Arkitektnytt

Hver enkelt av disse  «Eco Towns», som britisk presse raskt omdøpte til «Brown Towns», skal inneholde 20 000 boliger, og skal oppføres på såkalte «Brownfield Sites», områder med eksisterende bebyggelse, i motsetning til «Greenfield sites», som er urørte grøntområder.

Skal være CO2-nøytrale
Den første Eco Town skal bygges i Oakington i Cambridgshire, der et stort antall forlatte militærbrakker skal rives for å gi plass til de nye boligene. Deretter vil kommuner rundt om i Storbritannia få anledning til å legge inn anbud på de fire øvrige småbyene, og et førtitalls interesserte kommuner står allerede i kø.

Alle de nye boligene skal oppføres etter nullutslippsstandard, og all energi skal framskaffes bærekraftig og lokalt, i hovedsak som solenergi eller vindkraft. I tillegg skal alle Eco Towns oppføres med en gjennomført infrastruktur – nye veier og toglinjer – og med skoler og sykehus som er CO2-nøytrale.

Detaljene i planen er utarbeidet av boligminister Yvette Cooper, som tilhører Gordon Browns nærmeste krets av allierte. Brown var tidlig ute med å tilbakevise kritikken fra bevaringsgrupper som mente han hadde til hensikt å «legge hele Storbritannia under betong». I en tale i Kent uttalte Brown at «dersom vi skal kunne komme i møte hvert ungt pars ønsker om å gjøre det beste for seg selv og sine barn, er vi tvunget til å bygge nye boliger og å levere godt planlagte, grønne og bærekraftige samfunn».

Nye løsninger vekker interesse
Brown, Cooper og flere andre politikere viste stor interesse for de halvt dusin nullutslippshusene som er utviklet for masseproduksjon da disse ble presentert på The Innovation Park på Building Research Establishment (BRE) i Watford like nord for London.

Blant disse er «The Sigma House», utviklet av The Stewart Milne Group sammen med PRP Architects. I nært samarbeid med Dupont har man brukt «Dupont Energain», et nytt konsept innen termisk massemateriale, som – ifølge Dupont – «kan revolusjonere måten vi bygger på i framtiden». Materialet egner seg spesielt godt for bygninger med konstruksjoner i tre, stål eller aluminium, og stabiliserer romtemperaturen i begge endene av skalaen. Dermed kan avkjølingskostnadene reduseres med 35 prosent og oppvarmingskostnadene med 15 prosent. Også Dupont Climate Systems er tatt i bruk, løsningen består av to materialer, Tyvek Enercor – metallisert pustemembran for tak og vegger, og Dupont Airguard, som forsterker isolasjonen med 20 prosent. «The Sigma House» har tre vindturbiner på taket og oppvarming av vann ved hjelp av solvarme.

Et av de andre husene, «The Lighthouse», er utviklet av Kingspan Off-Site i samarbeid med Arup, Sheppard Robson, Macfarlane Wilder, David Langdon og CCB Evolution. Varmetapet er redusert til en tredjedel av hva et vanlig bolighus slipper ut, ved hjelp av Kingspan Off-Sites TEK Building System.

Både Stewart Milne Group og Kingspan Off-Site beregner at materialene og utrustningen som trengs for å gjøre husene i stand til å møte nullutslippsstandarden, i dag medfører en kostnad på opp mot 40 000 pund, men at disse kostnadene vil synke de kommende årene.

Også opposisjonen vil være grønn
At Brown valgte nettopp «Eco Towns» som sin første politiske erklæring, er en markering av at han vil gi boliger en sentral plass i sin regjering. Men kanskje hadde presentasjonen i tillegg andre årsaker, nemlig å ta vinden ut av seilene for David Cameron, leder for Det konservative partiet.

Cameron er den siste i rekken av Tory-ledere som har forsøkt å snu partiets hell og komme ut av opposisjonsrollen etter at Labour tok makten i 1997. Etter at alle hans forgjengere har mislyktes, har han vært fast bestemt på å fornye partiet, og han har plassert nettopp miljøpolitikk sentralt i dette arbeidet. Det tok Labour på sengen, og det gjorde ikke saken bedre at Cameron privat omsatte ord til handling. Han syklet til jobben, installerte vindkraftverk ved familiens villa og dro på eget initiativ til Grønland, der han kommenterte effekten av global oppvarming mens han kjørte hundeslede foran et hutrende pressekorps.

Uinnfridde forventninger
Camerons miljøprofil kom som sagt overraskende på Labour, og den irriterte partiet kraftig siden de mente at Labour snarere enn de konservative var best egnet til å drive fram miljøspørsmålene, som hadde stått høyt oppe på partiets program da Labour overtok makten i 1997.

Miljøorganisasjonene hadde derfor store forhåpninger etter valgseieren for ti år siden, men disse avtok etter hvert som årene gikk. Dette var organisasjonene ikke alene om. Tvert imot har det vært symptomatisk for Tony Blairs æra at regjeringen har presentert en ny politisk giv – og at det senere ikke har skjedd så mye. Det har også hørt til dagens orden at ett og samme politiske initiativ har blitt pakket inn på nytt og relansert fire–fem ganger – for til sist å løpe ut i sand.

Resultatet er at Blair-regjeringen tilsynelatende har gjort noe, uten at det egentlig har skjedd noe som helst. Dette er nøyaktig hva som skjedde med den nye boligpolitikken som John Prescott, tidligere statsråd i Miljø-, transport- og regionaldepartementet, presenterte i 1999. Målet var da å få oppført ­200 000 boliger årlig.

Boligene ble aldri bygd, og resultatet er at boligmangelen i Storbritannia, som allerede var akutt, har blitt enda verre, slik at landet nå har Europas desidert dyreste boligmarked.

En lang historie
Den britiske boligkrisen har oppstått som konsekvens av en rekke spesifikke omstendigheter. Rent historisk var landet langt mindre villig til å ta til seg høyhusbyggeri enn det øvrige Europa, og da man til slutt gjorde det på 60-tallet, var det i form av betong-ghettoer.
 
I løpet av 80-tallet forsvant tusenvis av kommunalt eide boliger i privatiseringsbølgen som Margaret Thatcher lot feie over landet. Gass-, elektrisitets- og vannverk ble solgt ut og folk fikk mulighet til å kjøpe de kommunale boligene de bodde i, til priser langt under markedsverdi. Dette økte hennes popularitet, men det innebar også at det kommunale byggeri så å si opphørte rundt om i landet, og det har senere aldri kommet i nærheten av et nivå som kan begynne å møte boligbehovet.

I tillegg har Storbritannia hatt en omfattende tilflytting de siste femten årene. Bare i London anslås det nå at hver fjerde innbygger er født utenfor landets grenser, og denne innvandringen viser ingen tegn til å avta. Tvert imot antas Storbritannia å være det land i Europa som kommer til å øke sin befolkning kraftigst de nærmeste tjue årene.

Overordnet planlegging må til
Det er denne virkeligheten Gordon Brown tvinges til å ta tak i når han nå innehar rollen som statsminister. Rent politisk er han også nødt til å vise for land og velgere at hans statsministerskap skiller seg fra Blairs. Ved Blair-æraen hefter assosiasjoner til «spin» – media- og velgermanipulasjon – og selv om Blair i løpet av sitt tiår som statsminister stadig kom tilbake til miljøet i sine taler, så ble ikke dette engasjementet omsatt i praksis, verken i planlegging eller som regulering av byggstandard.

To uker etter Browns utspill om «Eco Towns» kom The Sustainable Development Commission – en regjeringsoppnevnt, men uavhengig undersøkelseskommisjon – med sin rapport om bærekraft i planlegging og bygg i Storbritannia. Dens dom kunne knapt vært mer kritisk.

Kommisjonen kom fram til at mesteparten av nybyggingen de siste ti årene har blitt dårlig utformet fra et miljøsynspunkt og skjedd uten tanke på miljøvennlig infrastruktur i form av tog og annen kollektivtrafikk, parker, butikksentrum, skole- og helsetilbud.

Man kritiserte også det faktum at utbyggingen har skjedd i de sørlige deler av landet, til områder med pressete vannressurser – «vannstress», i stedet for å revitalisere de tidligere industribyene i nord.

«Skal vi bygge hus eller samfunn?», spør rapporten, og gir uttrykk for at det er mangelen på overordnet planlegging som har medført at utbyggingen har skjedd og vil fortsette å skje på steder og i former som medfører at folk bor ett sted og må kjøre bil for å jobbe, studere eller gjøre innkjøp.

Rapporten framhever at det fins «lommer med forbedring», og at det er positivt at regjeringen har slått fast at alle nybygde hus fra og med 2016 skal ha nullutslippsstandard – «Carbon Zero», men konstaterer også at det fram til dette tidspunktet vil bli oppført 1,5 millioner nye boliger som ikke berøres av den nye loven.

Michael Dee

oversatt fra svensk av Bente Sand