Nyheter
Nytt etterutdanningskurs:
Hagekunsthistorie som inspirasjonskilde
I Norge er det en vanlig oppfatning at klimaet innskrenker muligheten til å bruke planter på samme måten som i andre land lenger sør. Allerede den tysk-danske hageteoretiker C.C.L. Hirschfeld (1742–92) skrev i 1785 at «strengheten av klimaet» i Norge hindrer utviklingen av hagekulturen (selv om han åpenbart aldri har vært i Norge).
1. juni 2006
Men gjennom hele hagekunsthistorien har hageeiere, vitenskapsmenn eller hagepionerer etterlatt litteratur og andre dokumenter med råd om hvordan man kan tilpasse seg det norske klima og likevel få mangfold i plantebruken.
Uten tvil krever Norges topografiske og klimatiske betingelser god kunnskap på dette feltet for å realisere nye ideer og for å oppnå tilfredsstillende og realiserbare resultater. En god utdanning i plantebruk for gartnere og landskapsarkitekter er helt avgjørende i denne diskusjonen.
I utgangspunktet er det ikke så enkelt å bare bestille den ene eller andre planten fra sydligere breddegrader for å prøve noe nytt. Ikke alle gartnere eller landskapsarkitekter kan være hagepionerer eller «plantejegere». Men det er mulig å lære av historien. Plantebruken på 1800-tallet var for eksempel mye mer variert enn i dag. Det er altså mulig å hente inspirasjon fra hagekunsthistorien. Man kan diskutere planteutvalg, men også formgivingen med vegetasjon i dagens landskapsarkitektur på bakgrunn av historiske kilder. Og man kunne spare mye tid på å finne «nye» planter for ett anlegg når man ser hva man tidligere plantet her til lands. Selvfølgelig må man i denne sammenheng også diskutere vedlikeholdskostnader og anleggets funksjon.
Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap og Riksantikvaren tilbyr i oktober 2006 et etterutdanningskurs med temaet «Bevaring av historiske hager med vekt på historisk plantebruk» for å imøtekomme behovet for mer kompetanse på dette feltet. Kurset som tilbys legger vekt på registrering av historiske hager og elementer i dem, og tolkning og vurdering av sporene og hvordan man kan behandle et historisk anlegg i planprosessen. Et hovedtema for kurset er plantebruken i historiske anlegg, – hvilke planter passer i forhold til historiske kilder og de klimatiske og topografiske betingelsene på stedet. Kursstedet Baroniet Rosendal, med kjøkkenhage, landskapspark og rester av den historiske 1600-tallshagen, egner seg som en innholdsrik bakgrunn for denne diskusjonen.
Uten tvil krever Norges topografiske og klimatiske betingelser god kunnskap på dette feltet for å realisere nye ideer og for å oppnå tilfredsstillende og realiserbare resultater. En god utdanning i plantebruk for gartnere og landskapsarkitekter er helt avgjørende i denne diskusjonen.
I utgangspunktet er det ikke så enkelt å bare bestille den ene eller andre planten fra sydligere breddegrader for å prøve noe nytt. Ikke alle gartnere eller landskapsarkitekter kan være hagepionerer eller «plantejegere». Men det er mulig å lære av historien. Plantebruken på 1800-tallet var for eksempel mye mer variert enn i dag. Det er altså mulig å hente inspirasjon fra hagekunsthistorien. Man kan diskutere planteutvalg, men også formgivingen med vegetasjon i dagens landskapsarkitektur på bakgrunn av historiske kilder. Og man kunne spare mye tid på å finne «nye» planter for ett anlegg når man ser hva man tidligere plantet her til lands. Selvfølgelig må man i denne sammenheng også diskutere vedlikeholdskostnader og anleggets funksjon.
Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap og Riksantikvaren tilbyr i oktober 2006 et etterutdanningskurs med temaet «Bevaring av historiske hager med vekt på historisk plantebruk» for å imøtekomme behovet for mer kompetanse på dette feltet. Kurset som tilbys legger vekt på registrering av historiske hager og elementer i dem, og tolkning og vurdering av sporene og hvordan man kan behandle et historisk anlegg i planprosessen. Et hovedtema for kurset er plantebruken i historiske anlegg, – hvilke planter passer i forhold til historiske kilder og de klimatiske og topografiske betingelsene på stedet. Kursstedet Baroniet Rosendal, med kjøkkenhage, landskapspark og rester av den historiske 1600-tallshagen, egner seg som en innholdsrik bakgrunn for denne diskusjonen.
Parken på baroniet Rosendal kan by på inspirasjon til moderne landskapsarkitektur. Foto: Jochen Schirdewahn.