Nyheter
Fremsynt byplanlegger
Den 8. april fylte arkitekt og byplanlegger Gunnar Bakke 70 år.
5. juli 2007
I mars 1970 skrev Gunnar Bakke en kronikk i Bergens Tidende med tittelen «Hva er byplan?». Bakke var da nyansatt ved Bergen kommunes generalplanavdeling. Bakke tok i kronikken ikke stilling til aktuelle byplanspørsmål i Bergen, men kom med en kritisk kommentar til dominerende samfunnstenkning og byplanfilosofi. Han kritiserte troen på at en fullgod beskrivelse av en helhetlig sum av kvantifiserbare data kunne danne grunnlag for nye og gode totalplaner. Dette faglige utspillet kom i en tid hvor troen på det nye, på vekst og at alt kunne og skulle defineres, var på sitt sterkeste. Dette var i en tid hvor alliansen mellom byens politikere og næringsliv ved Saneringsinstituttet med utålmodighet hadde foreslått en omfattende sanering i Bergen sentrum.
Om byens elementer uttalte Bakke at «de inngår i et uoversiktlig nettverk av interne relasjoner.
Denne intensiteten i samvirke av byelementer er nettopp et av bysamfunnets karakteristika, og svært sårbar for skjematisk plantenkning». Videre argumenterte Bakke for at offentligheten hele tiden må legitimere sine inngrep godt og begrense sin innsats til «de minst diskutable allmennverdiene. De spesielle og subtile individuelle verdiene inkluderes ikke i summen av byplanvedtektenes anbefalinger eller påbud».
I samtid (og nåtid) var dette avansert tenking. Det var videre modige tanker på et tidspunkt hvor dette kunne tolkes som om byplankontoret signaliserte en «motekspertise» til gjeldende trender. Senere skulle opposisjon bli posisjon, begrepet sanering bli erstattet med modernisering og fornyelse, Bergen ble storkommune og et møysommelig arbeid med foredling av sentrum kunne ta til.
Gunnar Bakke har vært en markert person i Bergen kommunes fagadministrasjon. I sitt virke her har han hatt flere ledende posisjoner og medvirket i viktige og store endringer i Bergens nyere byutvikling. Han ledet planleggingen og utformingen av hele Fyllingsdalen – en områdeutvikling som ble utviklet etter nye planprinsipper, og gjennomføring styrt fra kommunen i et imponerende tempo. Han var med på å utforme den første kommuneplanen etter den store kommunesammenslåingen i 1972 og har senere deltatt i den fortløpende utviklingen av kommuneplanene i Bergen, også i utformingen av Sentrumsplanen av 1984, som ble enstemmig vedtatt av bystyret. Denne planen la det planmessige grunnlaget for det en kan kalle snuoperasjon Bergen sentrum, en prosess som pågår fremdeles. I arbeidet med strategi for og organisering av arbeidet med byfornyelsen i Bergen tok han del i forhandlinger med sentrale styresmakter slik at lover, låne- og støtteordninger kunne tilpasses Bergens spesielle forutsetninger og utfordringer.
Uten Gunnar Bakkes lange innsats for faget og byen hadde Bergen sett annerledes ut. Hvordan får vi heldigvis aldri vite.
Om byens elementer uttalte Bakke at «de inngår i et uoversiktlig nettverk av interne relasjoner.
Denne intensiteten i samvirke av byelementer er nettopp et av bysamfunnets karakteristika, og svært sårbar for skjematisk plantenkning». Videre argumenterte Bakke for at offentligheten hele tiden må legitimere sine inngrep godt og begrense sin innsats til «de minst diskutable allmennverdiene. De spesielle og subtile individuelle verdiene inkluderes ikke i summen av byplanvedtektenes anbefalinger eller påbud».
I samtid (og nåtid) var dette avansert tenking. Det var videre modige tanker på et tidspunkt hvor dette kunne tolkes som om byplankontoret signaliserte en «motekspertise» til gjeldende trender. Senere skulle opposisjon bli posisjon, begrepet sanering bli erstattet med modernisering og fornyelse, Bergen ble storkommune og et møysommelig arbeid med foredling av sentrum kunne ta til.
Gunnar Bakke har vært en markert person i Bergen kommunes fagadministrasjon. I sitt virke her har han hatt flere ledende posisjoner og medvirket i viktige og store endringer i Bergens nyere byutvikling. Han ledet planleggingen og utformingen av hele Fyllingsdalen – en områdeutvikling som ble utviklet etter nye planprinsipper, og gjennomføring styrt fra kommunen i et imponerende tempo. Han var med på å utforme den første kommuneplanen etter den store kommunesammenslåingen i 1972 og har senere deltatt i den fortløpende utviklingen av kommuneplanene i Bergen, også i utformingen av Sentrumsplanen av 1984, som ble enstemmig vedtatt av bystyret. Denne planen la det planmessige grunnlaget for det en kan kalle snuoperasjon Bergen sentrum, en prosess som pågår fremdeles. I arbeidet med strategi for og organisering av arbeidet med byfornyelsen i Bergen tok han del i forhandlinger med sentrale styresmakter slik at lover, låne- og støtteordninger kunne tilpasses Bergens spesielle forutsetninger og utfordringer.
Uten Gunnar Bakkes lange innsats for faget og byen hadde Bergen sett annerledes ut. Hvordan får vi heldigvis aldri vite.
Hans Jacob Hansteen og Gunnar Bakke i Bergens Tidende lørdag 28. juli 1973, opposisjon er i ferd med å gå i posisjon. Ill.: Faksimile.