Arkitektnytt

Arkitektenes engasjement for et bærekraftig samfunn fikk seg et løft for noen år tilbake da man så muligheten for prosjektering av konkrete tiltak som ventilasjon og isolasjon i lavenergiboliger. Fram til da hadde miljødiskusjonen vært på et overordnet nivå og vanskelig å gripe fatt i for arkitektene. Bærekraftig boligprosjektering er viktig, men heldigvis inkluderer debatten nå et bredere perspektiv også for arkitektene: Første steg var å diskutere lokalisering, transport, materialbruk og tekniske løsninger i større bygninger. Det nyeste steget å planlegge klimanøytrale bydeler og byer.

Masdar City i emiratet Abu Dhabi ligger an til å bli verdens første karbonnøytrale by. Derfor ble den trukket fram under den norske klimakonferansen ZERO10 i november. Den grønne megabyen, tegnet av de engelske starchitectene i Foster + Parners, skal huse over 40 000 innbyggere, 60 000 pendlere og 1500 bedrifter. Byen skal være avfallsfri, og all energi skal komme fra sola og andre fornybare kilder. Statoil er allerede involvert i prosjektet og skal utvikle teknologi for karbonfangst og -lagring. 

Jeg får imidlertid «The Island»-vibber når jeg ser flotte illustrasjoner av Masdar City. «The Island» er en film som beskriver et utopisk samfunn i 2019 der menneskene lever i et blendende hvitt og kontrollert miljø. Alle drømmer om å få lov til å dra til The Island, som sies å være det siste uberørte stedet på jorda. Hovedpersonen Lincoln Six-Echo oppdager plutselig at alt i hans tilværelse er en løgn, og at han og alle de andre innbyggerne egentlig er menneskekloner, som brukes til organdonasjon til menneskene ute i den virkelige verden. Fluktplanene settes ut i live.

Poenget mitt er at det er noe skremmende med gjennomkontrollerte miljøer som Masdar City. Nicolai Ouroussoff, arkitekturkritiker i The New York Times, kaller prosjektet «the ultimate gated community». Prosjektet er ifølge Ouroussoff «krystalliseringen av et annet globalt fenomen: den økende oppdelingen av verden i raffinerte, high-end enklaver og store formløse ghettoer der ulike problemstillinger som bærekraft har liten umiddelbar relevans».

Jeg må si jeg har mer sans for tankene bak byplanleggingen i Freiburg. I den tyske miljøbyen har man satset på langsiktig transportplanlegging og brukermedvirkning, kombinert med en streng hånd om områdeplanene i pilotbydelene Vauban og Rieselfeld. I Norge proklamerer Trondheim at de skal utvikle landets første klimanøytrale bydel. Kommunen var den eneste i Framtidas byer-programmet som valgte å utvikle en større bydel, Brøset, fra grunnen av. Jeg håper de klarer å planlegge et godt bomiljø for mange ulike mennesker.

For Mekonnnen Germiso og Kristin Arnesen har et godt poeng når de i dette nummeret av Arkitektnytt skriver at vi bør forme bomiljøer der folk i større grad synes det er godt å være hjemme i ferien. Fritidsreiser med bil og fly bidrar til et stadig økende klimagassutstlipp, og lenge har utbyggernes fokus vært på å bygge sentralt plasserte leiligheter. De er lette å reise fra.