Arkitektnytt

Hun sovnet inn lille julaften, 76 år gammel.
Gynt ble valgt som forbundets andre kvinnelige president og overtok i 1981 et nytt NAL, etter at forbundet i årene forut hadde vært gjennom en langvarig og til dels konfliktfyllt omorganisering, der hovedspørsmålet hadde vært hvordan arbeidsgiver/arbeidstakerspørsmålet blant forbundets medlemmer skulle løses. Vi fikk etableringen av NPA (nå Arkitektbedriftene i Norge) og AFAG, Arkitektenes Fagforbund, som de to interessegrupperinger som etter hvert utviklet seg til selvstendige organisasjoner.

I denne situasjonen skulle NAL nyorientere seg, en oppgave som særlig utfordret presidentens ansvar for at NAL ikke skulle svekkes på bekostning av de to andre organisasjonenes framvekst. Her viste Gynt Krag sitt kloke lederskap. Det nyvalgte landsstyret, under hennes tydelige ledelse, tok fatt på de mange uløste faglige oppgaver med optimisme og engasjement under hennes motto: Vi har så mye vi må jobbe sammen om – vi trenger hverandre.

Gynt tok derfor initiativ til et samarbeid mellom de tre organisasjonene, for å hindre dobbeltarbeid og for at arkitektstanden skulle få mest mulig igjen for den samlede innsatsen. Dette skjedde ikke uten konflikt og motstand. Men hun mistet aldri troen på at arkitektene hadde et bredt fellesskap som det var viktig å ivareta, og greidde på en beundringsverdig måte å få til et konstruktivt samarbeid med NPA og AFAG.

I den nye situasjonen for NAL måtte kreftene settes inn p å andre områder, og Gynt ble med sitt landsstyre en sterk pådriver for en videre utbygging av NAL, særlig med sikte på styrking av de faglige aktiviteter. Det ble tatt en rekke verdifulle initiativ i hennes periode.

En skisse til NALs første langtidsprogram «mål – midler – budsjett» ble allerede i 1982 sendt ut til medlemmene for kommentar under navnet Landstyrets første lille røde. Hensikten var å samle og demokratisere organisasjonen, styrke samarbeidet med lokalforeningene og å la medlemmene få gi uttrykk for sine prioriteringer og mål i et rullerende arbeid for en bedre utnyttelse av organisasjonens knappe ressurser, samtidig som det ble pekt på hvordan NALs forskjellige virksomheter kunne utvikle seg.

På grunnlag av dette arbeidet ble NALs faglige aktiviteter styrket. Det ble etablert et tilbud om etterutdanning og faglige studiereiser, stillingen som studiesekretær ble opprettet, så også den viktige stillingen som sentral fagsekretær, og dertil ble konkurransesevirksomheten styrket med sekretæren på heltid. Betydelige faglige løft for vår organisasjon. I tillegg var det viktige oppgaver med å utvikle det relativt unge arkitekturmuseet, videreutvikle tidsskriftene og biblioteket.

Landsstyrets andre lille røde, «Arkitektenes rolle i 80-årene», tok sikte på en rullerende faglig debatt om veien videre i en stadig mer kommersialisert verden, der arkitektens tradisjonelle rolle som den ledende faglige ekspertise var under press. Landsstyret ønsket å få medlemmene til å reflektere over hvilke utfordringer de ville komme til å møte i framtida. De initiativ som her var tatt, ledet fram til et handlingsprogram, der den fulle bredde av hva som burde være viktige oppgaver for forbundet, ble trukket opp.

Beskyttelse av arkitekttittelen hadde i lang tid vært en drøm for å mark  ere i samfunnet at det ikke finnes andre grupper med den utdanning som vår yrkesgruppe representerer. En uløst oppgave som Gynt med sitt landsstyre søkte å drive igjennom overfor en særdeles sendrektig offentlig forvaltning, men der det gode forarbeidet i hennes «regjeringstid» endelig ga uttelling under det etterfølgende landsstyre.

Et annet initiativ som ble tatt i Gynts presidenttid, var arbeidet for en økning av utdanningskapasiteten for arkitekter. Også her ble det arbeidet ufortrødent mot et departement som ikke forhastet seg. NAL ønsket en tredje arkitektskole i Norge. I en stortingsmelding for høyere utdanning som ble lagt fram i 1985, ble det svart at en eventuell økning i kapasiteten burde skje ved de to eksisterende skolene. Uten tvil var det arbeid som NAL nedla i Gynts tid, viktig for det som skjedde senere.

Gynt ble med sitt landsstyre en pådriver for bedre kontakt med de nye arkitektgenerasjoner gjennom arrangementet «NALs dag» ved arkitektskolene og ved at det ble åpnet for medlemskap i NAL for arkitektstudenter.

Hennes engasjement for småhussektoren bør også nevnes. Informasjonsbrosjyren Spør Arkitekten om råd så dagens lys, og deltakelse på Bygg Reis Deg-utstillinger kom i stand, i samarbeid med OAF og Arkitektenes Rådgivningstjeneste.

Pågangsmot, utholdenhet, redelig evne til selvutslettende innsats preget Gynt Krag som NALs president i en viktig konsolideringsfase, der NAL fikk styrket sin rolle og betydning som arkitektstandens ansikt og stemme utad. I takknemlighet over hennes betydningsfulle innsats for arkitektene i Norge, lyser vi fred over hennes minne.