Arkitektnytt

RRA vant, sammen med landskapsarkitekt Bjarne Aasen, i fjor Statsbyggs begrensete plan- og designkonkurranse for nytt vitenskapsbygg i Kautokeino. Det nye bygget skal samle mange funksjoner som forvalter og formidler kunnskap knyttet til den samiske nasjon og kultur. Nå foreligger forprosjektet.

– Et spennende og veldig lærerikt prosjekt, der vi får innsyn i en kultur som er ukjent og eksotisk for oss, sier prosjektleder Reiulf Ramstad, som i løpet av prosjektperioden har fått prøve scooterkjøring og reinflytting.

– Det er alltid viktig for oss å skape god arkitektur, men denne oppgaven innbyr til å yte kvalitet. Dette skal og bør være et betydningsfullt bygg som brukere og besøkende føler sterk identitet med.

Tunet i huset – huset i tunet
Den grunnleggende ideen bak vitenskapsbygget er enkel, i konkurransebeskrivelsen utrykkes det slik: Hus og landskap skal veves sammen, slik at de utgjør et teppe av tråder. Dette avspeiler den samiske kulturs nære kontakt med natur og landskap. Samtidig var målet å gjøre huset tydelig i landskapet og i forhold til eksisterende bebyggelse – for å understreke dets betydning – men uten å rage. Dristig tilpasning, sier arkitektene selv.

Bygningen, et anlegg i trapes-form som omkranser et sentralrom som en spiral, er plassert i knekkpunktet mellom skråning og platå og henvender seg mot tettstedet Kautokeino. Et omfattende parkeringsareal er plassert bak bygningen, og nedtones gjennom bruk av terrassering og inndeling i mindre enheter.

I bygget er særlig tunfunksjonen viktig for å trekke landskapet inn.

– Her overlapper virkelig natur og bygning, sier Ramstad.

Tunet strekker seg fra det indre tunet, sentralrommet i anlegget, og ut langs anleggets sør og vestside. Det indre tunet vil være skueplass for en rekke aktiviteter som hører uterommet til, med blant annet bålplasser. Gode siktlinjer ut i landskapsrommet har vært en bærebjelke i prosjekteringen av hele bygget, som i tillegg til å gi kontakt med uterom gir tilgang til dagslysets variasjoner. Indre tun er intet unntak, brorparten av alle større glassflater i ytterfasade er samlet her.

Valg av bygningsform har også sin begrunnelse i funksjonalitet og organisering, ved siden av motivet om nærkontakt med natur og landskap.

– Vi ønsket å skape et fellesskap for alle aktørene i bygget, og kortest mulige kommunikasjonslinjer mellom de ulike avdelingene. Den klare geometrien gir et effektivt og fleksibelt hus. Ikke minst det siste momentet er viktig i et hus som dette, med mange og vekslende funksjoner, forteller Ramstad
.
Et sluttet anlegg gir også liten ytterflate og mindre energitap.

Hva er det samiske?
Å reise et symbolbygg knyttet til en kultur fri for monumentaltradisjoner, er en utfordring.
– Vi hadde ingen forbilder, her var ingen bygg å studere, forteller Ramstad. – Viktigst for oss har vært å finne fram til en genuin samisk karakter uten å ty til klisjeer og risikere forflatning.
Ved siden av holdningen til landskap og natur, har den samiske befolknings internasjonale orientering gitt føringer til formgivingsprosessen.

– Den samiske nasjon favner hele Nordkalotten, og de samiske miljø har kontakter over hele verden. I FN er tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga leder for det faste forum for urbefolkningsspørsmål, og Samisk høgskole samler studenter fra hele verden – som masaier fra Kenya. For mange urbefolkningsgrupper i verden er det norske samiske samfunn et forbilde. Bygningen står i en global sammenheng og har et arkitektonisk uttrykk med referanser utover lokal byggeskikk, sier han.

Fargebruk og materialvalg bærer også preg av den kulturelle konteksten.

– Vi har valgt å arbeide med en kulørfull fargepalett inspirert av den samiske fargepaletten, med primærfargene rødt, gult blått og grønt, blant annet i silketrykket glass, sier Ramstad.

Han understreker hvilken betydning valget av hovedmaterialet har for det endelige arkitektoniske resultat. – Det er helt avgjørende å ha en bevisst holdning i avgjørelser som dette, beslutningen kan både svekke og forsterke byggets innhold. Å dyrke fram klare materialkvaliteter gir identitet, påpeker han. I Vitenskapsbygget vil det rådende materiale være tre innvendig med samisk tilknytning, med unntak for soner hvor kravspesifikasjoner gjør det umulig. Eksteriørkledning er hovedsakelig bronse.

– Akkurat som sølv var det edle materialet for den norrøne kulturen, er bronse det for den samiske. Taktil kvalitet og nærhet til materialer er viktig i den samiske kulturen. Derfor er det viktig at materialbruken anvendes med stort omhu. Nettopp undersøkelser, å finne fram til de rette løsningene, er kjernepunktet i all prosjektering, framhever Ramstad. – Bare slik kan ideer etterprøves og realiseres.

Arkitektens ansvar
Ramstad legger ikke skjul på at prosessen har vært både givende og krevende.

– Arkitektur er hardt arbeid! Du sloss hele veien, først for å få oppdrag, så for å få aksept for dine løsninger, hos byggherre, brukere og myndigheter. I tillegg kommer kravet om desto hurtigere leveranser, et krav ikke minst generert av datateknologiens hastighet. Men den bygde arkitekturen opererer ikke i virtuelle rom, og arkitekter skal ikke bedrive unyansert masseproduksjon, hver oppgave og hvert sted er unikt. Dette berører vårt etiske ansvar som yrkesgruppe, sier han.

Å holde innsats oppe under såpass tøffe forhold kan være vanskelig, RRA tyr gjerne da til de første skissene.

– Det er viktig å holde på de opprinnelige inntrykk, de første ideene. Det er her drivkraften og motivasjonen for prosjektet ligger.

Å resignere er knapt et alternativ, og hvert fall ikke i en byggeoppgave som denne.

– Den samiske nasjonen besitter uvurderlig kunnskap om forholdet natur og menneske, kunnskap som er verdifull for framtiden. Vitenskapsbygget i Kautokeino blir en bank for denne kompetansen, hvor den kan bli tatt vare på og videreutviklet. Et slikt oppdrag fortjener nennsom materialbruk og god arkitektur!

Situasjonplan. Med parkeringsområdet i nord vender bygningen sørvestover – mot hovedveien og Kautokeino sentrum.

Fra toppen: Fasade mot sør, deretter snitt nord-sør, sett mot øst.

Plan, 1. etasje.

Perspektiv fra det indre gårdsrom. Visuell kontakt med det ytre landskap er et gjennomgående trekk i bygget.