- Gir best mulig resultat
Når Statsbygg nå har utlyst en åpen plan- og designkonkurranse for Nasjonalmuseet på Vestbanen, er det fem år siden sist denne konkurranseformen ble brukt fra statlig hold. – Vi ser at Statsbygg ikke lenger er en stor aktør for avholdelse av arkitektkonkurranser, sier Per Rygh, konkurransesekretær i Norske arkitekters landsforbund.
Konkurransefunksjonærer fra NAL
Per Rygh og Gaute Baalsrud, begge fra Norske arkitekters landsforbund (NAL), skal være konkurransefunksjonærer for plan- og designkonkurransen om nytt Nasjonalmuseum på Vestbanetomten i Oslo. Konkurransefunksjonærene skal bistå med det praktiske arbeidet i forbindelse med konkurransen.
Per Rygh framholder de åpne, offentlige plan- og designkonkurransene uten deltakerbegrensning som den beste måten å styrke arkitekturfagets utvikling på.
– Slike konkurranser medfører trening, at man skjerper seg for oppgaven og at den faglige kvaliteten dermed øker. Erfaringsmessig får vi da også det best mulige resultatet. Det gir oppdragsgiver trygge, gode løsninger, mener Per Rygh.
Den ideelle NAL-konkurranse vil ifølge Rygh dreie seg om en oppgave som er attraktiv fordi objektet er utfordrende og velegnet for konkurranse. Den har et åpent program som gir mange løsningsmuligheter. Juryen har tilstrekkelig arkitektkompetanse, og anonymitet sikrer en mest mulig objektiv bedømmelse.
– Det må også være en akseptabel premiesum som står i rimelig forhold til innsatsen. Kravene til dokumentasjon og innlevert materiale bør ikke være for arbeidskrevende. Sist, men ikke minst, så innebærer en slik konkurranse et sikrest mulig tilsagn om oppdrag til vinneren.
– Uthuling av konkurranser
Dette siste er Rygh spesielt opptatt av. I diskusjonen om premissene for nasjonalmuseumskonkurransen var et av NALs innspill overfor Statsbygg nettopp å få fastslått at det skulle kåres én vinner.
– Jeg synes vi i økende grad ser mindre respekt for juryens avgjørelse fra offentlig hold, sier Rygh.
Han mener dette skjer fordi oppdragsgiver ønsker å fremme sin egen posisjon i forhandlingene etter juryavgjørelsen; at det er en styrking av bestillermakten.
– Ved å forhandle med flere oppnår man et honorarpress. Det kan også føre til at vinneren stiller seg mer åpen for å endre utkastet sitt.
Rygh sier videre at Statsbygg ikke lenger er en viktig aktør for konkurranseinstitusjonen, fordi etaten benytter anbudskonkurranser i stor skala.
– Men i år har vi hittil fått to åpne konkurranser, Nasjonalmuseet og Sørsamisk senter. Dette ser vi på med glede. Kanskje innvarsler dette at Statsbygg igjen vil ta i bruk denne fornemste av konkurranseformer innen arkitektfaget.
Løsningsforslag
– Hvorfor ser du ikke på anbudskonkurranser som «ekte» konkurranser?
– Fordi de ikke innebærer levering av løsningsforslag, og derfor ikke er en arkitektkonkurranse i ordets egentlige betydning. Det er en prosedyre for tildeling av arkitektoppdrag, sier Per Rygh.
Han mener anbudskonkurranser er anvendbare i en rekke situasjoner, og ikke er uakseptable eller kritikkverdige å bruke.
– Men Statsbygg må kalle en spade for en spade. De må ikke gi et bilde av at de arrangerer et stort antall arkitektkonkurranser når de faktisk gjennom en årrekke ikke har arrangert en eneste én, fastholder NALs konkurransesekretær.