Nyheter
Byplankontoret i Trondheim:

Gyldne tider i kommunenorge

Du trenger ikke være bypatriot for å få jobb ved byplankontoret i Trondheim. Men du blir det.


Det er finanskrise. Utenfor Trondheim kommunes servicetorg i Erling Skakkes gate vandrer bekymrede trøndere og lurer på om de har jobb i morgen, om banken kommer til å ta huset deres, og om ikke Gjedrem snart skal sette ned renta ytterligere.

Det merkes ikke her inne. Innenfor store vinduer oppe i etasjene jobber glade byplanleggere som om ingenting skulle ha skjedd. Her inne i lyset og varmen legges det fortsatt planer om grøntdrag, reguleres det fortsatt plass til barnehager i boligområder, og diskuteres det fortsatt fag uten økonomiske motiver skjult under overflaten.

Tilhørighet
- Dette er byen min, og det blir den bare mer og mer, fastslår Øyvind Dalen Sørbøl stolt.
Selv om han er brumunddøl, har Trondheim kommet hans hjerte nær, særlig de siste årene i kommunen. Først tre år på byggesakskontoret, nå nyansatt på byplankontoret.

- Jeg kan gå rundt i byen og tenke at dette har jeg godkjent, dette har jeg planlagt. Det er en fin ting.

Sørbøl er én av rundt tjue sivilarkitekter som for tiden jobber under byplansjef Ann-Margrit Harkjerrs ledelse. Det er flere fra denne faggruppen enn noen gang tidligere. Tilgangen på arbeidskraft er god, og finanskrisen bidrar til flere søkere til utlyste stillinger. Byplansjefen understreker for øvrig også betydningen av å ha geografer, jurister og sivilingeniører i arbeidsstokken.

- En stor del av vår kreativitet får utløp i de tverrfaglige diskusjonene. Det handler om å finne løsninger på tvers av ekspertise. Det er veldig positivt å ha noen rundt seg som kan noe man ikke kan selv.

For denne tverrfagligheten fungerer åpent landskap bra, og de ulike yrkesgruppene er plassert i blanda grupper i lokalet. Rundt dem sitter også de ansatte ved byggesakskontoret, og meningsutvekslingene flyter fritt over sporadiske modeller og fargeglade reguleringsplaner.
- Vi jobber jo egentlig med de samme prosjektene, men på forskjellige stadium, forklarer Harkjerr. - Vi har veldig god nytte av å jobbe nær hverandre og har mange diskusjoner mellom engasjerte medarbeidere. Den største fordelen med å jobbe her er at vi får arbeide så bredt.

Klimanøytral bydel
Et av de viktigste pågående prosjektene på byplankontoret er utviklingen av bydelen Brøset som et klimanøytralt område. Målsettingen er et sted hvor det enkleste er å velge å leve miljøvennlig. Tett og bærekraftig boligutbygging med varierte boformer og boligtyper, miljøvennlig transport, gode avfallsløsninger og gode uterom for trivsel og helse.

- Brøset er et kjempeviktig prosjekt som jeg tror kan bli veldig bra. En framtidsretta bydel, sier Harkjerr engasjert.

Kommunen jobber nå mot en internasjonal byplankonkurranse i 2010, og samarbeider blant annet med forskningsmiljøet ved SINTEF og NTNU om dette. Det skal fokuseres på klimanøytralitet både i plan-, bygge- og driftsfasen av boligene på Brøset. For byplanleggerne betyr det blant annet å finne løsninger for å redusere bilbruken og utforme infrastrukturen på en særlig miljøhensiktsmessig måte.

Statens Bymiljøpris 2008
Byplankontorets evne til tverrfaglig samarbeid har vist resultater. I fjor mottok kommunen Statens Bymiljøpris, en utmerkelse for kommuner som tar en ledende rolle i arbeidet for byutvikling og forbedring av bymiljøet. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim tok turen til Midt-Norge og hedret Trondheim kommune for et systematisk og langsiktig arbeid med miljøvennlig byutvikling.
- Da feira vi med bløtkake i kantina, smiler byplansjefen. - Vi var veldig stolte.

Blant annet pekte juryen på vedtaket av den nye gatebruksplanen for sentrum som et modig tiltak. Planen reduserer kapasiteten for biltrafikk i Midtbyen, og legger tilrette for sykkel- og kollektivtrafikk i egne gater. Trondheims offentlige rom skal også prioriteres ved hensiktsmessig lokalisering av boliger og næringsbygg.

- Prisen viste at vi trekker i samme retning - politikerne og vi som jobber med byutvikling. Fortettingspolitikken i Trondheim er vellykket, og vi klarer å få byen til å henge sammen på det overordnede planet, utdyper Harkjerr.

Medisinsk bydel
Lenger inn i lokalet sitter sivilarkitekt Ingrid Risan bøyd over en stor reguleringsplan. Med over tjue års erfaring i kommunen har hun vært med på å prege byen ved flere anledninger. Et særlig viktig arbeid har vært planleggingen av St. Olavs Hospital, en oppgave hun jobbet med i ti år. Trønderhovedstadens sykehus er nå inne i byggefase 2. Den overordnede planen med kvartalpreget inndeling av sykehusområdet og et bymønster med gater og plasser kommer mer og mer til syne etter hvert som gamle bygg rives og nye oppføres. Risan selv er fornøyd med resultatet.

- Å ja, jeg synes det har blitt veldig fint der. Jeg er mest fornøyd med selve kvartalstrukturen og med byplanen. Når man bare får revet de gamle høyblokkene, så blir det veldig bra. Det er jo en forutsetning for å få fram det bymessige grepet. Samtidig har vi fått inn mye grønt, og trær i gatene. Vi har generelt jobbet mye med å få med det grønne, og det synes jeg er viktig.
Ingrid innrømmer at store prosjekter lett blir til hjertebarn når man jobber med dem såpass lenge.
- Det blir jo litt sånn da. Det var rart å gi slipp på det.

Engasjement
Den største forskjellen på å jobbe i kommunen versus et privat kontor er at kommunens arbeid er politisk styrt. Man må ikke være politisk interessert, men det er en fordel å være samfunnsengasjert.

- Den samfunnsmessige biten er jo en stor del av jobben. Vi jobber med de sakene man hører om på nyhetene og er tett på det som skjer, forklarer byplansjefen.

Selv har hun erfaring fra kommunearbeid også i Stavanger og Gudbrandsdalen, men har jobbet de siste tjue årene i hjemkommunen Trondheim.

 

«En stor del av vår kreativitet får utløp i de tverrfaglige diskusjonene. Det handler om å finne løsninger på tvers av ekspertise. Det er veldig positivt å ha noen rundt seg som kan noe man ikke kan selv.»  Byplansjef Ann-Margrit Harkjerr

- Jeg liker godt skjæringspunktet mellom fag og politikk og den samfunnsmessige siden av jobben. Derfor er det naturlig for meg å jobbe i kommunen. Man har store muligheter til å være med å påvirke byutviklingen. Vi passer på at offentlighetens interesser blir ivaretatt, og at det blir bra for alle. For eksempel ved bruk av gjennomgående grøntdrag, å se til at skoleveier blir trygge, og generelt at de ulike enkeltprosjektene henger sammen.

Ifølge byplansjefen forekommer det rett som det er at ansatte går over i privat sektor, for så å vende tilbake til kommunen noen år senere.

- Det er jo en fordel å ha gjort litt forskjellig. I det siste har vi fått tilbake flere folk som har vært ute og jobbet andre steder. De ser fordelen av å jobbe i kommunen nettopp med tanke på det å arbeide med helheten og de store linjene.

For Øyvind Dalen Sørbøl har arbeidet i kommunen blitt den idealistiske forlengelsen av studiene slik han ønsket.

- Jeg synes det er fint å ha fellesskapet som oppdragsgiver, og bidra til at flere enn utbyggerens interesser blir ivaretatt. Det er viktig at kommunen aktivt bidrar til å finne gode løsninger i møtet mellom individets frihet og felleskapets rom.

Attraktive lokaler
Etter at deler av administrasjonen i Trondheim kommune for noen år siden flyttet til nye lokaler i Midtbyen, har også arbeidsstedets fysiske framtoning gjort det attraktivt å jobbe her. Det er også attraktivt å sykle eller reise kollektivt til jobben, ettersom det bevisst ikke er lagt opp til parkeringsplasser for de ansatte. Dette har redusert arbeidsreiser med personbil fra over 50 prosent til ca. 16 prosent.

- Lokalene vi har nå, er mye mer inspirerende enn de vi hadde før. Da var det cellekontorer og slitent interiør. Nå er vi midt i byen og har nytt og fint kontorlandskap. Det er kjempeviktig å ha det fint rundt seg, sier byplansjefen stolt, og innrømmer at det fysiske arbeidsmiljøet kanskje er ekstra viktig for arkitekter.

- Men vi mangler en bymodell, da. En over hele Trondheim. Det er en ting vi ønsker oss. En sånn som Oslo har.

 

«Jeg liker godt skjæringspunktet mellom fag og politikk, og den samfunnsmessige siden av jobben. Derfor er det naturlig for meg å jobbe i kommunen. Man har store muligheter til å være med å påvirke byutviklingen. Vi passer på at offentlighetens interesser blir ivarettatt, og at det blir bra for alle.» Byplansjef Ann-Margrit Harkjerr