Arkitektnytt

Det ble skriblet på bordene i Arkitektenes hus i Oslo tirsdag kveld. Nærmere 40 arkitekter var samlet til idédugnad hos Oslo Arkitektforening (OAF). Temaet var hva oppropet Architects Declare Norge skal bety i praksis – og hva blir veien videre.

Klima- og miljøinitiativet ble startet i Storbritannia i 2019, har spredd seg til 18 land. Hittil har over 3000 kontorer undertegnet globalt. Norge var det første landet som satte i gang et eget opprop og så langt har 112 kontorer skrevet under.

Nøkkelbegrepet på tirsdagens dugnad var «positive impact», forklarer en av initiativtakerne Catherine Sunter, til daglig ansatt i Einar Jarmund & Co Arkitekter.

– Vi mener arkitektene må tilnærme seg dette på en positiv måte. Snarere enn å representere økt ressursbruk, økte utslipp og økt nedbygging, må vi tenke reparasjon - altså netto positive bidrag til våre omgivelser, sier Sunter. 

Handlingsrom for arkitektene

Hovedfokus for diskusjonen var hvordan punktene i oppropet kunne påvirke arkitektkontorene daglige virke.

Blant tema som ble diskutert var økt gjenbruk av bygg og materialer, deling av kunnskap mellom kontorene og hvordan øke handlingsrommet til arkitektene. 

– Handlingsrom var et nøkkelord i diskusjonen. Vi må undersøke hvordan arkitektens handlingsrom overfor byggherrer, entreprenører, statens lovverk og forskrifter kan utvides. For å få til dette er det essensielt at vi øker vår kunnskap om miljø- og klimaløsninger. 

– Er det ikke mange organisasjoner, tiltak og institusjoner som allerede jobber med dette? Trengs det enda en enhet? 

– Det er en viktig diskusjon, som også ble drøftet på dugnaden. Skal vi gå i retning av en ny institusjon, med byråkrati og krav til finansiering eller skal vi være en friere bevegelse. Vi vil heller bevare den gerilja-aktige energien i bevegelsen, og jobbe sammen med de institusjonene som allerede eksisterer, sier Sunter. 

Ombestemte seg

Rakel Helling startet sitt eget kontor, Helling arkitekter, i 2016. Hun hadde ikke signert oppropet før hun deltok på idédugnaden. 

– Som lite kontor tenkte jeg egentlig at jeg hadde for lite muskler til at det ga mening å signere et slikt opprop. Men etter dugnaden har jeg bestemt meg for å skrive under. 

– Hvorfor endret du mening? 

– Jeg likte hvordan prosessen er åpen og at man sammen kan bli enige om hvordan de ulike punktene i erklæringen skal forstås og brukes i fremtiden. Det ble også klart at størrelsen på kontoret ikke betyr noe, men at det handler om at vi sammen kan gjøre en forskjell. 

– Hva tenker du blir viktig fremover? 

– Min erfaring fra bransjen tilsier at det ofte stopper opp hos byggherre og andre involverte. Da hjelper det ikke hvor overbevist arkitekten er om hva som er riktig. Derfor tror jeg et slikt opprop vel så mye må handle om hva vi kommuniserer til resten av byggebransjen, som hva vi blir enige om oss arkitekter i mellom.

Neste skritt på veien 

Dugnaden fortsetter på Doga i Oslo 10. mars, hvor Snøhetta og White Arkitekter skal snakke om «sirkulær økonomi og deling av kunnskap». To nye dugnader vil finne sted i Oslo, deretter planlegges en egen Trondheim-dugnad. Også landskapsarkitektene skal ha egne dugnadsmøter knyttet til oppropet.   

– Det er viktig at hele feltet engasjeres og at det ikke blir et opprop for Oslo-kontorene. Derfor ønsker vi alle initiativ velkommen, sier Sunter.