Nyheter
Grønne løsninger for en grønn planet
To internasjonale kongresser for landskapsarkitekter viste hvor omfattende landskapsarkitekturens virkeområder er, og hvilken betydning faget har for en bærekraftig utvikling.
8. januar 2007
6.–10. oktober ble den 43. IFLA World Congress avholdt i fellesskap med ASLA 2006 annual meeting/EXPO i Minneapolis. (ASLA: American Society of Landscape Architects.) Etter som IFLA World Council ble avholdt i Minneapolis i dagene før, til hvilken undertegnede er valgt delegat fra NLA, fant jeg ut at dette var en god mulighet til å delta på begge, når man først var over there.
Sykkel mot kriminalitet
IFLA/ASLA-konferansen besto av et utall av elementer som løp parallelt gjennom disse dagene. Første dagen var lagt opp til tours. Etter to dager med intense møter valgte jeg sykkeltur – Urban bike trails. Vi startet midt i Minneapolis sentrum og tråkket oss ut. Tilretteleggingen i sentrum var ikke imponerende, eller for det meste totalt fraværende. Når man kom utenfor sentrum ble det desto mer besnærende.
Det er bygd og bygges et enormt nettverk av sykkelveier både sirkulært og radiært av meget høy standard, med sykkelfelt i begge retninger og egen gangbane. De er godt belyst, dels med kameraovervåking og alarmtelefon med jevne mellomrom. Sykkelveien går dels i parkdrag, dels langs transport-årer. Deler er lagt i gamle godsspor og gjennom områder tidligere preget av forfall og kriminalitet. Sykkelveiene har løftet statusen til områdene, eiendomsutviklingen har skutt fart og kriminaliteten har sunket.
Målet er å doble antall syklister. Så er da også det flate, slakt bølgende landskapet med raden av små innsjøer og sammenbindende elver, hvis strandsonebelter alle er sikret for allmennheten – «the Grand Rounds Lake System», vel egnet for sykkel.
Det satses alternativt. I tillegg er det bygd en light rail mellom sentrum og flyplassen via områder bebodd av familier med lavere gjennomsnittlig inntekt, en-bilsfamileområder og Mall of America (verdens nest største shoppingsenter og Minnesotas viktigste turistattraksjon!). Light railen er blitt en suksess, også økonomisk. Det bidrar til miljøkvaliteten i byen.
Hovedtalere
Konferansens først hovedtaler var Jean-Michel Cousteau, eventyrer, miljøforkjemper, forsker, arkitekt, filmmann og dykker. Han henførte publikum med sin veltalenhet og sine vakre videoer, som stod i skarp kontrast til hans grelle budskap om tilstandene i de syv hav. Slamdekte havplanter, forgiftet fisk, drivende garn, paradisiske øyer med strandkanter full av drivende gods, les: søppel i all tenkelig form, rovfiske, fisk, havdyr og fugler som døde i hopetall av fordøyelsesproblem etter å ha spist plast, garnrester etc. Budskapet gikk hjem hos de fleste tilhørerne. Selv Georgie boy Bush har fattet poenget etter privat visning i Det Hvite Hus og gått inn for fredning av havområder og øyer i Stillehavet.
Neste hovedtaler var Catherine Mosbach fra Paris. Alt det Cousteau hadde av klarhet, formidlingsevne, sjarm, presentasjonsteknikk, veltalenhet og overtalelsesevne, manglet hun dessverre totalt. Budskapet nådde ikke frem, og når klokken var 0830 på søndag morgen, ønsket nok de fleste at de heller hadde sovet litt lenger eller inntatt en bedre frokost.
Da var Kongjian Yu noe helt annet. Han tok et oppgjør med Østen og Kinas etterap av Vesten og arven fra antikken. Det var en fortolkning av Kinas tradisjon i hans prosjekter. En tradisjon fra den første konge av Kina, som han så som landets første, store landskapsarkitekt. Kina – «the land and the beauty of the peach-blossom landscape», og ikke embellishment og dekor. Utfordringen ligger i forståelsen av egen kulturell identitet og økologi. Hans «rismarker» på universitetscampus eller reparasjon av elvebredder var frapperende. Kongjian Yus artikkel i Topos 56/2006 utdyper dette og anbefales.
Janet Ranganathan, direktør i World Resourses Institutes «People and Ecosystems Program» snakket om The Millennium Report. Hun mente det var viktig å bringe disse opplysningene frem nettopp til landskapsarkitekter, for hun anså at de hadde gode forutsetninger for å gå inn i problematikken og finne gode løsninger for fremtiden. De så helheten og konsekvensene av ulike tiltak.
At det under diskusjonen etterpå hele tiden ble snakket om medisin og ikke forebygging, fikk en jo til å dvele. Og forbruk som en utfordring ble ikke nevnt i det hele tatt.
Å selge inn et budskap
«Calling to Action: Transforming Red and Blue states to Green.» Her var det sammensatt et panel av nøkkelpersoner fra ulike byer og stater som fortalte om hvordan de hadde arbeidet bevisst med miljøsaker i sine byer. Knepet for dem alle var å få the mayor eller governor til å fatte interesse for saken, og se at dette var godt stoff for valg eller gjenvalg. Selge inn livskvalitet i alle faser, og binde sammen grønt, skjønnhet, miljø, helse og velvære. Samtidig ble alle landskapsarkitekter oppfordret til å gå aktivt inn i politikk og lobbying. Politikerne er glade for det vi kommer med, for det er et godt budskap som selger, dessuten har vi troverdighet, mente de. Ordfører Ricard M. Daley i Chicago, æresmedlem av ASLA og mottaker av Olmsted-medaljen 2006, uteble, men sendte i stedet sin nestkommanderende, som sluttet opp om dette. Bli aktive i samfunnsdebatten. Slik var også konklusjonen i «Landscape arcitecture as effective public policy» og innlegget om Olmsteds tidlige karriere, «The Relationship between Public Health and Landscape Architecture». Hvordan ville han ha agert i dag? En mann på barrikadene, som så sammenheng mellom omgivelser, miljø og helse var svaret.
Det hele munnet ut i Denis Carmichael, ASLA-presidentens ord, om at det 21. århundre er landskapsarkitektenes århundre: «This has already been called the Green Century, and landscape architects are well positioned to bring that promise to fruition.»
Bylandskap
Oppholdet ble avsluttet med en vandretur til «Valued places – best of the Twin Cities» – steder som har et spesielt rom i hjertet til landskapsarkitekter i Minnesota. Vi passerte Walker Art Gallery (Herzog og de Meuron) som ligger mot Minnesota skulpturhage av van Valkenburgh, hvor en av Gehrys glassfisker er plassert i drivhuset, og parken for øvrig er fylt med 40 skulpturer av kjente navn fra siste halvdel av det 20. århundre, rammet inn av hekker og pergolaer. Loring Park, hvor dammene nå gror igjen da miljøvernmyndighetene nekter å utføre tradisjonelt parkvedlikehold, og ekornene gikk til angrep om de ikke hadde noe godt å dele ut. Et sinnbilde på grådighetssamfunnet? Vi fortsatte på Loring Greenway til Peavey Plaza, som er en juvel av en senket plass av M. Paul Friedberg, men som nå er i ferd med å endres på grunn av misforstått vedlikehold, hvor originale elementer skiftes ut. Så Nicollet Mall, Laurence Halprins slyngede gate mellom fast kvadratur fra 1967, som er blitt rettet litt ut igjen. På Nicollet ligger også Philip Johnsons vakre, lave skyskraper, som nå er blitt litt mer tilbakeført i henhold til den opprinnelige arkitektur. Og mye, mye mer. På vei tilbake innom US Federal Courthouse plaza av Martha Schwartz, som hun tidligere hadde presentert i sitt innlegg «Inside the LA studio». Det som opprinnelig hadde vært en plass med rene, klare former, men som nå er dillet til med diverse utstyr og planter av ulik kvalitet.
Neste verdenskongress, 44th IFLA 2007 World Congress, har tema «EDEN-ing the Earth», og vil finne sted i Malaysia, Kuala Lumpur 27.–31. august.
Sykkel mot kriminalitet
IFLA/ASLA-konferansen besto av et utall av elementer som løp parallelt gjennom disse dagene. Første dagen var lagt opp til tours. Etter to dager med intense møter valgte jeg sykkeltur – Urban bike trails. Vi startet midt i Minneapolis sentrum og tråkket oss ut. Tilretteleggingen i sentrum var ikke imponerende, eller for det meste totalt fraværende. Når man kom utenfor sentrum ble det desto mer besnærende.
Det er bygd og bygges et enormt nettverk av sykkelveier både sirkulært og radiært av meget høy standard, med sykkelfelt i begge retninger og egen gangbane. De er godt belyst, dels med kameraovervåking og alarmtelefon med jevne mellomrom. Sykkelveien går dels i parkdrag, dels langs transport-årer. Deler er lagt i gamle godsspor og gjennom områder tidligere preget av forfall og kriminalitet. Sykkelveiene har løftet statusen til områdene, eiendomsutviklingen har skutt fart og kriminaliteten har sunket.
Målet er å doble antall syklister. Så er da også det flate, slakt bølgende landskapet med raden av små innsjøer og sammenbindende elver, hvis strandsonebelter alle er sikret for allmennheten – «the Grand Rounds Lake System», vel egnet for sykkel.
Det satses alternativt. I tillegg er det bygd en light rail mellom sentrum og flyplassen via områder bebodd av familier med lavere gjennomsnittlig inntekt, en-bilsfamileområder og Mall of America (verdens nest største shoppingsenter og Minnesotas viktigste turistattraksjon!). Light railen er blitt en suksess, også økonomisk. Det bidrar til miljøkvaliteten i byen.
Hovedtalere
Konferansens først hovedtaler var Jean-Michel Cousteau, eventyrer, miljøforkjemper, forsker, arkitekt, filmmann og dykker. Han henførte publikum med sin veltalenhet og sine vakre videoer, som stod i skarp kontrast til hans grelle budskap om tilstandene i de syv hav. Slamdekte havplanter, forgiftet fisk, drivende garn, paradisiske øyer med strandkanter full av drivende gods, les: søppel i all tenkelig form, rovfiske, fisk, havdyr og fugler som døde i hopetall av fordøyelsesproblem etter å ha spist plast, garnrester etc. Budskapet gikk hjem hos de fleste tilhørerne. Selv Georgie boy Bush har fattet poenget etter privat visning i Det Hvite Hus og gått inn for fredning av havområder og øyer i Stillehavet.
Neste hovedtaler var Catherine Mosbach fra Paris. Alt det Cousteau hadde av klarhet, formidlingsevne, sjarm, presentasjonsteknikk, veltalenhet og overtalelsesevne, manglet hun dessverre totalt. Budskapet nådde ikke frem, og når klokken var 0830 på søndag morgen, ønsket nok de fleste at de heller hadde sovet litt lenger eller inntatt en bedre frokost.
Da var Kongjian Yu noe helt annet. Han tok et oppgjør med Østen og Kinas etterap av Vesten og arven fra antikken. Det var en fortolkning av Kinas tradisjon i hans prosjekter. En tradisjon fra den første konge av Kina, som han så som landets første, store landskapsarkitekt. Kina – «the land and the beauty of the peach-blossom landscape», og ikke embellishment og dekor. Utfordringen ligger i forståelsen av egen kulturell identitet og økologi. Hans «rismarker» på universitetscampus eller reparasjon av elvebredder var frapperende. Kongjian Yus artikkel i Topos 56/2006 utdyper dette og anbefales.
Janet Ranganathan, direktør i World Resourses Institutes «People and Ecosystems Program» snakket om The Millennium Report. Hun mente det var viktig å bringe disse opplysningene frem nettopp til landskapsarkitekter, for hun anså at de hadde gode forutsetninger for å gå inn i problematikken og finne gode løsninger for fremtiden. De så helheten og konsekvensene av ulike tiltak.
At det under diskusjonen etterpå hele tiden ble snakket om medisin og ikke forebygging, fikk en jo til å dvele. Og forbruk som en utfordring ble ikke nevnt i det hele tatt.
Å selge inn et budskap
«Calling to Action: Transforming Red and Blue states to Green.» Her var det sammensatt et panel av nøkkelpersoner fra ulike byer og stater som fortalte om hvordan de hadde arbeidet bevisst med miljøsaker i sine byer. Knepet for dem alle var å få the mayor eller governor til å fatte interesse for saken, og se at dette var godt stoff for valg eller gjenvalg. Selge inn livskvalitet i alle faser, og binde sammen grønt, skjønnhet, miljø, helse og velvære. Samtidig ble alle landskapsarkitekter oppfordret til å gå aktivt inn i politikk og lobbying. Politikerne er glade for det vi kommer med, for det er et godt budskap som selger, dessuten har vi troverdighet, mente de. Ordfører Ricard M. Daley i Chicago, æresmedlem av ASLA og mottaker av Olmsted-medaljen 2006, uteble, men sendte i stedet sin nestkommanderende, som sluttet opp om dette. Bli aktive i samfunnsdebatten. Slik var også konklusjonen i «Landscape arcitecture as effective public policy» og innlegget om Olmsteds tidlige karriere, «The Relationship between Public Health and Landscape Architecture». Hvordan ville han ha agert i dag? En mann på barrikadene, som så sammenheng mellom omgivelser, miljø og helse var svaret.
Det hele munnet ut i Denis Carmichael, ASLA-presidentens ord, om at det 21. århundre er landskapsarkitektenes århundre: «This has already been called the Green Century, and landscape architects are well positioned to bring that promise to fruition.»
Bylandskap
Oppholdet ble avsluttet med en vandretur til «Valued places – best of the Twin Cities» – steder som har et spesielt rom i hjertet til landskapsarkitekter i Minnesota. Vi passerte Walker Art Gallery (Herzog og de Meuron) som ligger mot Minnesota skulpturhage av van Valkenburgh, hvor en av Gehrys glassfisker er plassert i drivhuset, og parken for øvrig er fylt med 40 skulpturer av kjente navn fra siste halvdel av det 20. århundre, rammet inn av hekker og pergolaer. Loring Park, hvor dammene nå gror igjen da miljøvernmyndighetene nekter å utføre tradisjonelt parkvedlikehold, og ekornene gikk til angrep om de ikke hadde noe godt å dele ut. Et sinnbilde på grådighetssamfunnet? Vi fortsatte på Loring Greenway til Peavey Plaza, som er en juvel av en senket plass av M. Paul Friedberg, men som nå er i ferd med å endres på grunn av misforstått vedlikehold, hvor originale elementer skiftes ut. Så Nicollet Mall, Laurence Halprins slyngede gate mellom fast kvadratur fra 1967, som er blitt rettet litt ut igjen. På Nicollet ligger også Philip Johnsons vakre, lave skyskraper, som nå er blitt litt mer tilbakeført i henhold til den opprinnelige arkitektur. Og mye, mye mer. På vei tilbake innom US Federal Courthouse plaza av Martha Schwartz, som hun tidligere hadde presentert i sitt innlegg «Inside the LA studio». Det som opprinnelig hadde vært en plass med rene, klare former, men som nå er dillet til med diverse utstyr og planter av ulik kvalitet.
Neste verdenskongress, 44th IFLA 2007 World Congress, har tema «EDEN-ing the Earth», og vil finne sted i Malaysia, Kuala Lumpur 27.–31. august.
Landskapsarkitekter på sykkeltur. God belysning, alarmanlegg og nødtelefon bidrar til å styrke trygghetfølelsen.
Det satses på byrom.
Spoonbridge and Cherry av Claes Oldenburg og Coosje van Bruggen 19851988 er blitt byens nye logo der den står i Minneapolis Sculpture Garden.