Grete Prytz Kittelsen er død
Grete Prytz Kittelsen er død, 93 år gammel. – Hun var en av en av våre store pionerer innenfor design og kunstindustri, sier Vidar Halén, avdelingsdirektør for design og kunsthåndverk ved Nasjonalmuseet.
Grete Prytz Kittelsen (født Margrethe Adelgunde Prytz, 28. juni 1917 i Kristiania) er en norsk gullsmed, emaljekunster og designer. Hun regnes blant Nordens fremste formgivere, og har preget norsk brukskunst- og designhistorie fra Scandinavian design-perioden 1945–65 og til i dag. Kittelsen er en kunstner med et eksepsjonelt mangfold, og har designet smykker og sølvgjenstander for familiefirmaet J. Tostrup, og vakre hverdagsvarer i emaljert stål og jern for emaljeverket Cathrineholm ved Halden. Hennes fat, boller og kasseroller fant veien til tusenvis av hjem. I dag er de designikoner og ettertraktede samlerobjekter.
Gjennom vel et halvt århundre har Grete Prytz Kittelsen - blant annet sammen med sin første ektemann, arkitekten Arne Korsmo - vært del av et miljø av modernistiske arkitekter og designere som Ray ogCharles Eames, Walter Gropius, Frank Lloyd Wright og Mies van der Rohe. Blant hennes europeiske venner og samarbeidspartnere er Lis og Jørn Utzon, Alvar Aalto og Paolo Venini.
Kilde: Wikipedia
– Gullsmed, emaljekunstner og designer Grete Prytz Kittelsen vil blant annet huskes for sitt engasjement for å gjøre hverdagen vakrere for husmødre, sier Halén.
Etter at hun arvet sin fars gullsmedforretning Tostrup, lagde Prytz Kittelsen i tillegg til smykker og sølvgjenstander også fat, boller og kasseroller som via Cathrineholm ble solgt som bruksgjenstander for norske hjem. Prytz Kittelsen stod for flere teknologiske nyvinninger med sine emaljearbeider på sølv og stål. Formålet var å skape gode designgjenstander som var så rimelige at folk flest kunne kjøpe dem.
– En pioner på sitt felt
– Gjennom stor internasjonal utstillingsvirksomhet, blant annet ved triennalene i Milano, ble hun også kjent internasjonalt, forteller Vidar Halén. – Prytz Kittelsens første emaljering, som hun lagde allerede i 1948, ble imidlertid ikke noen suksess i første omgang fordi de ansatte i butikken ikke skjønte verdien av billig design og så på den som "juggel". Hun var den første som introduserte ”ungdomsdesign”, som man ikke hadde hatt i Norge tidligere.
Også leder for institutt for industridesign ved AHO, Jonathan Romm, trekker frem at Prytz Kittelsen var en pioner på sitt felt, hvor hun krysset grensen fra kunsthåndverk og over til formgiving av industrielt fremstile produkter. – Hun var en sterk kvinnefigur i et ellers mannsdominert industri- og designmiljø. Hennes styrke innen utsøkt estetisk og organisk modernistisk formgiving og fargesetting har hatt stor betydning og vært en betydelig inspirasjon for norske designere og arkitekter.
– Hun var så heldig å oppleve sin egen renessanse de siste årene før hun døde, med ny bok og stor utstilling på Kunstindustrimuseet, sier styreleder i Norske interiørarkitekters landsforbund, Trond Ramsøskar. – Det er gledelig å tenke på den lykke det bragte henne og hennes publikum nå som hun er gått bort.