Gammel oljeplattform ble nytt boligkompleks
Oljenasjonen Norge har en gedigen ryddejobb å gjøre etter petroleumsfesten i Nordsjøen. Et titalls utrangerte oljeplattformer er allerede fjernet, nye står for tur. Arkitektstudent Sverre Mæx Hegrenæs Stenersen har gitt en av dem mulig nytt liv – som boligområde i Ilsvika.
– Er det ny-urbant? Er det tap av sivilisasjon? Er det bydel? Et kvartal?
Sensor og arkitekt Bård Helland retter spørsmålene ut i auditorium S8 som er fylt til randen av tilhørere. Studenter, faglærere og sensorer viet hele gårsdagen til gjennomgang av årets første masteroppgaver.
Ressurbruk og kulturarv
Bård Helland tar for seg Sverre Mæx Hegrenæs Stenersens mulighetsstudie for etterbruk av oljeplattformer. Tenkt plassering er Ila Pir, og prosjektet omtales som ett av de mer oppsiktsvekkende arbeidene på årets masterutstilling.
Arkitekten snakker om at studentens arbeid krysser ressursbruk og kulturarv, og at det argumenterer på to nivåer.
– Analytisk systematisk, antiestetisk, open-minded, sier sensoren, og konkluderer med at Hegrenæs Stenersen har laget en spennende, kompleks studie.
– Det er ryddig og pedagogisk gjennomført, dog er det en innvending at han kunne vært sikrere på enkelte detaljer I forhold til konseptet som helhet.
På en av de bakerste benkeradene sitter hovedpersonen litt på nåler, og kjenner på at dette er ganske nervepirrende.
– Jeg skulle jo hatt mulighet til å forsvare meg, men alt i alt var det en ryddig oppsummering og en ryddig presentasjon, sier Sverre Mæx Hegrenæs Stenersen.
Symboler for vår tid
Hans interesse for utrangerte oljeplattformer springer ut fra den såkalte Oslo-Paris-avtalen (Ospar) som ble undertegnet I 1992. Den forplikter oljeproduserende kyststater i den østlige delen av nord-Atlanteren å sikre det maritime miljøet. Det betyr at utrangerte oljeplattformer skal fjernes etter bruk. Olje- og energidepartementet jobber også med etterbruken av plattformene. Hegrenæs Stenersen har kartlagt det meste av plattform-parken. Et titalls er allerede fjernet, et titalls nye står for tur i løpet av kort tid.
– Slik jeg ser det har Norge to storhetsepoker, nemlig vikingtiden og oljealderen. Det er en tendens til at det er først i ettertid at man ser den fulle betydningen av ting. For meg er det derfor interessant å se på plattformene, som vi er i ferd med å ta ned nå.
Selve nedbyggingsarbeidet er allerede en milliardindustri, sier studenten, som er opptatt av installasjonene som symboler for vår tid.
Spørsmålet er om de enorme stålinstallasjonene etterhvert får den samme symbolkraften som stavkirker eller andre historiske bygg har for oss i dag.
Tegneserie som idégenerator
Som en del av idéprosessen laget arkitektstudenten en tegneserie som beskriver Norges oljealder. Den ender opp med å stille spørsmål om hva vi skal gjøre med de utrangerte plattformene. Han la den ut på nett, og oppfordret folk til å sende ham forslag. Han fikk inn mer enn hundre innspill fra hele verden. Mange viste til konkret bruk i andre land, eksempelvis dykkersenter i Malaysia og spa og hotell i Mexicogulfen.
– Jeg har ikke sett på økonomien i dette, om etterbruken jeg foreslår er økonomisk forsvarlig. Det mest interessante er om vi kunne få til en debatt rundt denne problemstillingen. Dette er utfordringer vi må forholde oss til, sier den snart nyslåtte arkitekten.
Hektisk avslutningsuke
De tolv studentene har vært gjennom en drøy, hektisk avslutningsuke. Det startet med sensormøte og utspørring, fortsatte med åpning av masterutstillingen, før sensorene presenterte arbeidene deres i full offentlighet I går. I kveld rundes det hele av med diplomfest. Karakteren på arbeidene faller senere.
Professor Fredrik Shetelig ved Fakultet for arktiktektur og billedkunst beskriver årets første masterkull på tolv studenter som svært solid.
– Vi er trygge på at vi leverer fra oss arkitekter som har opparbeidet seg god kompetanse gjennom studiet, og som vil gjøre solid nytte for seg dit de kommer, sier han.
Han peker på at de går inn i roller som vil være en miks av konsulent og en kritisk agent for samfunnsendringer. Gjennom studiet trenes de opp til å ta stilling, være tydelige – og uredde. Flere av arbeidene på årets masterustilling reflekterer dette. Stefan Loo og Magnus Kopstad foreslår å fjerne dagens valmtak på Kristiansten festning. Maria Mørkrid og Ylva Vestrheim undersøker identiteten til Trondheims paradegate Munkegata. De spør hva dens karakter og rolle er i Midtbyen, og kaster friske forslag – som å fjerne Olav Tryggvason fra Torvet og rive Rådhuset – inn i byutviklingsdebatten.
Ingen jobb-boom
De tolv ferske arkitektenes masteroppgaver blir i første omgang redskaper i jobbjakten. Sverre Mæx Hegrenæs Stenersen er allerede i gang med å søke arbeid. Om jobbmarkedet ikke er optimalt – så trøster han seg med at det i alle fall er bedre enn det var under finanskrisen.
– Markedet er ikke 100 prosent, men det bør være mulig å skaffe seg jobb, mener han.
Professor Shetelig viser til at selv om det ikke er noen boom på arbeidsmarkedet, norske arkitekter priviligert i forhold til resten av Europa.
– Bare rundt oss her i Trondheim vet vi at det bygges langt færre boliger enn det er marked for, og dette er en sak på den politiske agenda. På det området mener vi å ha mange arbeidstimer foran oss, så vi ser ikke mørkt på det, sier arkitektprofessoren.
Saken sto opprinnelig på trykk i Universitetsavisa.
