Nyheter

Grunnbemanningen må være stor nok

Høyesterett har nylig avsagt en dom som gir anvisning på i hvor stor grad det er anledning til å benytte seg av ekstrahjelp/vikarer (21.09.2006). Dommen slår fast at arbeidsgiver ikke har anledning til å dekke fast bemanningsbehov ved bruk av vikarer.


Hovedregelen er at en arbeidstaker skal ansettes fast. Det er derfor ikke anledning til å anvende midlertidig ansettelse hvis det ikke foreligger spesielle forhold.

Arbeidsmiljølovens § 14-9 lyder:
«Midlertidig ansettelse
(1) Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:
a) når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten,

b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat), ...»

Når det gjelder a) så må det foreligge en ekstraordinær situasjon før man kan benytte seg av midlertidig arbeidskraft. Det vil si at arkitektkontorer i utgangspunktet ikke kan ansette midlertidig til prosjekt, da dette er ordinært ved bedriftene. Hvis de har behov for personer med særlig kompetanse som går ut over den kompetansen som ligger ordinært i bedriften, så kan det være grunnlag for midlertidig ansettelse i forhold til det prosjektet der den spesielle kompetansen er påkrevd.

I forhold til bruken av vikarer, b), så dreide saken i Høyesterett seg om en ambulansesjåfør som hadde vært tilkallingsvikar i 14 måneder da han uten forvarsel ble oppsagt fra sin stilling. I vedkommendes arbeidsavtale het det blant annet at vikaren/ekstrahjelpen skal tilbys vakter ved behov, og står fritt til å akseptere eller avslå de vakter som tilbys. Videre stod det at den enkelte avtale om sporadisk vakt er å anse som en tidsbegrenset arbeidsavtale som opphører når den/de avtalte vakter er avsluttet (...).

Forutsetningen for at en vikaravtale skal bli satt til side, har for det første en side til bedriftens behov: Et fast arbeidskraftbehov skal ikke dekkes ved vikariater, men med en større grunnbemanning av fast ansatte. Det innebærer at det normalt for noe større bedrifter med noenlunde jevnt og forutsigbart behov for vikarer vil være i strid med loven å gjøre utstrakt bruk av vikarer. For det andre må den enkelte ansatte ha en tilstrekkelig fast tilknytning til bedriften for å kunne kreve fast ansettelse.

I dommen la retten vekt på at ambulansetjenester er en helkontinuerlig virksomhet, og det kan vanskelig føres argument for at det er behov for utstrakt bruk av vikarer. Det ble påpekt at behovet for rask utrykning eller turnusordningen som ble praktisert, kunne være til hinder for en større grunnbemanning i virksomheten. Ambulansesjåføren hadde tjenestegjort i 14 måneder ved virksomheten, og dette ble ansett som tilstrekkelig i forhold til kravet om fast tilknytning til bedriften.
Professor i arbeidsrett, Henning Jakhelln, har uttalt til Aftenposten (23.09.2006) at Høyesteretts dom er i tråd med det han har hevdet bør være praksis rundt midlertidig ansettelse, og han påpeker videre at vikarer er ment å skulle brukes ved midlertidig behov, som for eksempel ved sykdom, og ikke som en varig ordning.

I 2006 var ca. 10 prosent av alle arbeidstakere ansatt midlertidig. Den eneste bransjen som har hatt en nedgang, er ifølge Statistisk sentralbyrå bygg og anlegg. Sannsynligvis vil denne dommen føre til at andelen av midlertidig ansatte vil bli redusert i tiden fremover.