Nyheter
Hammerfest reiser seg på ny
Indre havn i Hammerfest er jevnet med jorden. Findus-anlegget er vekk. I slutten av mai offentliggjør juryen resultatet av den store arkitektkonkurransen der 113 deltakere fra en rekke land er med.
12. mai 2004
Hammerfest har ikke vært utsatt for slike endringer siden den annen verdenskrig. På slutten av 2006 vil dette være petroleumsbyen i nord. Gassanlegget Snøhvit ved innseilinga til byen vil da være i gang med å produsere flytende LNG-gass. Byen river nå seg selv, samtidig med at bidragene til konkurransen om byens framtid er på utstilling i rådhuset. Spenningen er stor.
I november 2002 møttes ulike aktører i Hammerfest for å drøfte endringsstrategier. For å styrke byens kompetanse med sikte på å møte en ny tid, ble Hammerfest Internasjonale Tenketank (HIT) lansert.
– HIT er ment å være en type forkantforskning som drøfter endringsstrategier og alternative virkeligheter, sier professor i urbanisme ved AHO, Knut Eirik Dahl, som har vært engasjert i hvordan byen kan komme til å se ut i framtida. HIT er tenkt knyttet til en rekke utdanningsinstitusjoner. AHO har gjennom kurset «Urban Ruptures; Case Study Hammerfest», ledet av Gro Bonesmo og Christian Kjellsen høsten 2003, knyttet seg til HIT.
Dahl ble i 2002 kontaktet av Statens Husbank i Hammerfest, som ville ha hans kompetanse i forbindelse med utviklinga av et program for å imøtekomme det som skal bygges. Hva slags endringer som kunne fremkalles i byens sentrum og indre havn under dette nye framtidsrykket, ble satt på dagsorden.
Byen inviterte sammen med Husbanken konstellasjonen Team 2003 til en åpen workshop i juni 2003 for å få til en bred og pågående offentlig samtale om forandringene. Team 2003 bestod av fire diplomstudenter fra AHO og åtte arkitekter med undervisningsbakgrunn som produksjonsteam. 10 PC’er med nettverk og felles server stod til disposisjon. Teamet laget en diger fysisk modell av indre havn og en 3D-modell av byen som arbeidsredskaper. Gjennom tre innfallsvinkler kalt Det Lille Bildet, Det Store Bildet og «oppdagelsen» The Golden Mile (indre havn), gjorde Team 2003 en innledende studie av hvordan krefter og muligheter i dagens virkelighet og i et større framtidsperspektiv kan bidra til endring av Hammerfest by.
– Teamet kom fram til at byendringen bare kan forståes gjennom undersøkelser i nettopp flere skalaer, sier Knut Eirik Dahl. Team 2003 etablerte det fruktbare begrepet «Den Samarbeidende Byen» – konkretisert gjennom at arbeidet foregikk i et åpent forum i Gjenreisningsmuseet, der også plansjef, kultursjef, Husbanken og en rekke andre gikk inn i et utvidet Team 2003.
En rekke eksperimentelle forelesninger og debatter i dette åpne rommet ble nærmest nedtegnet i Team 2003 sin produksjon på stedet. Næringslivsaktører, Hammerfest kommune og Havnevesenet inngikk i løpet av seansen i et samarbeidende konsept for den kommende arkitektkonkurransen. Det offentlige inntok en offensiv og skapende rolle.
By eller base
Vesle Hammerfest med 9 200 innbyggere er både en by- og landkommune. Byen har som intensjon å fortjene navnet «Multienergibyen». Hammerfest var den første i landet med eget kraftverk og elektrisk gatebelysning, med planlagte vindmøller, med Norges første tidevannskraftverk og altså Snøhvit-anlegget, Nord-Norges største industriprosjekt noensinne. Investeringskostnaden er ca. 50 milliarder kroner, forventet inntekt 160-200 milliarder kroner.
– Hammerfest er en by preget av brudd, sier Dahl. – En orkan herjet her i 1856, flere branner har rasert deler av byen, Bolsjevik-revolusjonen banket på her og under den annen verdenskrig ble byen bombet og brent ned. Nå rives bygningene fra fiskeindustriens epoke.
– Alt dette nye vil stille byen overfor store utfordringer. Er den forberedt?
– Det vil vise seg. Byen bør være aktiv hva gjelder å knytte til seg kompetanse, kommenterer Dahl. – Nettverk må bygges opp. Byen kan bli et senter for utvikling og nyskaping, innen energi selvsagt, men også på andre områder. Det internasjonale søkelyset som nå er satt på Indre Havn, The Golden Mile, kan bli et synlig bevis på det nye. Men det må legges innhold i det fysiske, byen må gå på en programmatisk offensiv. Verden utenfor bør finne sin plass i byen, samtidig som byen selv bidrar pågående og skapende langt ut over seg selv. Den må kunne formulere seg selv som noe annet enn et midlertidig industrielt «oppmarsjområde».
Framtidsperspektiv
Enhver som følger med i debatten nordpå, vil se at Nord-Norge sammen med deler av Barents-regionen står ved terskelen til en helt ny tid. Europas nye oljeprovins blir å finne her nord. Murmansk er alt i brutal endring og kan bli en arktisk hovedstad. Nord-Norge vil ikke tjene på å agere tilskuer.
– Hammerfest har nå sjansen, men da bør byen være intenst kunnskapssøkende, hevder Knut Eirik Dahl. Framtidsperspektivene kan se slike ut:
• Norge mangler en nasjonal politikk overfor områdene i nord.
• Internasjonale operatører som i dag er avventende, kan snu og bli langt mer aggressive.
• Forestillingene om «Det uberørte» i nord blir utfordret.
• Debatten om energiformene tar ny dreining og får ny fart.
• Nord-Norge kan bli et langt mer brennbart politisk område.
Allianser
Hammerfest er gitt rollen som en slags trykkoker. Internasjonale kapitalkrefter er på plass. 25 prosent av verdens kjente gass- og oljereserver ligger i Barents-regionen. De økonomiske verdiene som dette etterlater seg, bør benyttes til nyskaping. Dette krever en dialog med globale investorer, en konfliktfylt dialog som i dag ikke er etablert. Dimensjonene i dette endringsbildet presser Hammerfest til bristepunktet på alle områder. Byen kan fort havne i en defensiv posisjon.
– Hammerfest gjør klokt i å knytte allianser med forsknings- og kulturinstitusjoner i regionen, innad i fylket med Alta og Kirkenes, utad med Tromsø og Harstad, hevder Dahl. Samtidig må det etableres et helt nytt forhold til russiske kunnskapsbaser.
Hammerfest er en by som gjerne blir karakterisert av ulikheter. Byen er multietnisk fra gammelt av, med samer, kvener, nordmenn og innslag av russere fra Pomor-tiden. Den er en kombinasjon av fiskevær og handelsby, og har hatt både et borgerskap og en arbeiderklasse.
«Verdens nordligste by» har hatt en klar arktisk identitet med isbjørnen i byvåpnet. Tradisjonelt er Hammerfest en del av det nordlige transnasjonale området. Men LNG-gassen vil koble byen til Sør-Europa der mye av markedet vil være, og til USA. Hvis Hammerfest samtidig åpner seg mot øst, mot Murmansk, vil den kunne bli et møtested for kontraster.
– Jeg er enig med kultursjef Gerd Hagen som hevder at kommunen og de kapitalsterke aktørene i byen bør investere i kulturell kapital. Byen bør øve seg i samtaler med andre, sier Dahl. Byens invitasjon til en større verden sett gjennom den store deltakelsen i den internasjonale
arkitektkonkurransen er et signal som Hammerfest og hele Finnmark forhåpentligvis kan vokse videre på.
I november 2002 møttes ulike aktører i Hammerfest for å drøfte endringsstrategier. For å styrke byens kompetanse med sikte på å møte en ny tid, ble Hammerfest Internasjonale Tenketank (HIT) lansert.
– HIT er ment å være en type forkantforskning som drøfter endringsstrategier og alternative virkeligheter, sier professor i urbanisme ved AHO, Knut Eirik Dahl, som har vært engasjert i hvordan byen kan komme til å se ut i framtida. HIT er tenkt knyttet til en rekke utdanningsinstitusjoner. AHO har gjennom kurset «Urban Ruptures; Case Study Hammerfest», ledet av Gro Bonesmo og Christian Kjellsen høsten 2003, knyttet seg til HIT.
Dahl ble i 2002 kontaktet av Statens Husbank i Hammerfest, som ville ha hans kompetanse i forbindelse med utviklinga av et program for å imøtekomme det som skal bygges. Hva slags endringer som kunne fremkalles i byens sentrum og indre havn under dette nye framtidsrykket, ble satt på dagsorden.
Byen inviterte sammen med Husbanken konstellasjonen Team 2003 til en åpen workshop i juni 2003 for å få til en bred og pågående offentlig samtale om forandringene. Team 2003 bestod av fire diplomstudenter fra AHO og åtte arkitekter med undervisningsbakgrunn som produksjonsteam. 10 PC’er med nettverk og felles server stod til disposisjon. Teamet laget en diger fysisk modell av indre havn og en 3D-modell av byen som arbeidsredskaper. Gjennom tre innfallsvinkler kalt Det Lille Bildet, Det Store Bildet og «oppdagelsen» The Golden Mile (indre havn), gjorde Team 2003 en innledende studie av hvordan krefter og muligheter i dagens virkelighet og i et større framtidsperspektiv kan bidra til endring av Hammerfest by.
– Teamet kom fram til at byendringen bare kan forståes gjennom undersøkelser i nettopp flere skalaer, sier Knut Eirik Dahl. Team 2003 etablerte det fruktbare begrepet «Den Samarbeidende Byen» – konkretisert gjennom at arbeidet foregikk i et åpent forum i Gjenreisningsmuseet, der også plansjef, kultursjef, Husbanken og en rekke andre gikk inn i et utvidet Team 2003.
En rekke eksperimentelle forelesninger og debatter i dette åpne rommet ble nærmest nedtegnet i Team 2003 sin produksjon på stedet. Næringslivsaktører, Hammerfest kommune og Havnevesenet inngikk i løpet av seansen i et samarbeidende konsept for den kommende arkitektkonkurransen. Det offentlige inntok en offensiv og skapende rolle.
By eller base
Vesle Hammerfest med 9 200 innbyggere er både en by- og landkommune. Byen har som intensjon å fortjene navnet «Multienergibyen». Hammerfest var den første i landet med eget kraftverk og elektrisk gatebelysning, med planlagte vindmøller, med Norges første tidevannskraftverk og altså Snøhvit-anlegget, Nord-Norges største industriprosjekt noensinne. Investeringskostnaden er ca. 50 milliarder kroner, forventet inntekt 160-200 milliarder kroner.
– Hammerfest er en by preget av brudd, sier Dahl. – En orkan herjet her i 1856, flere branner har rasert deler av byen, Bolsjevik-revolusjonen banket på her og under den annen verdenskrig ble byen bombet og brent ned. Nå rives bygningene fra fiskeindustriens epoke.
– Alt dette nye vil stille byen overfor store utfordringer. Er den forberedt?
– Det vil vise seg. Byen bør være aktiv hva gjelder å knytte til seg kompetanse, kommenterer Dahl. – Nettverk må bygges opp. Byen kan bli et senter for utvikling og nyskaping, innen energi selvsagt, men også på andre områder. Det internasjonale søkelyset som nå er satt på Indre Havn, The Golden Mile, kan bli et synlig bevis på det nye. Men det må legges innhold i det fysiske, byen må gå på en programmatisk offensiv. Verden utenfor bør finne sin plass i byen, samtidig som byen selv bidrar pågående og skapende langt ut over seg selv. Den må kunne formulere seg selv som noe annet enn et midlertidig industrielt «oppmarsjområde».
Framtidsperspektiv
Enhver som følger med i debatten nordpå, vil se at Nord-Norge sammen med deler av Barents-regionen står ved terskelen til en helt ny tid. Europas nye oljeprovins blir å finne her nord. Murmansk er alt i brutal endring og kan bli en arktisk hovedstad. Nord-Norge vil ikke tjene på å agere tilskuer.
– Hammerfest har nå sjansen, men da bør byen være intenst kunnskapssøkende, hevder Knut Eirik Dahl. Framtidsperspektivene kan se slike ut:
• Norge mangler en nasjonal politikk overfor områdene i nord.
• Internasjonale operatører som i dag er avventende, kan snu og bli langt mer aggressive.
• Forestillingene om «Det uberørte» i nord blir utfordret.
• Debatten om energiformene tar ny dreining og får ny fart.
• Nord-Norge kan bli et langt mer brennbart politisk område.
Allianser
Hammerfest er gitt rollen som en slags trykkoker. Internasjonale kapitalkrefter er på plass. 25 prosent av verdens kjente gass- og oljereserver ligger i Barents-regionen. De økonomiske verdiene som dette etterlater seg, bør benyttes til nyskaping. Dette krever en dialog med globale investorer, en konfliktfylt dialog som i dag ikke er etablert. Dimensjonene i dette endringsbildet presser Hammerfest til bristepunktet på alle områder. Byen kan fort havne i en defensiv posisjon.
– Hammerfest gjør klokt i å knytte allianser med forsknings- og kulturinstitusjoner i regionen, innad i fylket med Alta og Kirkenes, utad med Tromsø og Harstad, hevder Dahl. Samtidig må det etableres et helt nytt forhold til russiske kunnskapsbaser.
Hammerfest er en by som gjerne blir karakterisert av ulikheter. Byen er multietnisk fra gammelt av, med samer, kvener, nordmenn og innslag av russere fra Pomor-tiden. Den er en kombinasjon av fiskevær og handelsby, og har hatt både et borgerskap og en arbeiderklasse.
«Verdens nordligste by» har hatt en klar arktisk identitet med isbjørnen i byvåpnet. Tradisjonelt er Hammerfest en del av det nordlige transnasjonale området. Men LNG-gassen vil koble byen til Sør-Europa der mye av markedet vil være, og til USA. Hvis Hammerfest samtidig åpner seg mot øst, mot Murmansk, vil den kunne bli et møtested for kontraster.
– Jeg er enig med kultursjef Gerd Hagen som hevder at kommunen og de kapitalsterke aktørene i byen bør investere i kulturell kapital. Byen bør øve seg i samtaler med andre, sier Dahl. Byens invitasjon til en større verden sett gjennom den store deltakelsen i den internasjonale
arkitektkonkurransen er et signal som Hammerfest og hele Finnmark forhåpentligvis kan vokse videre på.
Professor i urbanisme, Knut Eirik Dahl.
(Fotos: John Gustavsen.)
Hammerfest «Golden Mile», indre havn som nå er konkurranseområde.