Nyheter
Gips
Vi har flyttet til byleilighet. Murhus fra siste tiår. Noen vegger av pusset mur, de fleste av gipsplater. Vi har mange bilder, for mange viser det seg. Det hadde forrige eier også.
24. september 2001
Ved å studere sporene etter hans bilder, dimensjonen på sparklet hull, avstanden til neste hull, plasseringen på veggen m.m. kan vi forestille oss størrelse, tyngde og kvalitet på reproduksjoner, malerier og rammer. Gipsologi blir et fremtidig arkeologisk spesialstudium. Gipsologene kan danne seg et tydelig bilde av hvordan veggflatene er blitt disponert til familiebilder, kostbarheter, tunge speil m.m. De mest avanserte gipsologene kan lese hvor mange ganger leiligheten har skiftet eier, hvilken kulturkrets eierne tilhørte, og ved å tyde arrene etter de forskjellige hengeinnretningene vil de til og med kunne tidfeste eierskiftene.
Jernvarehandelen frembyr et imponerende stativ med et utall forskjellige patenter for feste i gipsplater. I gjennomsiktige pakninger som hver innholder fire eksemplarer av for eksempel ankere, skrubolter, piggkroker, biteskiver og sprengkladasker. Alle typer i forskjellige materialer og dimensjoner, beregnet for forskjellige tykkelser av gipsplaten. De fleste pakningene er i prisgruppe E. Hvis jeg skal dømme etter omfang og iøynefallende plassering av dette stativet i jernvarehandelen, vil jeg tro at det er en av bransjens største sektorer, og at den produsenten som har lansert en smart hakapik på dette området, kan se fremtiden ubekymret i møte.
Når vi nå skal til med bildene i vårt liv, blir det nye arr i veggene. Vi har tydeligvis samme favorittvegg som forrige eier. Den er nå perforert med 18 hull. Å lage hull er gjort på et øyeblikk med drillen. Men forarbeidet er krevende. Jeg måler flere ganger, tar hensyn til bildets størrelse, valg av opphengspatent (som det er mange forskjellige av), avstand til neste bilde m.m. Endelig står jeg overfor gjennomføringsfasen. Et kvart sekund med fingeren på avtrekkeren, og det er ugjenkallelig gjort. Jeg har laget et nytt hull. Et hull inn til intet.
For slik er gipsplateveggen. Den er et hulrom begrenset av pulver i plateform. Ikke nok med at den har åpenbare svakheter som rombegrensende element, men den utgjør også en tykkelse som ikke er noen ting, den bruker opp et volum som det kunne vært god bruk for på den ene eller den andre siden av veggen. Veldig irriterende.
Jeg vil finne opp en ny veggtype. Ca. 4 cm tykk, stiv og litt lydisolerende. Egnet for feste av små og store ting med vanlige skruer og stift. Dører hengslet rett på veggen. Jeg tror kanskje jeg snakker om en trevegg.
Treplater med not og fjær, settes i spor oppe og nede. Kanskje den er funnet opp? Prinsippet ble brukt allerede i stavkirkene.
Gipsplatefestebransjen må legge om til nye produkter. For å overleve må jernvarehandelen redusere antallet fra 4 til 2 i hver pakning. Fremdeles i prisgruppe E. Gipsplateavhengige kan sette gipsplatene sine utenpå min vegg, hvis de absolutt må ha gips. Nestemann kan ta den av igjen. Akkurat som når vi har brukket benet. Når vi tar av gipsen, finner vi noe brukbart innenfor.
Jeg hører noen snakker om brann. Men det er jo røyken fra alle tekstilene vi dør av.
Jernvarehandelen frembyr et imponerende stativ med et utall forskjellige patenter for feste i gipsplater. I gjennomsiktige pakninger som hver innholder fire eksemplarer av for eksempel ankere, skrubolter, piggkroker, biteskiver og sprengkladasker. Alle typer i forskjellige materialer og dimensjoner, beregnet for forskjellige tykkelser av gipsplaten. De fleste pakningene er i prisgruppe E. Hvis jeg skal dømme etter omfang og iøynefallende plassering av dette stativet i jernvarehandelen, vil jeg tro at det er en av bransjens største sektorer, og at den produsenten som har lansert en smart hakapik på dette området, kan se fremtiden ubekymret i møte.
Når vi nå skal til med bildene i vårt liv, blir det nye arr i veggene. Vi har tydeligvis samme favorittvegg som forrige eier. Den er nå perforert med 18 hull. Å lage hull er gjort på et øyeblikk med drillen. Men forarbeidet er krevende. Jeg måler flere ganger, tar hensyn til bildets størrelse, valg av opphengspatent (som det er mange forskjellige av), avstand til neste bilde m.m. Endelig står jeg overfor gjennomføringsfasen. Et kvart sekund med fingeren på avtrekkeren, og det er ugjenkallelig gjort. Jeg har laget et nytt hull. Et hull inn til intet.
For slik er gipsplateveggen. Den er et hulrom begrenset av pulver i plateform. Ikke nok med at den har åpenbare svakheter som rombegrensende element, men den utgjør også en tykkelse som ikke er noen ting, den bruker opp et volum som det kunne vært god bruk for på den ene eller den andre siden av veggen. Veldig irriterende.
Jeg vil finne opp en ny veggtype. Ca. 4 cm tykk, stiv og litt lydisolerende. Egnet for feste av små og store ting med vanlige skruer og stift. Dører hengslet rett på veggen. Jeg tror kanskje jeg snakker om en trevegg.
Treplater med not og fjær, settes i spor oppe og nede. Kanskje den er funnet opp? Prinsippet ble brukt allerede i stavkirkene.
Gipsplatefestebransjen må legge om til nye produkter. For å overleve må jernvarehandelen redusere antallet fra 4 til 2 i hver pakning. Fremdeles i prisgruppe E. Gipsplateavhengige kan sette gipsplatene sine utenpå min vegg, hvis de absolutt må ha gips. Nestemann kan ta den av igjen. Akkurat som når vi har brukket benet. Når vi tar av gipsen, finner vi noe brukbart innenfor.
Jeg hører noen snakker om brann. Men det er jo røyken fra alle tekstilene vi dør av.