Framtidens bygg er fortid
Sarpsborg kommune deltok i pilotprogrammet Framtidens bygg, som ble avsluttet 21. oktober i fjor. Men der klima- og miljøprosjektet slutter, fortsetter arbeidet med en bærekraftig transformasjon av et gammelt, vakkert industriområde i byen ved Glomma.
Fra papirutgaven Arkitektnytt 03/2015
Framtidens bygg har inkludert pilotprosjekter fra ti av byene i Framtidens byer-programmet.
Framtidens byer var et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge. Programmet startet i 2008, og hadde ifølge de offisielle nettsidene som mål «å hjelpe bykommunene med å dele sine gode ideer til klimavennlig byutvikling med hverandre –
og til å samarbeide med næringsliv, region og stat». NAL har fungert som prosjektleder for delprosjektet Framtidens bygg.
Kommunene Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Porsgrunn, Sandnes, Sarpsborg, Skien, Stavanger, Tromsø og Trondheim har vært med i Framtidens byer-programmet.
Framtidens bygg har hatt to piloter i Sarpsborg: en sentrumsbarnehage og arbeidet med en kommunedelplan i tidligfase. Kommunen har fått hjelp fra NAL og Framtidens bygg for å kvalitetssikre lokal klimaanalyse og mobilitetsstrategi.
Karoline Bergdal er arkitekt i Enhet for plan og samfunnsutvikling i Sarpsborg kommune, og er veldig fornøyd med den hjelpen kommunen har fått av fagpersonene i Framtidens bygg. Det har gitt trygghet for at dokumentene er gode nok til å kunne benyttes, forteller hun.
– På hvilken måte har prosjektene bidratt til å øke kompetansen på klima, energi og miljø i kommunen?
– Vi har fått et større fokus på de ulike temaene i miljø- og bærekraftarbeidet, og vi har fått mye kunnskap gjennom kurs og konferanser. Det gjelder både politikere og administrasjon, sier Bergdal.
Sammen med Charlotte Iversen, miljøvernsjef i Sarpsborg kommune, har Bergdal hatt ansvaret for Framtidens bygg i kommunen, et delprogram i Framtidens byer-programmet for klima- og miljøvennlig byutvikling.
Tidlig planfase
Den nye kommunedelplanen for området Sandesund-Greåker legger opp til en ambisiøs bærekraftig transformasjon, hvor både bevaring og fortetting er hovedmål. Andre transportformer enn bil skal prioriteres, og det skal legges godt til rette for bruk av kollektivtransport og sykkel. Det er også potensial i området for lokal energiproduksjon.
Planområdet avgrenses av fylkesvei 109 i nord, Glomma i sør, Rolvsøysund bru i vest og Sandesundbrua.
Enkelte innbyggergrupper har vanskelige levekår, så det er snakk om en sosial
transformasjonsprosess også. Kommunen ønsker å bygge videre på industriområdets karakter og bevare viktige kulturminner
i endringsprosessen. Ambisjonen er å oppnå effektiv arealutnyttelse med god bokvalitet
og attraktive rekreasjonsområder.
– Har Framtidens bygg gitt ny kunnskap til eksterne aktører i byggeprosjektet, som kommunen kan dra nytte av seinere?
– I barnehageprosjektet har kommunen jobbet med flere konsulenter og arkitekter som helt sikkert har fått økt sin kompetanse på bærekraftige bygg, ja. Prosjektet har ikke kommet så langt at vi har hatt kontakt med entreprenører og leverandører om produktutvikling.
Hjelp til analyse
– Hva videreføres når byen nå fortsetter mot ferdigstilling av pilotprosjektene?
– Det har vært nyttig å ha støtten fra Framtiden bygg, aller mest har det betydd å få kvalitetssikret de interne utredningene knyttet til miljø og bærekraft. De skal benyttes videre i arbeidet med kommunedelplanen for Sandesund-Greåker, og vi tar dem med inn i igangsatte plan- og byggesaker, sier Bergdal.
Hun mener kommuneadministrasjonen via Framtidens bygg har fått anledning til en faglig fordypning de ellers ikke ville hatt. Viktig ny kunnskap er blitt opparbeidet, mener Bergdal.
– Hvordan vil miljø- og klimaarbeidet i din enhet være forankret uten Framtiden byer?
– Miljømålene for transport og samferdsel er forankret i blant annet Bypakke Nedre Glomma , men det er klart vi gjerne skulle tatt med oss pilotprosjekt-stempelet når vi stiller miljøkrav i det videre arbeidet vårt. Det har vært veldig nyttig å ha, og det har styrket arbeidet, sier Bergdal.
Arbeidet med kommunedelplanen for Sandesund-Greåker trappes ned en periode framover på grunn av bemanningssituasjonen i kommunen, men er i gang for fullt igjen fra 2016. Fram mot sommeren jobber kommunen videre med både infrastruktur og vern. Målet er å få ferdig kommunedelplanen i 2017.
Bred erfaring
Stavanger har vært med i Framtidens bygg fra starten, med hele fem prosjekter: behandlings-
institusjonen Husabøryggen bofellesskap, Vålandshaugen barnehage, kontorbygget Troll i Jåttåvågen, boligområdet Østre Hageby og Helen & Hards Vindmøllebakken.
Prosjektene har til felles at de er bygget eller skal bygges som passivhus, det tas i bruk klimavennlige materialer, enkelte prosjekter har solfangere og energibrønner, og det er laget et nytt energimålesystem som skal gjelde alle kommunale bygg. Fire av fem prosjekter har energiklasse A.
Prosjektleder for Framtidens byer og Framtidens bygg i Stavanger, Gerd Seehuus, slår fast at programmet har hatt store ringvirkninger.
– Etter fem år med Framtidens byer og Framtidens bygg har våre kommunale enheter større forståelse for å begynne å jobbe målrettet i forhold til klima- og miljøtilpasning. Det er et dilemma at det har tatt så lang tid, men det er en større bevissthet omkring hva som skal til nå enn før. Vi må blant annet jobbe hardt for å finne fram til innovative aktører, vi må starte det tverrfaglige samarbeidet mellom de ulike avdelingene i kommunen tidligere enn vi gjorde før, og vi må lage bedre bestillinger før vi sender prosjekter ut på anbud, og vi må følge prosjektene tettere og evaluere underveis.
Energimåle-system
Et annet konkret resultat av deltakelsen i Framtidens bygg i Stavanger, er koordineringen av all den kommunale bygningsmassen i et system for energimåling.
Via Framtidens byer og NHOs leverandørutviklingsnettverk har kommunen utviklet et styringssystem for energioppfølging- og måling som gjør det enkelt å hente ut data og styre energibruken, forteller Seehuus.
Metoden Stavanger brukte for å utvikle målesystemet, dialogkonferanser med leverandører, skal de bruke igjen.
– Det er en metode vi videreutvikler for å gjøre innkjøpene våre best mulige og mest mulig bærekraftige, forteller Seehuus.
En annen konkret lærdom er hvor viktig kompetanseutvikling for håndverkere er, forteller Seehuus. Kommunen har arrangert egne kurs for de ulike gruppene av håndverkere som har jobbet med pilotprosjektene. Det har hatt positive effekter, men det krever tettere oppfølging enn kommunen var forberedt på.
– Selv om vi har arrangert kurs, og vi virkelig har satset på et fagfelt, ser vi at tidsnød og ulike vanskelige omstendigheter gjør at entreprenørene altfor raskt går tilbake til kjente løsninger. Det gjelder dessverre også på saksbehandlernivå. Holdningsendring er krevende og alle må ha et bevisst forhold til å endre seg og måten å løse oppgavene på.
Leverandører lover for mye
I tillegg har kommunen i noen tilfeller vært skuffet over leverandører som lover mer enn de kan holde.
– En leverandør lover leveranse av tekniske løsninger for varmepumpe, brønnboring eller solfangere. Men så viser det seg at de ikke har kompetanse på det. Da må vi inn med våre egne folk for å feilsøke og forsøke å få det til å fungere. Vi har oppdaget at leverandører ikke alltid vet helt hva de leverer, fordi det er nytt for dem også, sier hun.
Seehuus er ikke bare fornøyd med Framtidens bygg. Hun har blant annet savnet fokus på brukermedvirkning og mener det har vært for lite oppfølging fra NALs prosjektledelse.
– Framtidens bygg har glemt brukerne og ikke hatt nok ressurser for å hjelpe og veilede byene som skal utvikle pilotene. Det er den største lærdommen på alle prosjektene. Man har også vært for lite opptatt av å trekke med de som skal forvalte og drifte byggene, og å tenke tilstrekkelig helhetlig i iveren etter å ferdigstille nye løsninger, mener Seehuus.
– Hvilke konkrete utslag har dette fått, etter din oppfatning?
– NAL har blant annet byttet prosjektleder og kontaktpersoner mange ganger. En bedre evaluering underveis mellom byene, staten og NAL, kunne ført til endringer underveis og gitt en bedre modell for programmet. Jeg mener enkelte involverte fra NALs side har hatt for snever kompetanse til å ivareta hele bygget eller hele prosessen i pilotene.
Øystein Bull-Hansen kom inn i Framtiden bygg som prosjektleder i 2013. Han gir Seehuus rett i at det har vært en del utskiftning i prosjektledelsen i løpet av de fem årene programmet har vart, men understreker at prosjektledere hele tiden har hatt god kompetanse innenfor kjerneområdene, og NAL har stilt eksterne konsulenter til rådighet der NAL ikke selv har hatt kompetanse. Det har vært en del av modellen hele veien, understreker Bull-Hansen.