Nyheter

Grønt laboratorium

Å leve som du lærer, er et motto hos interiørarkitektene i Zinc. ?De har gitt form til noen av de største arbeidsplassene i landet.


Et felles ønske hos Zincs kunder er hjelp til å fortelle en god historie med interiør, forteller (fra venstre) Heidi Tolo, Elisabeth Paus og Stine Lanes Jensen. Arbeidet starter da også oftest med en grundig analyse av bedriften. Tolo og Paus er partnere i Zinc.
36 ansatte deler 24 plasser i etasjen til Zinc, som holder hus i Drammensveien 130 sammen med Dark Arkitekter, A-lab og Placebo Effects. Kontorene er del av samme konsern og supplerer hverandre.
36 ansatte deler 24 plasser i etasjen til Zinc, som holder hus i Drammensveien 130 sammen med Dark Arkitekter, A-lab og Placebo Effects. Kontorene er del av samme konsern og supplerer hverandre.

– DnB Nors nye hovedkontorer i Bjørvika er vårt aller største prosjekt nå, sier partner og daglig leder i Zinc, Elisabeth Paus.

Arkitektnytts utsendte ser på bilder av de tre byggene som skal utgjøre finanskonsernets bidrag til Barcode-rekken. Dette er det andre møterommet vi slår oss ned i, etter å pent ha blitt bedt om å forlate et som, visstnok, allerede var reservert. Det er nemlig ikke bare Zinc som holder til i de åpne lokalene på Skøyen i Oslo. Også A-lab, Placebo Effects og Dark Arkitekter lever i etasjene her. Nevnte prosjekt for DnB Nor er et samarbeid mellom Zinc, Dark og A-lab – som alle er del av Dark-konsernet. Nederlandske MVDRV er også med. Zinc var det første selskapet som ble involvert.

Øverst kontorlandskapet i Zinc. Nest øverst arbeidsmodell av DnB Nors nye hovedkontor, som skal inn i Barcoderekken i Bjørvika. I midten prøver fra Zincs tekstilrom, og nederst sittegruppe fra Zincs prosjekt for TrygVesta i Norge og Danmark.
Øverst kontorlandskapet i Zinc. Nest øverst arbeidsmodell av DnB Nors nye hovedkontor, som skal inn i Barcoderekken i Bjørvika. I midten prøver fra Zincs tekstilrom, og nederst sittegruppe fra Zincs prosjekt for TrygVesta i Norge og Danmark.

Åpenhet

Byggene utgjør til sammen 85 000 kvadratmeter, og skal ferdigstilles i 2012. Hovedhuset i midten er 30 meter bredt, noe som er mye for et kontorbygg, sier Heidi Tolo, som er partner og prosjektleder for prosjektet, mens hun peker og forklarer.

– DnB Nor var tidlig ute med å si at alle skulle sitte åpent, til og med konserndirektøren. Så det finnes ikke et eneste cellekontor i hele komplekset. Derfor turte vi å gå ut så bredt som 30 meter.

Tenker arbeidsplass

Etter at Zinc «gikk i seg selv» for syv år siden, og fant ut de var aller best på arbeidsplassutvikling og storkontorer (først til kollektiv skuffelse), har interiørarkitektene rendyrket sin egen spisskompetanse. I dag er bedrifter som Multiconsult, Enova, Statoil og Statsbygg i porteføljen. Det innebærer blant annet at de har en såkalt funksjonsbasert måte å tenke arbeidsplass på. De nye hovedkontorene til DnB Nor medfører at 18 adresser flyttes til én. Dermed plasserer de seg midt i Zinc-filosofien: I en teknologisk verden er fleksible, åpne og sosiale arenaer viktige.

– Vi beveger oss mer?
– Vi tror jo at vi i fremtiden kommer oftere på jobb for å møte mennesker, ikke nødvendigvis for å jobbe. Dermed er det kanskje ikke så viktig med faste plasser, sier Tolo.

De åpne arenaene er arealbesparende og miljøvennlige. Det siste står høyt i kurs hos Zinc, som i 2008 var det første interiørarkitektkontoret i landet som ble miljøsertifisert.

– Det første Zinc gjorde overfor DnB Nor, var å kalle inn til et miljøseminar sammen med arkitektene. Vi hadde veldig høye ambisjoner i starten. De har blitt litt reduserte underveis, blant annet på grunn av pris. Vi ønsket for eksempel ett klasse A-hus. Nå er alle ment å være klasse B, men vi er spente på hvor vi ender til slutt, når vi ser summen av alt energiforbruket, forteller Tolo.

Lever og lærer

I Zincs egen lyse og luftige toppetasje sitter interiørarkitektene i team og arbeider med prosjektene sine. Hvert team har en leder, og hver fredag arrangeres lunsjmøter hvor teamene oppdaterer hverandre. Paus forteller at de er 36 på etasjen, som deler 24 plasser. Det er alltid noen som er på reise eller på møte. Medarbeiderne er nesten utelukkende kvinner, og hele partnergruppen er kvinner.

– Omsorg, sier Paus. – Det er mye omsorg her. 60–70 prosent er kvinner med små barn. If you want something done, ask a busy lady. Det er de som kommer klokken åtte, og er ute av huset kvart over tre fordi de skal hente i barnehagen, som er mest effektive! Det er smakk, smakk, smakk...

– Og vi har fleksibilitet, vi kan jobbe hjemmefra. Det handler litt om å leve som vi lærer. For på en troverdig måte å kunne snakke om nye måter å organisere arbeidsplasser på, er det viktig at vi faktisk lever sånn selv, tilføyer tredje kvinne på møterommet, interiørarkitekt Stine Lanes Jensen.  

El-zi

Også når det gjelder å leve grønt, forsøker Zinc å følge opp denne tankegangen, forsikrer Jensen, som også er i ledergruppen. Bedriften har hatt intern opplæring med tema som varige materialer og gjenbruk, samt egen beinhard kildesortering og løpe-til-jobben-konkurranser på det mer praktiske planet.

– Nå skal jeg vise deg hva som triller inn i kantinen her neste fredag, sier Paus og smeller opp et lysbilde av en liten, prikkete elbil.

– Vår nye Zinc-bil. Den heter El-zi, og har fått en fri tolkning av logoen vår.

– Miljøfokuset i bedriften, har det vært der hele tiden?
– Vi begynte vel for alvor å jobbe med miljø for omkring fire år siden, svarer Jensen.
– Jeg tror egentlig at vi har hatt et engasjement blant de ansatte veldig lenge. Det er det som har fått fortgang i det hele. Vi begynte med å gi kompostbinger til hverandre i 40-årsgave, ler Tolo.

Merking

Engasjementet for miljø og bærekraft har Zinc også videreført i form av et nå ettårig samarbeid med NIL og NAL|Ecobox om en Ecobox-startpakke for interiørarkitekter, med spesiell fokus på energieffektivitet, arealeffektivitet og valg av materialer. Å etterspørre miljøvennlige løsninger er normalen fra oppdragsgivernes side, understreker partnerne i Zinc. Skjønt, noen er mer dyptgående enn andre. For eksempel Sparebank 1 SMN Midt-Norge, som nylig åpnet nytt hovedkontor i Trondheim. Det er at huset skal få energimerke A, altså ha et forbruk på under 100 kilowattimer per kvadratmeter i året.

– Bygget er helt lydløst, og utrolig behagelig, forteller Paus.

Men enhver medalje har selvsagt en bakside:
– Belysningen er fryktelig stygg fordi den er så energivennlig. Det er ikke mulig å få frem fargene ordentlig. Jeg viste frem et rødt teppe i Trondheim, og måtte spørre: Er dette rødt? 

Andre, og kanskje mer dyptpløyende utfordringer for den som vil arbeide miljøvennlig, knytter seg til produsentene, understreker Paus:

– Veldig mye er ennå i startsfasen. Bare det å få deklarert produkter, er en kjempeprosess. Vi skal ikke nevne navn, men flere av de store produsenter våre har ikke noe forhold til det.

– Hva skal man gjøre da?
– Jeg har tro på det med sertifisering av produkter, og at man må kunne stole på sertifiseringene. Problemet er at det er så mange såkalte miljømerker i dag at man nesten ikke kan vite hvilke det er hold i og ikke, svarer Tolo.

Kake og tekstil

Det er blitt ettermiddag og klart for fredagskos. Kake og prosecco. De fleste damene, og de tre, fire mennene som er å spore, har definitivt reist seg for dagen. På runden rundt i etasjen hilser vi på inspirasjons-isbjørnen Knut, ser på resepsjonsmodeller i papp og overrumpler en praktikant på stillerommet, før vi ender opp i selveste tekstilrommet. Et rom fullt av fargerike teppeprøver.
– Alle interiørarkitekters drømmerom! ler Paus og Tolo.

Besøket er over og artikkelforfatteren er på vei ut i kulden og til en av sine egne, åpne arbeidsplasser. Mon tro om det ikke snart er på tide å skifte farge på vegg-til-vegg-teppet? Og ikke minst: Hvor mye energi forbruker vi?