Arkitektnytt

Youngstorget, midt i Oslo sentrum med en 176 år lang historie, kjent for faste politiske markeringer og sosialdemokratisk historie, men også for vrimlende torghandel og byliv, skal få en ny giv. I alle fall ifølge byrommets gamle og nye venner, som denne uken møttes for å diskutere plassens fremtid og potensiale.

På møtet som omtales som «en stor kafedialog» møttes alle aktører som er interessert i torgets fremtid: Statsbygg (byggherre for naboen Regjeringskvartalet), politisk og planfaglige avdeling i Oslo kommune, gårdeiere, næringsdrivende og den tverrfaglige og arkitekttunge ressursgruppen Torginitiativet.

– Det var et utrolig bra møte og det beste var at alle aktørene var klare for å jobbe sammen for Youngstorgets fremtid. Det var full tilslutning til våre strategier og stort engasjement. Disse samtalene på tvers vil derfor bare fortsette, sier Øystein Aurlien, daglig leder i Yte og prosjektleder for Torguka, som er en del av Torginitiativet.

Syv strategier for torget

Initiativet består av en gruppe som kaller seg aktivistisk og som jobber for at ny bruk av torget må forankres hos både politikere, byråkrater og næringsliv. I tillegg til Aurlien består grupperingen av Knut Schreiner (Rodeo arkitekter), Arild Eriksen (Fragment), Esbjörn Kjell og Ragnhild Pedersen Foss (Dark arkitekter), Geir Rognlien Elgvin (Grape arkitekter), Runar Skjerven Eggesvik (Levende by) og Stian Schjelderup (Schjelderup Trondahl arkitekter)

Torggjengen har utarbeidet følgende syv strategier for Youngstorget:

1. Identitet: Identiteten og historiefortellingen om Youngstorget skal videreutvikles. Den skal svare på Oslos byutvikling og behovet for å posisjonere torget som Norges viktigste torg.
2. Inkludering: Alle aktiviteter og arrangementer skal være åpne og tilgjengelig for alle, bygget på Youngstorgets tradisjon for fellesskap og demokrati.
3. Attraktivitet: Aktivt løfte statusen for sentrum øst, med Torggata som åre og Youngstorget som destinasjon.
4. Aktivisering: Utvikle et felles, realistisk og sesongtilpasset årshjul, som sikrer at Youngstorget bygges som pulserende markeds- og møteplass i hverdagen.
5. Utforming: Budsjettere og planlegge for utvikling av infrastruktur og mobile løsninger, som vil lettere sikre at Youngstorget oppleves som tilgjengelig for flere.
6. Samarbeid: Oppgaven til denne organisasjonen er å etablere et nettverk, for å samle inspirasjon og kraft til å realisere visjonene for Youngstorget.
7. Organisering: Etablere en offensiv og proaktiv organisasjon, med ansvar for å kuratere aktiviteter og utvikle Youngstorget. Den er eid i fellesskap, av alle interessenter, både offentlig og private.

Det viktigste torget

Øystein Aurlien er kjent for blant annet arbeidet med å skape nytt liv på Tøyen torg og Spikersuppa ved Karl Johan. Han mener punkt én på strategilisten er det viktigste å samles om.

– I begynnelsen av dette prosjektet snakket vi om Youngstorget som Oslo viktigste torg, men vi har kommet frem til at dette er Norges viktigste torg. Alle på dialogmøtet delte den oppfatningen. Det finnes en identitet her som handler om 8. mars og 1. mai, men det er i stort også et demokratisk byrom som vi må verdsette og utvikle til en fremtidig demokratisk møteplass.

– Mer enn sikkerhet

Aurlien mener dette er en viktig erkjennelse, som også peker fremover i tid.

– Vi må bort fra ideen om at private aktører kun har kommersielle interesser. På møtet ble det klart at også de næringsdrivende og eiendomsbesitterne, også de kommersielle, ser at vi har felles interesser i å dyrke Youngstorget som en demokratisk møteplass. Da kan vi sammen jobbe for å tydeliggjøre dette også for staten og jobbe i felleskap opp mot dem for hvordan vi sikrer denne demokratiske arven også etter at Statsbygg har gjennomført den såkalte perimetersikringen av Regjeringskvartalet.

– Trenger virkelig Youngstorget merkelappen «Norges viktigste»? Er ikke alle aktører klar over at dette er et historisk viktig torg?

– Nei, det tenkes ikke nok over dette. I den tidlige diskusjonen om sikringen av Regjeringskvartalet har vi sett at Statsbygg og kommunens syn på torget virkelig har konfliktpotensialet. Etter dialogmøtet ser vi at alle står mye nærmere enn man før har trodd. Dette har vi lyst å grave mer i fremover. Vi må forbi diskusjonene perimetersikring, det får vi ikke gjort noe med, og heller se hva slags fremtid vi sammen skal skape for torget innenfor det som blir fremtidens nye rammer. Til den oppgaven er alle aktører nå veldig klare.

Etterspør kompetanse

Tilslutt har Geir Rognlien Elgvin, prosjektdirektør hos Grape arkitekter og byutviklingsentusiast, også lyst til å si noe viktig. Han mener erfaringen så langt viser at det nå er sentralt å knytte til seg aktører som er gode på å skape byliv. Han trekker frem en spesifikk lokal «kulturprodusent», som han nå håper kan levere det prosjektgjengen på Youngstorget drømmer om.

– Vi har gjort mange interessante funn i prosessen så langt. Vi har blant annet funnet ut at Oslo-aktøren Soul Sessions er Norges beste kulturprodusent for ekte mangfold på et torg. Det å finne aktørene som kan aktivisere et torg er etterspurt kompetanse over hele landet, sier Elgvin.