Nyheter

Gode boligprosjekter - også innendørs

På konferansen «Kunnskap om nybyggmarkedet» i regi av Næringseiendom Kunnskap i januar la byråd Bård Folke Fredriksen i Oslo kommune frem de siste prognosene for framtidig etterspørsel etter nye boliger. Nytenkning og økt samarbeid trengs for å møte fremtiden.


På Tjuvholmen i Oslo er det mange eksempler på uhensiktsmessige planløsninger, skriver artikkelforfatteren. Utsnitt av modell av utbyggingen på Tjuvholmen. Ill.: Knut Ramstad, Selvaag BlueThink
På Tjuvholmen i Oslo er det mange eksempler på uhensiktsmessige planløsninger, skriver artikkelforfatteren. Utsnitt av modell av utbyggingen på Tjuvholmen. Ill.: Knut Ramstad, Selvaag BlueThink
Hovedpunktene på konferansen var:
  • økning av Oslos totalbefolkning på om lag 200 000 i den kommende 20-årsperioden
  • etterspørsel etter om lag 90 000 nye boliger i Oslo frem til 2030
  • flere personer per bolig enn i dag
  • befolkningsvekst i alle aldersgrupper - eldre, yrkesaktive og barnefamilier
Etterspørselen vil ikke bare være stor, men også mer differensiert enn i dag. Økt innvandring og nye boformer vil også gi en annen type boligetterspørsel enn hva vi ser i dag, og ikke minst vil kravet om universell utforming stille helt andre krav til boligen.

Alt i alt vil dette kreve nytenkning og økt samarbeid mellom aktørene, det vil si utbyggere og boligarkitekter. Vinnerne vil være de som klarer å utforme og levere den type boliger som markedet vil etterspørre.

Det er i hovedsak to forhold som i dag hindrer en nødvendig nytenkning omkring utforming av nye boliger, nemlig utbyggernes ensidige fokus på små leiligheter og bygningsarkitektenes manglende interiørkompetanse.

Utbyggernes fokus på små leiligheter vil ikke svare på fremtidens behov. I første rekke er det imidlertid boligarkitektenes prioriteringer som er den største bremseklossen for nødvendig nytenkning. I dag er «tidsånden» prestisjebygg, og dette har også smittet over på boligmarkedet. Dessverre omfatter ikke fokus på prestisjebygg de innvendige bokvalitetene. Et eksempel på dette er boligene på Tjuvholmen i Oslo, hvor det nærmest er umulig å oppnå hensiktsmessige boformer uten større innvendige ombygginger.

Dessverre er ikke Tjuvholmen et enestående tilfelle. Man finner en rekke svakheter som går igjen i nyere boligprosjekter:
- Fasadearkitektur: Dør- og vindusplassering lever et eget liv adskilt fra interiøret, oftest til hinder for en fornuftig møblering. Store vinduspartier er utformet på en måte som verken er miljøvennlige eller gir økt bokvalitet.

- Dårlig bearbeidete planløsninger: I prospektene er det gjerne innredet med møbler i feil målestokk, med brede korridorer, tilfeldig plasserte dører og små stuer som ikke gir gode rom å bo i.
- Ensidig innvendig materialbruk: 3-stavs eikeparkett, hvite vegger, hvite 20x20-fliser og hvit kjøkkeninnredning finner man i dag i ni av ti nye boligprosjekter.

Skal Oslo møte den betydelige og differensierte befolkningsveksten på en god måte, må arkitektene ta inn over seg at folk i Norge i stor grad lever innendørs og ikke utendørs, og at boligene må planlegges med dette for øye.

Dette betyr at bygningsarkitektene må slippe flere interiørarkitekter inn i en tidlig fase av planleggingen av nye boliger. Mens arkitektene har sin bygningsmessige kompetanse, ligger interiørarkitektenes styrke særlig i at de har bedre forutsetninger for å sette seg inn og forstå sluttbrukers behov og ønsker. I tillegg har interiørarkitektene også bred erfaring når det gjelder vurderingen av hvilken fargebruk og innvendig materialbruk som alt i alt fremstår som riktigst i det enkelte prosjektet.

Det er nødvendig at bygningsarkitektene og interiørarkitektene forstår og aksepterer hverandres kompetanse i et hvert prosjekt, slik at de nye boligene faktisk tilfredsstiller brukernes ulike behov både innendørs og utendørs.