Framtid for Fredrikstad
Sivilarkitekt Terje Tjærnås er oversiktsplanlegger og noe så sjeldent som en ekte Fredrikstad-gutt. Det stiller ham i særklasse blant arkitektene i kommunen.
Han tok eksamen ved NTH i 1972, og begynte i det offentlige i 1974, som reguleringsarkitekt i Borge kommune, i nærheten av hjemstedet. Han regnet med at det var en foreløpig post, men oppdaget at arbeidet var mangfoldig, og at kommune- og samfunnsplanlegging var «kjempespennende». Med kommunesammenslåingen i 1994 ble Fredrikstad hans arbeidssted.
I oversiktsplangruppa samarbeider Tjærnås med landskapsarkitekt Arnfinn Nypan, en geograf, en sivilingeniør og to-tre ingeniører. Han er eneste sivilarkitekt i gruppa, og også i arealplanavdelingen, men føler seg slett ikke faglig isolert. Bygnings- og reguleringsavdelingen holder til i samme etasje. Han kan drøfte saker med kollegaene Bjørn Heidenstrøm og Per Erik Simonsen. Han har et fagmiljø i byen og bruker Griff kommunikasjon mye. Han har mange kontakter i og utenfor byen. For øvrig er han medlem av både NAL og AFAG.
Fredrikstad kommune var en av deltakerne i Miljøverndepartementets miljøbyprosjekt. Det førte Tjærnås inn i NABU-utvalget. Miljøbyprosjektet hadde lokalsamfunn som ett av sine satsingsområder. Fredrikstad etablerte et pilotprosjekt for utvikling av fem lokalsamfunn. Prosjektet ble så vellykket at det ble utvidet til å gjelde samtlige 23 lokalsamfunn – definert rundt de kommunale barneskoler. Man etablerte lokalsamfunnsgrupper og utarbeidet stedsanalyser og forslag til stedsutviklingstiltak. Lokalsamfunnene får overført penger fra kommunebudsjettet til å gjennomføre enkle tiltak, vesentlig på dugnad. De fungerer også som kommunale høringsinstanser, mens stedsanalysene brukes i skolen, blant annet i arkitekturundervisning.
– Selv om økonomien er bunnskrapt, har politikerne skjermet lokalsamfunnprosjektet, opplyser Tjærnås.
– Rådmannen ville lagt det ned i år, men politikerne tok det inn igjen. Vi bruker en del ressurser på det, men vi får veldig mye igjen. Det sitter all verdens fagfolk i lokalsamfunnene. Kommunen finner nye samarbeidspartnere, og vi bygger opp gjensidig troverdighet gjennom samarbeidet.
Tjærnås legger for dagen en sjelden entusiasme for Fredrikstads framtid. Som oversiktsplanlegger samarbeider han mye med bygnings- og reguleringsavdelingen, men bruker en annen tilnærming: – Bygnings- og reguleringsavdelingen er en ren forvaltningsavdeling. Vi er mer premissleverandører. Vi utvikler større planer sammen med flere aktører – ikke minst næringslivet, som ønsker å være med i den tidlige fase, og som ønsker oss som et formidlingsledd til forvaltningen, forklarer han.
Tjærnås prøver å trekke reguleringsavdelingen inn i prosessene så tidlig som mulig slik at ideene kan nedfelle seg i reguleringsplaner. Samtidig forsøker han å styre ønskene til investorene inn i spor som er gunstige for byens totale utvikling. Hans mål er å være en katalysator for gode utviklingsprosjekter.
– Det er ikke alltid vi har felles ønsker. Det er mange snubletråder her, innrømmer han. – Kommune- og kommunedelplaner er veldig tunge redskaper, og mange private aktører er negative til dem fordi det tar så lang tid å endre dem. Det blir da viktig for oss å finne balansen mellom det vi må behandle grundig, og det vi kan innta en lettere holdning til.
Oversiktsplangruppa reviderer kommune- og kommundelplanene etter hvert kommunevalg, i tråd med plan- og bygningsloven. Den har stått for analyse av bynære landskap, sett på grønnstrukturer og kulturminner, sårbarhet i forhold til utbygging, kartlagt ferdselshindringer i strandsonen med befaring og fotografering av tusener av tvilstilfeller, og arbeidet med områderettede planer. Det gjelder særlig tre hovedutviklingsområder: Gamlebyen/Kongsten eller festningsområdet, Værste og Grønli-området.
NSB har planer om å rette ut jernbanelinja gjennom byen og etablere et nytt stasjonsområde på Grønli, som ligger nærmere – og litt nord for – dagens forretningssentrum. NSBs prosjekt ligger langt fram i tid, men kommunen mener at man allerede nå kan begynne å etablere stasjonsfasiliteter på Grønli og anspore næringslivet til å investere i den ønskede utvikling for byen.
Kommunen samarbeider med Miljøverndepartementet om Grønli-området. Departementet gir ikke store pengebeløp, men er interessert i hvordan modeller for samarbeid mellom offentlige og private aktører kan utvikles. De nasjonale ambisjoner for statlige aktører har en tendens til å forsvinne i lokalsamfunnene, når det for eksempel skal selges tomter. Statlige aktører som er involvert i Fredrikstads utvikling, er Forsvaret, Jernbaneverket, Vegvesenet, Riksantikvaren, Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kultur- og kirkedepartementet.
Tjærnås er opptatt av hvordan en kan utvikle og binde sammen de tre nevnte hovedområdene. Elva kan være det sammenbindende element. Han ser elva som et eget byrom og ivrer sterkt for å utvikle Fredrikstad som elveby:
– En elvemetro kan binde sammen hele byen! Det er et kjempeprosjekt, sier han begeistret.
Kommunen har lite penger og er nødt til å finne private samarbeidspartnere. Organisasjonen Fredrikstad Utvikling er etablert for å koordinere interesser og ressurser i byen. Også kommunen er medlem. Et annet tiltak er diskusjonsarenaen Futurena. Til åpningskonferansen i fjor kom utviklingsdirektøren i Bilbao og holdt foredrag. Tjærnås håper at de får i stand en ny konferanse i 2005.
– Kommunen legger stor vekt på åpenhet i planprosesser, understreker han og trekker fram riksvei 108 som et eksempel:
– Veien skal legges gjennom byen og på bro over til Kråkerøy og videre til Hvaler. Den skal stå ferdig i 2008-09. Vi har samarbeidet tett med Vegvesenet og andre interesserte parter i hele planleggingsprosessen. Kommunen har ledet planprosessen. Vegvesenet tar nå over gjennomføringen. Dette er en uvanlig modell, for vanligvis tar Vegvesenet hånd om alt selv. Vi har bygd opp en tradisjon for åpne prosesser i Fredrikstad, som gjennomsyrer det meste av det vi driver med.
Byen langs elva: Gamlebyen til høyre, Grønli øverst i midten og Værste til venstre. (Illustrasjon: Griff kommunikasjon AS.)
