Gjensyn med Afrika - Cape Town til Mosambik
Wasafiri – gjenom Afrika 2007-2008
29. september 2003: Blant en gruppe nyfikne og lærevillige landskapsarkitektstudenter står fire unge menn og skuer ut over Cape Town. Ansvarlig lærer for førsteårsstudentene, professor og landskapsarkitekt MNLA Mike Fuller-Gee, har tatt oss med til Sør-Afrika på studietur, til byen han selv på nittitallet var med på å utvikle. Etter en potpurri av opplevelser og inntrykk av faglig og ikke-faglig art har vi nå en kort uke til fri disposisjon. Her starter i grunnen historien om «Wasafiri – gjennom Afrika 2007–2008». Vi valgte nemlig å bruke dagene til å leie oss en bil og utforske områdene i Sør-Afrika. Turen ga oss uforglemmelige opplevelser, og i etterkant falt ordene som satte ord på drømmen: «Det ville være spennende å kjøre gjennom Afrika en gang...!»
9. oktober 2007: De samme fire, om ikke like unge, menn skuer nok en gang utover Cape Town, denne gang fra flyvinduet. Fire år seinere er vi klare for et halvt års eventyr gjennom afrikansk landskap. Turen går fra Cape Town i sør til Oslo i nord. Lang tid med planlegging er tilbakelagt, heretter titulerer vi oss selv bare wasafiri, som betyr reisende på swahili. Noe av det vanskeligste med en slik tur er å vite hvor mye man skal planlegge. Vi har blitt fortalt at ingenting kan planlegges i Afrika, det kommer ikke til å gå som planlagt uansett. Det vi i det minste vet, er at det står en Toyota Landcruiser 4x4, HDJ 80 VX ltd, 92-modell og venter på oss i Cape Town, det er vi relativt sikre på...
Viderverdigheter
Ganske så riktig, ting går fra første stund ikke etter planen. Vår kontakt på flyplassen er ikke de vi avtalte når vi lander, det blir en trå start på turen. Inntrykket blir riktignok rettet opp da vi endelig møtes og finner landcruiseren, vårt nye hjem de neste månedene, stående i en garasje i Cape Town som planlagt. Vårt arbeid med å klargjøre bilen for et halvt år på veien i Afrika tar en knapp ukes tid. Basen vår er hjemmet til en meget gjestfri familie vi har fått kontakt med gjennom vår tidligere lærer Fuller-Gee.
Som fire år tidligere slår det oss hvordan livet kan fortone seg for menneskene som vokser opp i townshipen utenfor Cape Town. Områdene huser omkring to millioner mennesker, og kampen for å overleve virker knallhard. Hva gir disse menneskene håp midt i all kriminaliteten, arbeidsledigheten, hygieniske forhold på absolutt bunnivå, klasseskiller og skyhøy HIV/AIDS-rate? Vi håper å få deler av svaret de neste månedene.
På ymse veier
Første måned bringer oss fra Cape Town i Sør-Afrika via Lesotho og Swaziland og inn i Mosambik. Bilen er vårt fremkomstmiddel, som skal ta oss fra sør til nord, dermed blir naturligvis veien et viktig tema for oss. I Sør-Afrika holder veiene god standard og byr på godt utbygd veinett fra motorveistandard til hullete gårdsveier.
Idet vi krysser grensa til Lesotho, som ligger som en «øy» i Sør-Afrika, endrer veistandarden seg. Hovedveiene er asfalterte og relativt gode, men gapet til lavere veistandard blir større. Vi velger å stole på kartmaterialet og tar en omvei til hovedstaden Maseru via høyfjellet.
Opplevelsen øker etter hvert motsatt proporsjonalt med veistandarden. Idet vi når en øde landsby hvor synet av en hvit etterfølges av latter eller lettere sjokkerte folk, er veien plutselig ikke lenger en vei... Vi må tilbake der vi kom, til stor underholdning for de innfødte. Videre gjennom Lesotho følger vi større veier og spør lokale folk om råd.
Mobil-hjelp
Lesotho Highland Water Project (LHWP), Afrikas største damprosjekt, er et samarbeidsprosjekt mellom Lesotho og Sør-Afrika. Mot 5 millioner US dollar i året får Sør-Afrika vanntilførsel fra det nesten 2000 meter høytliggende reservoaret via 80 km betongkulverter gjennom fjellet. Vi kjører høyt oppe i dalsiden av den oppdemte Malibamat'so-dalen og ser utover et mektig landskap med kronen av Katse dam i det fjerne. På vei mot damfronten kommer ei dame løpende ut av en av de mange leirhyttene langs veien. Hun ber om hjelp til å få åpnet sin mobiltelefon, hun har tastet feil PIN-kode for mange ganger slik at den er sperret. Dama er smart og har spart på arket med koder, så heldigvis er det bare å taste en reservekode og hun er storfornøyd og kan ringe igjen! Hvordan hun lader batteriet i leirhytta er vanskelig å si... Fronten av Katse dam, som ble ferdigstilt i 1997, er imponerende. 185 meter høy og en buelengde på 710 meter på den doble betongfronten, gjør den til et lite stykke ingeniørkunst som er vel verdt et besøk.
Vennlige mennesker
En elvekryssing seinere er vi på vei over Sani Pass på vår vei inn i Sør-Afrika igjen. Veien over Sani Pass er overveldende. Den slynger seg elegant i 2000 meters høyde og syr nærmest en søm mellom høyfjellet i Lesotho og det flate sør-afrikanske lavlandet. Landskapet endrer seg kjapt fra kaldt og åpent fjellandskap til varmt og frodig sletteland. Etter noen dager krysser vi grensa til Swaziland der veiene er av høy standard, og det er lite å utsette på den komfortable, korte reisen vi har gjennom landet.
Gjennom den nordlige delen av Sør-Afrika, på vei mot grensa til Mosambik, drar vi gjennom Kwazulu-Natal med åpent og flatt landskap spekket med historiske områder knyttet til konflikten mellom zuluer og boere. Nåtiden byr derimot stort sett på gjestfrie og vennlige mennesker her. Disse er noe av grunnen til at første måned i Afrika har bydd på store opplevelser, de neste vil garantert gjøre det samme!
