Nyheter
Hæ?
Ovennevnte utsagn er en nøyaktig gjengivelse av undertegnedes reaksjon da Statsbyggs pressemelding om stans i prosjekteringen av Kunsthøgskolen i Bergen tikket inn 28. april.
24. mai 2006
At prosjektet kostnadsmessig hadde beveget seg ut over den opprinnelige rammen, og at dette medførte framdriftsproblemer, var for så vidt kjent. Men å sparke konkurranse-vinneren Snøhetta AS ut av oppdraget og i samme åndedrag bebude ny arkitekt-konkurranse til høsten? Alt mens man henviser til hvor viktig det er å «bevare konkurranseinstituttets seriøsitet» når vinnerutkastet blir «grunnleggende forandret»? Enten er det årets faglige frekkhet, eller så dreier det seg om en fundamental misforståelse hos landets presumptivt mest profesjonelle utøver av oppdragsgiverrollen i offentlig sektor. Jeg vet sannelig ikke hva som er verst.
For håndteringen av vinnerprosjektet fra den begrensete arkitektkonkurransen om nybygg for Kunsthøgskolen i Bergen framstår som alt annet enn respektfull. Arkitektkonkurranser handler om å finne en samarbeidspartner som gjennom sitt bidrag, og i konkurranse med andre, bedømmes til å være best skikket til å løse den aktuelle oppgaven. Vinnerprosjektet er naturligvis også viktig – og det er med utgangspunkt i dette at arkitekt og oppdragsgiver forhandler fram veien videre i prosjektet – men alle prosjekter forandrer seg fra konkurransestadiet, i større eller mindre grad.
Jannike Hovland, president i Norske arkitekter landsforbund, understreker dette poenget i brev til Statsbygg 11. mai, der NAL tar til orde for å gjenoppta samarbeidet med Snøhetta: «Det er nettopp ved å fastholde forholdet til konkurransens vinner at man viser respekt for konkurranse-instituttet, når situasjonen har utviklet seg slik den har i denne saken. Det er ingen skrevne eller uskrevne regler verken i norsk eller internasjonal konkurransekultur blant arkitekter som tilsier noe annet, og vi kan heller ikke se at lov og forskrift om offentlige anskaffelse har noen bestemmelser som tilsier den holdning Statsbygg her har inntatt.»
Institusjonen arkitektkonkurranser hviler i siste instans på tillit mellom arkitekter og oppdrags-giver, mellom tilbyder og kjøper. Kjøper skal være trygg på at en investering i en arkitektkonkurranse innebærer at deltakerne yter en faglig og omfattende innsats som gavner det foreliggende prosjekt. Tilbyder skal være sikker på at når en vinner er utpekt, føler oppdragsgiver en forpliktelse overfor denne. Er ikke denne gjensidige forståelse og respekt til stede, undergraves institusjonen, sakte men sikkert. Så enkelt og så alvorlig er det.
For håndteringen av vinnerprosjektet fra den begrensete arkitektkonkurransen om nybygg for Kunsthøgskolen i Bergen framstår som alt annet enn respektfull. Arkitektkonkurranser handler om å finne en samarbeidspartner som gjennom sitt bidrag, og i konkurranse med andre, bedømmes til å være best skikket til å løse den aktuelle oppgaven. Vinnerprosjektet er naturligvis også viktig – og det er med utgangspunkt i dette at arkitekt og oppdragsgiver forhandler fram veien videre i prosjektet – men alle prosjekter forandrer seg fra konkurransestadiet, i større eller mindre grad.
Jannike Hovland, president i Norske arkitekter landsforbund, understreker dette poenget i brev til Statsbygg 11. mai, der NAL tar til orde for å gjenoppta samarbeidet med Snøhetta: «Det er nettopp ved å fastholde forholdet til konkurransens vinner at man viser respekt for konkurranse-instituttet, når situasjonen har utviklet seg slik den har i denne saken. Det er ingen skrevne eller uskrevne regler verken i norsk eller internasjonal konkurransekultur blant arkitekter som tilsier noe annet, og vi kan heller ikke se at lov og forskrift om offentlige anskaffelse har noen bestemmelser som tilsier den holdning Statsbygg her har inntatt.»
Institusjonen arkitektkonkurranser hviler i siste instans på tillit mellom arkitekter og oppdrags-giver, mellom tilbyder og kjøper. Kjøper skal være trygg på at en investering i en arkitektkonkurranse innebærer at deltakerne yter en faglig og omfattende innsats som gavner det foreliggende prosjekt. Tilbyder skal være sikker på at når en vinner er utpekt, føler oppdragsgiver en forpliktelse overfor denne. Er ikke denne gjensidige forståelse og respekt til stede, undergraves institusjonen, sakte men sikkert. Så enkelt og så alvorlig er det.