Nyheter
Hybrid ventilasjon:
Funksjonell teknologi eller isme i arkitekturen?
Hybridventilasjon lanseres i dristige fullskalaforsøk ulike steder i landet. Er dette nostalgi, som en slags «tilbake til naturen» –tankegang, eller representerer det nyskaping og bærekraft?
4. februar 2004
Hybrid ventilasjon er etter hvert et begrep vi er blitt fortrolige med, men liker vi utviklingen? Tror vi på dette som fremtidsrettede løsninger? Per dags dato er faktakunnskapen om denne typen ventilasjonsløsninger heller beskjeden, og kun er lite fåtall av VVS-bransjens aktører kan sies å beherske teorien bak løsningene. Dette gjør hele sakskomplekset litt skremmende, og som sådan egnet til å ta avstand fra. Begrepet bastardventilasjon er kommet opp, neppe ment som kompliment til slike løsninger.
Statsbygg ferdigstilte et nybygg ved HiNT (Høgskolen i Nord-Trøndelag) i Levanger siste sommer. Der hadde man valgt å satse på hybrid ventilasjon. Når Statsbygg, en av våre største og førende byggherreorganisasjoner, tar sjansen på et slikt fullskalaforsøk, er dette verdt å merke seg. Jeg besøkte Levanger i fjor høst og benyttet anledningen til en befaring på bygget som ligger pent til, i stille og landlige omgivelser. Førsteinntrykket, når en kommer inn i bygget, er at her er det stille og fredelig inne som ute. En god start.
Sammen med vaktmester Einar Svee og rådgivende ingeniør Ketil M. Binde fra Interconsult ASA, Levanger, gikk vi gjennom hele bygget. Installasjonene gjenspeiler solid og godt prosjekteringsarbeid, hvor detaljer og helhet synes godt ivaretatt. Overingeniør Øyvind Aaby hos Statsbygg understreker at ark. Kåre Herstad, ved Letnes Arkitektkontor, med sine erfaringer fra Grong videregående skole, bidro meget positivt til gjennomføringen av prosjektet. I følge vaktmesteren er brukerne fornøyd, og anleggene har gått problemfritt helt fra første oppstart.
Tillufts- og avtrekksviftene er trykkstyrte. Dette for å sikre kontinuerlig lufttilførsel uavhengig av vind og temperaturforhold. Vaktmester Svee forteller at viftene oftest går på laveste hastighet og det synes som systemene takler alle vindforhold. For øvrig opplyses at både lys, varme og ventilasjon er behovsstyrt, altså er meget godt enøk -konsept.
Ventilasjonsluften tilføres gjennom store bygningsmessige kulverter, tverrsnitt ca 4 m2, og er tilknyttet hvert sitt luftinntaks -tårn. Kulvert -overflatene er malte, og alt er lagt til rette for effektivt renhold. Kanalforbindelsene til de enkelte rom er laget slik at også disse er lett rengjørbare, samtidig som de ivaretar støydempingen mellom rommene. Avtrekkssystemene er som ved ordinære løsninger. Varmegjenvinningen er basert på vann/glykol, også her er alt lagt godt til rette for rengjøring, hvilket er viktig både av hensyn til luftkvalitet og varmegjenvinning.
VVS -teknisk rådgiver opplyser at samarbeidet med arkitekten har vært det aller beste. Man har i fellesskap funnet løsninger partene har ansett funksjonelle og hensiktsmessige. Den valgte ventilasjonsløsningen preger bygget, og som sådan kan man si at ventilasjonsløsningene har gitt premisser for byggets arkitektur. Mitt umiddelbare inntrykk er at dette er funksjonelle løsninger, utmeislet i konstruktivt samarbeid mellom de ulike fagmiljøene og ikke minst byggherren.
Som foreløpig konklusjon bør dette betraktes som en av flere muligheter for å oppnå et godt og klagefritt innemiljø, men at bygningsmessige kanaler skal gi renere og bedre luft enn vanlige stålplatekanaler, har jeg vondt for å forstå.
En isme innen arkitekturen? Nei, det er nok mer enn som så. Men fremtiden vil vise i hvilken grad dette blir vanlige løsninger, på linje med alle de vi allerede kjenner, og som sådan en av flere muligheter i et stadig økende løsningsmangfold.