Arkitektnytt

Sånn er livet i Indre Troms, på en liten gård, et godt stykke fra folk, hendelsene kommer sigende sånn litt etter litt. Men jeg vil likevel skrive noen ord om Odd-Kjeld Østby. Vi var heldige vi som valgte plankurset første året Østby var ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Det var fantastisk å få oppleve et så uhøytidelig menneske i et miljø hvor det er så lett å la seg forvirre av all genialiteten. Han fikk fram menneskeligheten i en hver foreleser han inviterte inn, og diskusjonen kunne gå om høyt og lavt i en undring som var blottet for engstelse for å ikke være god nok. Det er en fantastisk gave en lærer kan gi til sine studenter. Jeg kan ikke fri meg fra tanken om det virkelig var riktig av oss å velge ham inn i rektorrollen eller ei, for han forsvant litt for oss, inn i andre oppgaver.

For noen år siden inviterte vi han hit opp til Målselv, i regi av ”tilsansogsamling”. Han holdt en forelesning som varmet i et lokalt klima hvor arkitekter lett går for å være noe litt fjernt noe, som gjør ting vanskelig, høytsvevende og dyrt. Han åpnet noen dører der, og satte i gang tankene hos mange. Jeg er glad for at vi fikk oppleve det. ”Fri mann”, han var stolt av den utstillingen, og med god grunn, ikke minst på grunn av tittelen. Vel, en fri sjel har vandret videre, inderlig takk for møtet.

Kjersti Jenssen, student ved AHO 87-94.