Arkitektnytt

– Dette er et strukturelt problem og i ferd med å få store konsekvenser. Jeg forventer at NAL vil gjøre mer for å sikre lokal kompetanse i konkurransene, sier Henrik Lundberg, sivilarkitekt hos KAP Arkitekter.  

Stavanger-arkitekten skrev forrige uke et lengre innlegg i Arkitektnytt hvor han var kritisk til hvordan Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) jobber med arkitektkonkurranser. Hans hovedpoeng er at loven om offentlig anskaffelser har fått en uforutsett bieffekt, hvor mindre arkitektkontorer taper i konkurranse med større kontorer. De store har muskler til å spesialisere seg på innsalg og oppfylling av stadig mer omfattende krav for deltakelse i konkurranser, mens de små ikke har de samme mulighetene. 

– Prekvalifiseringskravene er så mange og spesialiserte at det blir vanskelig for lokale kontorer å delta i konkurransene. Det typiske er at oppdragene tildeles store kontorer, fra Oslo eller København, som er spesielt gode på å søke, mens lokale kontorer ikke når opp i vurderingen, sier Lundberg. 

Bergenske svaberg

Konsekvensene av dette er mange, mener Lundberg. Helt konkret vil de si at de lokale kontorene, med lokal kompetanse på sikt vil forsvinne. I tillegg er det ikke sikkert kontorene som prekvalifiseres leverer det beste resultatet.

– Det er ikke alltid det å velge på øverste hylle er det beste for prosjektet. I Stavanger førte mangel på lokalkunnskap til overdimensjonerte og lite stedsrelaterte bygg i to større byplankonkurranser som nylig er gjennomført. I Bergen ser vi nå forslag om å bygge både bergknauser, svaberg og furuskog på det som i utgangspunktet er en menneskeskapt fylling. Det er tydelig at noen har sittet i København og romantiserte norsk natur, uten å forstå stedets historie og kontekst, sier Lundberg. 

Samme dag som kronikken hans ble publisert fikk KAP Arkitekter vite at de hadde fått lavest score av de tre inviterte i kvalifiseringsrunden til en byromsstudie i Sandnes. Oppdraget gikk til et kontor fra København, mens en Oslo-filial av et annet dansk kontor kom på andreplass. 

– Jeg forstår at Sandnes ønsker den beste kompetansen for sin oppgave. Og det kan godt tenkes at de andre teamene var bedre enn oss, selv om vi har 20 års relevant erfaring. Spørsmålet er hvorfor Sandnes må til København for å få utformet sine byrom? Er det slik at byen har spesielle utfordringer som gjør at lokal kompetanse ikke er tilstrekkelig? Har kommunen tenkt gjennom konsekvensene av en slik innkjøpspolitikk?

– Ikke snurte

Lundberg mener rammene rundt konkurranser og tilhørende prekvalifiseringskrav må endres slik at lokale kontorer kan slippe til. Han ser også at modellen med å invitere 3-5 kontorer i en konkurranse, som er praksis i det offentlige, også er blitt vanlig i private konkurranser. Også her går oppdragene til de store, sentralt plasserte kontorene. 

– Dette handler også om næringspolitikk, og at vi er mange som mener at vi bør kjempe for å beholde den norske kontorstrukturen med små og mellomstore kontorer. Den har skapt mye av det særegne ved norsk arkitektur. Nå kan den forsvinne til fordel for de store konstellasjonene. 

– Men er det ikke naturlig at et lite eller mellomstort kontor ikke når opp i større prosjekter? 

– Joda, og er oppgaven stor går vi også sammen med andre og lager større team. Det er ikke det at vi er snurte fordi vi taper mot de større kontorene. Vi tar opp dette fordi det er et strukturelt problem, som gjelder mange kontorer - spesielt utenfor Oslo. Det er i tillegg en utilsiktet konsekvens av innkjøpsordningen, som kan endres. 

Press på NAL

Da Lundbergs artikkel ble publisert svarte NALs konkurranseansvarlige, Gisle Nataas, sporenstreks. Han påpekte at NAL «tvert imot arbeider for at det skal bli så mange åpne arkitektkonkurranser som mulig». Lundberg mener imidlertid at Nataas ikke svarte på hoved-problemstillingen. 

– Svaret handlet kun om den ene problemstillingen jeg tok opp. NAL snakker om at de arbeider for åpne konkurranser, men det virker som de er færre enn på lenge. NAL svarte ikke på utfordringene i prekvalifiseringsordningen. Selv om det er en av NALs hovedoppgaver å bidra til å utvikle arkitektenes kompetanse, sitter de og ser på at lokal kompetanse forvitrer. Dette er en konkret utfordring NAL burde ta tak i. 

– Du syns ikke NAL gjør nok? 

– Nei, jeg syns ikke de gjør nok. Jeg forstår at det gjøres en del arbeid mot sentrale myndigheter, men det er få synlige resultater for oss vanlige medlemmer. Da Arkitektnytt skrev om det samme problemet sett fra Møre og Romsdal, for over et år siden, ble det lovet at NAL skulle jobbe for å endre rammeforholdene, men det har vi ikke merket noe til. 

Lundberg mener koronakrisen forsterker behovet for at NAL tar tak i denne problemstillingen. 

– NAL har bedrevet motkonjunkturtiltak for bransjen i tidligere kriser. Nå er tiden igjen inne for at organisasjonen viser handlekraft. NAL burde arbeide for å bevisstgjøre innkjøpsansvarlige i kommuner og fylker om denne problemstillingen. Gjerne med et koordinert fremstøt sammen med lokalforeningene. Denne toppingen i konkurranser er et race mot bunnen. På sikt forsvinner den lokale kompetansen - noe ingen er tjent med.

Går ut over mangfoldet

Gisle Løkken, president i NAL, mener Lundberg peker på et problem som berører alle arkitekter i større eller mindre grad, og at når tendensene er at det blir stadig flere store kontor og konsern som dominerer, går det ut over det kreative mangfoldet vi ønsker å ha over hele landet: 

– Der forskrift om offentlige anskaffelser er et godt verktøy for å hindre forfordeling, har det samtidig utviklet seg til å bli et like stort hinder for kompetanseutvikling og jobbdeltakelse for små og mellomstore kontor - kanskje spesielt rundt omkring i distriktene, sier Løkken.

Bedre til å påvirke 

Løkken og NAL mener dette er en begrenset og feil bruk av forskriften, og forteller at NAL jobber på mange fronter for å få de som gjør innkjøp i det offentlige, til å forstå hvor konkurransevridende lovverket ofte virker:  

– Samtidig ser vi at det i realiteten blir et effektivt middel som hindrer næringsutvikling og kompetansebygging i de kommunene de selv representerer, sier han.   

– Vi kan helt sikkert bli enda bedre i å påvirke kommunene spesielt, og det er bra det settes press på dette. Et samlet initiativ overfor kommunene, via NALs lokalforeninger, er også en god mulighet. Helt konkret har vi igangsatt et arbeid med å evaluere på konkurranser og anskaffelser i et bredt perspektiv. Dette arbeidet er en god anledning til å få frem helt konkrete erfaringer som kan brukes til å gi god veiledning mot de som bestiller konkurranser og arkitekttjenester. Og, som sådan kan vi håpe at krisen vi er i øker forståelsen for problematikken, avslutter Løkken.