Arkitekturpolitikk

Grenseløst i Stavanger

Da Hilde Stedje i KAP startet Arkitekter uten grenser bestemte hun seg for å handle lokalt. Et møtested i en av Stavangers bydeler er første prosjekt ut.
Mari Grinde Arntzen 30. april 2018
Det første prosjektet til Stavanger-avdelingen foregår på Tinfabrikktomta i bydelen Storhaug. Det er prosjektert en paviljong som kan bli et treffpunkt for befolkningen og de nye innbyggerne i bydelen. Illustrasjon: Tonje Broch Moe/KAP

– Arkitekter uten grenser gjør prosjekter i andre land, men jeg tenkte at det går jo an å gjøre prosjekter lokalt, sier Hilde Stedje, ambassadør for Arkitekter uten grenser (AUG) i Stavanger.

Nå er hun i gang med et AUG-prosjekt i sin egen by.

Opp av asken

Da markedet ble stille for arkitektene i Stavanger i 2016, spurte de ansatte ved KAP Kontor for Arkitektur og Plan i Stavanger hva de virkelig ville gjøre nå. For arkitekt og daglig leder Hilde Stedje var svaret enkelt.

– Jeg har alltid hatt en interesse for å gjøre veldedighetsarbeid. Da jeg hørte rykter om at det hadde startet en Arkitekter uten grenser i Oslo, passet det bra, forteller hun.

De fleste har hørt om organisasjonen Leger uten grenser, men i 1979 ble arkitektenes svar, den franske paraplyorganisasjonen Architecture sans Frontieres, etablert. I dag har organisasjonen medlemmer i 34 land og prosjekter over hele verden.

– Formålet er å skape et nettverk og stimulere til at arkitektur kan spille en rolle i sårbare og marginaliserte samfunn verden over. Tanken er at arkitekten også har kompetanse til å være med å forme samfunnet, å ta en rolle og ha et samfunnsengasjement, forteller Stedje.

Den norske avdelingen med lokallag i Oslo og Stavanger har til nå prosjekter i Sierra Leone, Etiopia, Argentina, og som nevnt i Norge.

For i stedet for å gjøre det mange forbinder med «uten grenser»-arbeid, å bidra på tvers av landegrenser og det ofte i andre land, bestemte Stedje seg for å legge arbeidet til sin egen by. Hun ville bruke arkitekturkunnskapen til å hjelpe i nabolaget.

– Man må ikke alltid reise for å hjelpe folk, løfte fram svakerestilte grupper eller jobbe med integrering slik vi gjør, sier hun. – Det går an å gripe tak i de utfordringene man har hjemme også.

Hilde Stedje har startet Arkitekter uten grenser, Stavanger. På den måten vil hun bruke arkitektkompetansen sin til å ta et sosialt ansvar. Foto: Privat

Byrom og møteplass

– Først var det bare meg. Jeg begynte med å tenke ut hvilke prosjekter og aktører det kunne være aktuelt å jobbe med.

2016 var året da mange flyktninger kom til Norge. Samtidig jobbet Stavanger kommune med en ny sentrumsplan. Stedje bestemte seg derfor for å jobbe i krysspunktet mellom den nye byutviklingen og byens nye naboer. Det vil si med temporære byrom og integrering gjennom byromsprosjekter. I tillegg til å kontakte kommunene, henvendte hun seg også til Johannes Læringssenter, en skole for nyankomne flyktninger og innvandrere i Stavanger. De tente på ideen og hjalp til med å finne flere hender og hoder til prosjektet.

– Det er mange kompetente flyktninger, og Johannes Læringssenter rekrutterte folk de tenkte kunne være interessante å jobbe med. Blant annet var det flere med håndverkerbakgrunn og to arkitekter.

I dag består lokallaget i Stavanger av Stedje og Tonje Broch Moe fra KAP, Alice Sturt fra Alice Sturt Arkitektur, og arkitektene og flyktningene Ola Ahmad fra Syria og Hamid Tabish fra Afghanistan. I tillegg er også to studenter ved Universitetet i Stavanger involvert.

Byromseksperiment

Laget er godt i gang med sitt første prosjekt. Øst i Stavanger ligger flere tomter brakke, i tillegg kommer den østlige bydelen Storhaug dårlig ut i en levekårsundersøkelse. Derfor jobber AUG med et byromseksperiment her som skal gjennomføres som et integreringsprosjekt i samarbeid med flyktninger. Planen er todelt. Det skal lages parseller på det som heter Tinfabrikktomta og det skal bygges en paviljong.

– Her kan man ha servering for arrangementer som foregår i bydelen eller de som bor i nabolaget kan bruke den til fester, forteller hun. – Vi vil at dette skal bli et treffpunkt for befolkningen og de nye i bydelen.

Lokallaget i Stavanger består av (f.v. foran) Hilde Stedje og Tonje Broch Moe fra KAP, arkitekt Hamid Tabish, (f.v. bak) studentene Stina Huynh og Ingvild F. Hansen samt arkitektene Alice Sturt og Ola Ahmad. Foto: Eivind Stornes Gjertsen Foto: Eivind Stornes Gjertsen

Arkitekthjelp

At leger har en organisasjon som Leger uten grenser, er kanskje ikke overraskende. Legeyrket er fundamentert på å hjelpe andre. Hva med arkitekter?

– Vi kan vinkle faget til å handle om samfunnsutvikling og ta et sosialt ansvar, mener Hilde Stedje.

Selv har hun tidligere jobbet med veldedig arbeid i Ecuador, og studert jordskjelvsikring i Nepal og prosessarbeid i Sør-Afrika. Stedje har også jobbet sammen med landskapsarkitekt og prosjektleder for «Arkitektur skaper verdi», Line Ramstad, i Thailand. Ramstad har her jobbet med bærekraftig arkitektur og inkluderende prosesser sammen med karenfolket i grenseområdet til Thailand og Burma. Stedje var da med på å tegne og bygge en skole.

–  Vi er med på å forme. Vi har et blikk og en helhetlig tenkemåte, sier hun og arkitektfaget.

– Jeg har mange arkitekter rundt meg som er engasjerte. Alle som jobber her hos KAP har et sosialt engasjement. Og jeg tror mange har lyst til å gjøre noe og være sosialt engasjerte.