra Tønsberg og en far på 87 år som heiser det norske flagget 4. juli i Amerika, og en norsk fetter der i salen som kunne bekrefte at alt var sant.
Holl leste alt han fikk fatt på da han startet arbeidet med formidlingssenteret, og Sult, Mysterier, Pan og Victoria er hans favorittbøker. De er bygd inn i senteret. Og han har gått omkring med tom fiolinkasse, som Nagel i Mysterier, med utkastet til kafémøbler for Kiasma-museet oppi. Nagel hadde papir og skrivesaker samt skittentøy i sin kasse. Dessverre fikk han ikke kjøpt seg gul dress.
– Bygningen er tenkt som en analogi på usynlige krefter, og som en analogi på Hamsuns tidlige romaner, sa arkitekten og forklarte at bygningskroppen består av et betongskall, kledd med hud av svarttjæret tre, som i stavkirkene, og med høyt gress på toppen (i form av fiberoptiske staver), et uskyldig trekk som ble veldig lagt merke til gjennom publiseringen. Flere små ting som vinduer og verandaer gir referanser til romanene.
Konseptet fra 1996 (se Byggekunst 07/96) er ikke mye endret, men senteret er flyttet fra Hamsuns barndomshjem i Hamsund til Presteid, like ved kommunesenteret Oppeid, og programmet er utvidet med et frittliggende auditorium, til erstatning for det lille som først var presset inn i senterets 1. etasje.
– Det var noe vi virkelig likte, for jeg følte hele tida at bygningen var for liten, det var et veldig lurt tillegg, kommenterte Holl, og la til at han fulgte budsjett og derfor hadde utformet auditoriet på en enkel måte, ikke for artikulert. Det skal kunne brukes til konserter, opplesninger og ulike seremonier, som et kommunesenter.
– Hamsun er i vinden i USA, og senteret er nå bare blitt enda viktigere å bygge. Designen er ikke gammel, forsikret Holl og føyde til at å bygge et slikt formidlingssenter, er noe helt annet enn å kalle opp ei gate etter forfatteren.
– Skal destabilisere
Flere andre fagfolk bidrog til å løfte seminaret i Fritt Ords lokaler til en hel liten Hamsun-markering. Der var skuespiller Henny Moan, forfatter Thorvald Steen og Hamsun-forskerne Nils Magne Knutsen og Britt Andersen.
Møtet ble annonsert som første trinn i en serie seminarer i den grundige planlegging av de utstillingene som skal fylle bygningskroppen, og utviklingen av institusjonen. Nye ideer kan få innflytelse på detaljer i byggets utforming, som vindusplasseringer.
– Er det noe museer trenger, er det veggplass, kommenterte Steven Holl. Han har tegnet museer og utstillingslokaler før, og vet hva det dreier seg om. Lysvinklene må også detaljstuderes som ledd i den videre prosjektering, fikk vi vite.
– Hamsunsenteret skal være et senter for kommunikasjon, preget av åpenhet og rom for å tenke sammen, sa Nordlands fylkeskultursjef Aaslaug Vaa, som har en vesentlig del av æren for å ha brakt Steven Holl inn i prosjektet (blant annet gjennom flittig bruk av NALs bibliotek for å finne den rette kandidaten). Vaa orienterte nærmere om hva de besøkende – kanskje 20 000 i året – kan komme til å finne i det spesielle huset i kommunen med under
2 000 innbyggere.
– I tråd med Knut Hamsuns diktning og Steven Holls arkitektur skal utstillingen overraske og bryte med folks forventninger, utfordre og destabilisere gitte forestillinger, og synliggjøre sin egen iscenesettelse, sa hun.
Utstillingene over fem etasjer er planlagt i tre deler, hvor én blir om Hamsuns liv og virke, hans biografi sett i historisk perspektiv, én om hans verker med handling, skikkelser og språklige virkemidler, og én om fortolkningens problem, som den kanskje viktigste og største utfordringen.
– Hamsun-forskningen er mangfoldig, motsetningsfull og til dels kontroversiell, påpekte fylkeskultursjefen.
– Lesningene varierer fra hyllest til politisk fordømmelse, og ingen av disse posisjonene skal utelukkes i det nye senteret. Det skal ikke formidle noen autoritativ versjon av historien om Hamsun, forsikret hun.

Steven Holl (t.h.) ble introdusert av arkitekt Erik Langdalen, LY arkitekter, hans norske samarbeidspartner på Hamsunsenteret. Foto: Olav Ødegården.