Griff kommunikasjon
– Selv om vi som andre arkitektkontorer er opptatt av formgivning, så er vårt hovedanliggende som tverrfaglig kontor hvordan byggene våre fungerer for brukerne og hva slags rolle de har i de stedlige omgivelser, sier sivilarkitekt MNAL Jarl Ture Vormdal i Griff kommunikasjon AS.
Arkitektnytts utsendte blir hjertelig mottatt på jernbanestasjonen i Fredrikstad av Vormdal, og får en komprimert omvisning i byens sentrum før vi finner veien til kontoret i Plankestredet 1 – et ombygd pakkhus i en trivelig smal bygate.
Vi vandrer blant annet forbi et av Griffs største oppdrag hittil, Fredrikstad Fotballstadion, som er kåret til landets fineste fotballanlegg av Dagbladet i 2007. Vi passerer også kontorets kombinerte hotell- og kulturhus i Nygårdsgata, før vi entrer lokalene som er preget av travelt oppbrudd; Griff er i ferd med å flytte arbeidsplassen til en annen bygning i nærheten.
– Vi har likt oss godt i dette gamle, merkelige huset med åtte nivåer, sier Vormdal og presenterer meg for en av medarbeiderne, den grafiske designeren Fredrik Temte. – Men forandring fryder, og vi følte at vi trengte et sceneskifte for vårt videre arbeid.
Fra frimerket til byrommet
Griff kommunikasjon, som i dag har tolv ansatte, startet som et rent grafisk designbyrå i 1993 da kontoret vant identitetskonkurransen til Fredrikstad kommune om visuell profil og kommunikasjonselementer.
– I 1995 kom den første arkitekten på plass, og to år senere fulgte en til, og i dag er vi åtte arkitekter og fire grafiske designere, forklarer Temte.
Kontoret er delt inn i fagområdene design og arkitektur for å kunne tilby tydelige tjenester innen de to primærområdene.
– I praksis «blander vi kortene», og selv opplever jeg at jeg blir oppfattet som arkitekt av byggherrer og rådgivere, sier Temte.
– Hvordan begynte det hele?
– I 1997-98 utarbeidet vi profil for feiring av tusenårsskiftet samt en skulpturell utforming i parken ved Rådhuset, som var utpekt til byens tusenårssted. Senere fikk vi noen mindre tverrfaglige oppdrag i Fredrikstad og et par i Oslo, før vi i 1999 vant konkurransen om klaffebroen i betong og komposittmaterialer for fotgjengere over Vesterelven, vår første virkelig store utfordring arkitektonisk og teknologisk, forteller Vormdal.
En griff er et fabeldyr – halvt løve og halvt ørn, som betegner årvåkenhet og aktpågivenhet. I og med at kontoret også har etablert Griff Event, hvor de samarbeider med kunstnere og driver med markedsføring av kultur, mente de at navnet var en dekkende metafor for kontorets hybride organisasjon og arbeidsform.
– Hvorfor valgte dere navnet Griff?
– En kombinasjon av det jordiske og det himmelske, antyder de to med et unisont smil.
Syv millioners byen
I team med Space Group fra Oslo og Knut Eirik Dahl fra Tromsø, leverte Griff en noe utradisjonell løsning og presentasjonsform for en konkurranse. Oppgaven gikk ut på å finne en utnyttelse av tomten til nedlagte Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) ved Vesterelven. Freidig nok gikk teamet utenom konkurranseprogrammets ramme, og laget et illustrert og grenseoverskridende hefte med tittelen «FMV 1 + 1 = 3» som løftet blikket fra det østfoldske reviret og behandlet Fredrikstad i en nordisk og europeisk kontekst. Titler som «Syv millioners byen» og «Det komprimerte landskap» antyder utkastets kontroversielle agenda.
«Vi er nok en del arkitekter utenfor Oslo-gryta som kunne tenke oss at dialogene mellom landsorganisasjonen og distriktene ble mer gjensidige og foregikk oftere enn hittil.»
– Fortell i korthet hva hovedgrepet gikk ut på.
– Vi så for oss en langstrakt kystregion med flerfeltsveier, høyhastighetstog og fly som forbinder Oslo, Fredrikstad, Sarpsborg og stedene videre sørover gjennom Sverige og Danmark, svarer Vormdal og peker på en rekke geografiske diagrammer i heftet. – I en tenkt fremtid med «endrede hastigheter» ville syv millioner mennesker kunne forenes. En avansert infrastruktur dannet grunnlag for nye polysentriske utviklingsmodeller og urbane tilstander.
– Tvillingbyene Fredrikstad og Sarpsborg ville komplettere hverandre i stedet for å konkurrere som de har gjort i alle år, supplerer Fredrik Temte.
Teamet konkluderte i heftet med at alt «tyder på at stedet ikke er nødvendig for byen Fredrikstads nære fremtid», til det gikk utviklingen for sakte.
– Dere oppfattet «FMV som en potensiell generator for en ny byform i Østfold» og som «representativ for skandinaviske endringer». Oppnådde dere noen premie i konkurransen?
– Nei, vi ble betraktet som for utopiske og lå kanskje i forkant av tidsånden. Men analysearbeidet og eksperimentet var lærerikt og genererte en utvidet faglig forståelseshorisont for vårt relativt unge kontor.
– Arbeidsalliansen Fredrikstad-Oslo-Tromsø må ha vært fruktbar. Har Griff følt seg isolert fra hovedstadsmiljøet, selv om dere bare befinner dere en times togreise unna?
– Dette er første gang Griff får besøk fra Arkitektnytt, repliserer Jarl Ture Vormdal, som ved nyttår avsluttet fire års medlemsskap i NALs landsstyre. – Vi er nok en del arkitekter utenfor Oslo-gryta som kunne tenke oss at dialogene mellom landsorganisasjonen og distriktene ble mer gjensidige og foregikk oftere enn hittil.
Oppdrag i Latvia
Vormdal og Temte gir en fortettet beretning om Griff kommunikasjons videre arbeid etter FMV-erfaringen, som kom til nytte i flere kommunale oppdragssammenhenger. Blant annet ble elven et mer vitalt element i byutviklingen og for utformingen av byrom og plasseringen av bygg. Den påfølgende arealplanen for FMV-området er et av de viktigste oppdragene. For tiden er Griff engasjert i utarbeidelsen av en masterplan for området med private utbyggere.
«Vi er ikke av de som må tegne bygg i Dubai for å føle oss vellykket.»
– Vi kombinerer fortsatt grafiske framstillinger av regionale løsninger med mer tradisjonelle byggpresentasjoner, og vi fortsetter tverrfagligheten som var kontorets utgangspunkt da vi startet virksomheten, understreker Temte.
– Våre verktøy skifter mellom 3D, skisser og fysiske modeller, og alt finner sted i et tett og nært teamwork med jevnlige diskusjoner rundt arbeidsbordet.
– Sånn sett skiller vi oss vel ikke så mye fra andre yngre norske kontorer, legger Vormdal til. – Vi satser på åpne prosesser og en inkluderende intern fagdiskusjon, mens vi holder prosjektene på diagramnivå og forsøker å unngå for raske formgivningsbeslutninger. Samtidig prøver vi å kommunisere aktivt med ulike rådgivere.
De to har mye på hjertet når det gjelder Fredrikstad fotballstadions kompliserte tilblivelse og positive betydning som signalbygg i byen. På samme tid tegnet de også SAS-hotellet med kulturbygg, og var oppe i om lag 20 ansatte.
De senere årene har de hatt flere prosjekter på gang i Latvia, og jobber for tiden med et hotell og konferansesenter ved Riga flyplass. Et kontorbygg skal innvies til sommeren innenfor det samme planområdet. Så kom finanskrisen til, og ingen vet hva utfallet blir for byggebransjen og arkitektprofesjonen internasjonalt og her i landet.
Fredrikstad trenger arkitekter
– Hvordan ser dere på Griffs framtid som et eksperimentelt tverrfaglig kontor i en mellomstor norsk by innenfor hovedstadens dominerende magnetfelt?
– Vi ble ganske raskt synlige lokalt, i en by med så få arkitektkontorer, og fikk et fortrolig forhold til stedets myndigheter, oppdragsgivere og innbyggere. Alle kjenner alle her i Fredrikstad. Vårt valg har vært å fokusere lokalt. Oppdragene i utlandet er også lokalt forankret i kunder fra Østfold med interesser i Latvia. Vi er ikke av de som må tegne bygg i Dubai for å føle oss vellykket. Dette har nok gått på bekostning av synlighet og rekruttering, og det er ikke lett å få arkitekter til å flytte til Fredrikstad.
Jarl Ture Vormdal fortsetter: – De fleste kollegaer betrakter Oslo som mer attraktivt. Da vi var 20 ansatte, hadde vi syv-åtte nasjonaliteter representert.
I dag har Griff-staben arkitekter fra blant annet Tyskland, Balkan og Island.
Samtalen avsluttes med duoens tanker om Fredrikstads framtidsutsikter. Byen befinner seg i en vekstperiode, og det jobbes mye med å utvikle den lokale stedsidentiteten. Snart flytter Ingeniørhøgskolen til Fredrikstad, til en gammel industrihall som prosjekteres av Griff, og flere tegn i tiden tyder på at en ny æra er i emning.
– Da trenger byen nyetableringer også på arkitektfeltet, oppsummerer Jarl Ture Vormdal.
– Gjerne kollektivt organiserte – det gammeldagse mester/svenn-forholdet er for lengst avleggs. I dag har det kommuniserende tverrfaglige teamet overtatt for det allsidige renessansemennesket som arkitekter tradisjonelt har strekt seg etter. Mer jord enn himmel, med andre ord.
«Vi fortsetter tverrfagligheten som var kontorets utgangspunkt da vi startet virksomheten. Våre verktøy skifter mellom 3D, skisser og fysiske modeller, og alt finner sted i et tett og nært teamwork med jevnlige diskusjoner rundt arbeidsbordet.»
