Nyheter
Arkitektnytt på nett:
Fra stensilmaskin til web
Tirsdag 21. juni kl. 14 kunne alle arkitekter og arkitekturinteresserte sette seg ned ved pc’en og klikke seg inn på www.arkitektnytt.no. Da ble man vitne til en mediebegivenhet. Det ene av NALs to fagtidsskrifter forelå fra det øyeblikk i digital utgave.
23. juni 2005
Dette skjedde seksti år etter at Arkitektnytts første nummer kom ut i stensilert form, i september 1945, for deretter å bli lansert i boktrykk syv år senere (09/52). I et slikt perspektiv betyr det lite at nettutgaven, av tekniske årsaker, sjøsettes noen måneder senere enn annonsert.
– Vi hevder ikke dermed at papirversjonen skal utgå, understreker NAL-president Gudmund Stokke, – det vi sier er at Arkitektnytts nettutgave er et faktum som er kommet for å bli. Og så får vi bruke tiden framover til å finne ut om vi ønsker å ha en eller to utgaver av bladet.
– Hvorfor digitaliseres Arkitektnytt?
– Hovedgrunnen er lesernes behov for mer aktuelle nyheter og lettere tilgjengelighet til informasjonen. NAL var allerede i gang med å overta noe av Arkitektnytts nyhetsformidling, gjennom www.arkitektur.no, utviklingen tvang seg fram, som fagblad er Arkitektnytt en del av et større mediebilde.
Dialog med brukerne
Gudmund Stokke påpeker viktigheten av å vinne nye erfaringer etter hvert.
– Blant annet må vi diskutere endrede forutsetninger for papir- og nettutgavene, forholdet mellom Arkitektnytt og Byggekunst, og se dette i sammenheng med hele publiseringsapparatet til NAL. Derfor har landsstyret nedsatt et arbeidsutvalg, ledet av Nina Kielland, med representanter fra begge redaksjonene og fra NLA og NIL. Og utvalget opererer med forskjellige scenarier, som ledd i utprøvingen av ulike strategier, et veikart som også krever at brukerne kommer med synspunkter og forslag.
– Dette med åpenhet og dialog er avgjørende, framhever Gudmund Stokke, – for det er ikke meningen at landsstyret eller arbeidsutvalget i isolasjon skal bestemme bladenes skjebne. Nettutgaven byr på spennende muligheter når det gjelder informasjon, debatt og reportasjer. Men et vellykket resultat avhenger av at flest mulig medlemmer i NAL, NLA og NIL deltar i prosessen.
– Hvor mye er avgjort allerede?
– Vi må se 2005 som en prøveperiode for vårt faglitterære revir, og samtidig holde øye med den digitale verden omkring oss. Det pågår som kjent en teknologisk revolusjon, snart er alle tilknyttet nettet via bredbånd, og i nær framtid vil vi kanskje også måtte tenke i lyd- og filmformat. Og hvis vi beholder papir-Arkitektnytt, er det hevet over enhver tvil at bladet i så fall kommer til å gjennomgå store forvandlinger sammenliknet med dagens trykksak, sier Stokke.
Forsøksvirksomhet
Arkitektnytts redaktør Bente Sand redigerer både papir- og nettutgaven. Hun og Arkitektnytts redaksjon har levd lenge med planene om den nye digitale tidsskriftsarenaen. Redaktøren har deltatt i interndebatten og utviklingsarbeidet siden dag én, og dessuten står hun bak den redaksjonelle utførelsen av arkitektnytt.no sammen med redaksjonell medarbeider Ingebjørg Semb, som i 2005 er engasjert i halv stilling for å drifte nettpublisering. I tillegg har Informasjonsfabrikken AS utviklet publiseringsverktøyet, mens Tank Design har stått for grafisk design.
– Det hele begynte med redaktørskiftet og omleggingen av Byggekunst, sier Bente Sand. – Både landsstyret og NALs to redaktører samt fagsekretær Anne Mette Raaholt – som er arkitekten bak NALs nettsted – ønsket å se hele publiseringsvirksomheten under ett, både Arkitektnytt, Byggekunst og arkitektur.no. Det ga støtet til utredninger av flere scenarier, og dette arbeidet holder vi på med ennå, nå gjennom publiseringsutvalget.
– Hva gjør dette utvalget akkurat nå?
– Publiseringsutvalget skal forberede sak om NALs publiseringsvirksomhet til representantskapets møte i oktober. Blant annet må det avklares hvorvidt parallellpubliseringen med både papir- og nettutgave skal fortsette i 2006.
Sand lister opp tre sentrale stikkord for hvorfor arkitektnytt.no er viktig: Stoff kan publiseres raskere, bladet gjøres tilgjengelig for flere, og interaktiviteten øker. Hun understreker at selv om Arkitektnytts nettutgave nå foreligger, er den langt fra fastlåst.
– Det er en rekke faktorer som krever nytenkning, fortsetter hun, – vi er inne i en ny æra som fagredaksjon, med en omfattende utprøvingsvirksomhet. Vi skal forske på nettutgavens muligheter og begrensninger, samt forholdet til papirutgaven og også til arkitektur.no. For oss er det uhyre viktig at vi under marsjen får tilbakemeldinger fra våre viktigste oppdragsgivere, nemlig leserne, sier hun, og håper på forståelse og tålmodighet fra lesernes side i pionertiden.
– Hva med lesere som ikke har tilgang til nettet, vil ikke de falle utenfor hvis papirutgaven forsvinner?
– Skal Arkitektnytt oppfylle sin hensikt som medlemsblad, må vi forsikre oss om at medlemmene i NAL og bladets samarbeidsorganisasjoner NIL, NLA, NPA og AFAG nås av en nettutgave, understreker Bente Sand. – Samtidig er det klart at Norge er et av de land hvor forutsetningene for nettpublisering er gode; mange har datamaskintilgang og linjenettet er jevnt over godt utbygd. Kanskje det viktigste forhold å få avklart før det tas en endelig beslutning om papirutgavens skjebne, er de økonomiske forutsetningene. Det hjelper ikke å spare trykke- og utsendelseskostnader knyttet til papirutgaven, dersom annonseinntektene blir borte.
– Blir annonsørene med på ferden?
– Vi må være sikre på at annonsørene fortsatt vil føle at Arkitektnytt er en god kanal. Her vil hyppige besøk på nettutgaven være avgjørende. Stillingsannonsene har vært på nett på arkitektur.no siden i november i fjor, og er allerede godt besøkt. Det blir interessant å se hvordan de øvrige annonsekundene forholder seg til nettet.
Den Store Nettkiosken
– Får Arkitektnytt nye lesere?
– Vi har valgt å la arkitektnytt.no være åpent for alle, uavhengig av medlemskap eller abonnement. Dette gjør bladet tilgjengelig for langt flere, noe jeg som redaktør naturligvis er opptatt av.
– I stedet for Narvesen havner Arkitektnytt nå i «Den Store Nettkiosken»?
– Ja, og da kan leserkretsen utvides betraktelig. Samtidig må vi vurdere underveis om noe av nettutgaven skal være lukket og tilgjengelig kun for abonnentene. Men i utgangspunktet vil jeg hevde at en åpen utgave, som øker arkitektenes og arkitekturens kontaktflate, er i både utgivers og samarbeidsorganisasjonenes interesse. Dessuten har jeg stor tro på det interaktive rommet internett representerer, ikke minst for å få innspill fra brukerne og for å kunne øke intensiteten i den løpende debatten.
– Hvordan vil du beskrive forskjellen på papir- og nettversjonen?
– De to utgavene kommer til å utvikles over tid, svarer Sand. – Våre planer er å publisere korte nyheter og meldinger hyppig på nettutgaven, samt å publisere papirutgaven på nettet når den foreligger. arkitektnytt.no vil dermed inneholde mer stoff enn papirversjonen. Vi vurderer også å publisere større artikler bare i nettutgaven, for å holde stoffmengden oppe innimellom utgivelsene av papirutgaven.
– Kan man skrive seg rett inn på websidene, eller «siles» stoffet redaksjonelt?
– Også arkitektnytt.no er et tidsskrift med en redaksjon, så det er redaksjonen som avgjør hva som publiseres. Unntaket er Arkitektnytts digitale diskusjonsforum, som kommer over sommeren. Her kan alle delta i debatten, og innlegg publiseres umiddelbart uten redaksjonell inngripen. Men alle skribenter må registrere seg med fullt navn for å få brukernavn og adgang til forumet, og redaksjonen vil følge med – innlegg som er lovstridige, det være seg injurierende eller krenkende, vil bli fjernet!
– Vi hevder ikke dermed at papirversjonen skal utgå, understreker NAL-president Gudmund Stokke, – det vi sier er at Arkitektnytts nettutgave er et faktum som er kommet for å bli. Og så får vi bruke tiden framover til å finne ut om vi ønsker å ha en eller to utgaver av bladet.
– Hvorfor digitaliseres Arkitektnytt?
– Hovedgrunnen er lesernes behov for mer aktuelle nyheter og lettere tilgjengelighet til informasjonen. NAL var allerede i gang med å overta noe av Arkitektnytts nyhetsformidling, gjennom www.arkitektur.no, utviklingen tvang seg fram, som fagblad er Arkitektnytt en del av et større mediebilde.
Dialog med brukerne
Gudmund Stokke påpeker viktigheten av å vinne nye erfaringer etter hvert.
– Blant annet må vi diskutere endrede forutsetninger for papir- og nettutgavene, forholdet mellom Arkitektnytt og Byggekunst, og se dette i sammenheng med hele publiseringsapparatet til NAL. Derfor har landsstyret nedsatt et arbeidsutvalg, ledet av Nina Kielland, med representanter fra begge redaksjonene og fra NLA og NIL. Og utvalget opererer med forskjellige scenarier, som ledd i utprøvingen av ulike strategier, et veikart som også krever at brukerne kommer med synspunkter og forslag.
– Dette med åpenhet og dialog er avgjørende, framhever Gudmund Stokke, – for det er ikke meningen at landsstyret eller arbeidsutvalget i isolasjon skal bestemme bladenes skjebne. Nettutgaven byr på spennende muligheter når det gjelder informasjon, debatt og reportasjer. Men et vellykket resultat avhenger av at flest mulig medlemmer i NAL, NLA og NIL deltar i prosessen.
– Hvor mye er avgjort allerede?
– Vi må se 2005 som en prøveperiode for vårt faglitterære revir, og samtidig holde øye med den digitale verden omkring oss. Det pågår som kjent en teknologisk revolusjon, snart er alle tilknyttet nettet via bredbånd, og i nær framtid vil vi kanskje også måtte tenke i lyd- og filmformat. Og hvis vi beholder papir-Arkitektnytt, er det hevet over enhver tvil at bladet i så fall kommer til å gjennomgå store forvandlinger sammenliknet med dagens trykksak, sier Stokke.
Forsøksvirksomhet
Arkitektnytts redaktør Bente Sand redigerer både papir- og nettutgaven. Hun og Arkitektnytts redaksjon har levd lenge med planene om den nye digitale tidsskriftsarenaen. Redaktøren har deltatt i interndebatten og utviklingsarbeidet siden dag én, og dessuten står hun bak den redaksjonelle utførelsen av arkitektnytt.no sammen med redaksjonell medarbeider Ingebjørg Semb, som i 2005 er engasjert i halv stilling for å drifte nettpublisering. I tillegg har Informasjonsfabrikken AS utviklet publiseringsverktøyet, mens Tank Design har stått for grafisk design.
– Det hele begynte med redaktørskiftet og omleggingen av Byggekunst, sier Bente Sand. – Både landsstyret og NALs to redaktører samt fagsekretær Anne Mette Raaholt – som er arkitekten bak NALs nettsted – ønsket å se hele publiseringsvirksomheten under ett, både Arkitektnytt, Byggekunst og arkitektur.no. Det ga støtet til utredninger av flere scenarier, og dette arbeidet holder vi på med ennå, nå gjennom publiseringsutvalget.
– Hva gjør dette utvalget akkurat nå?
– Publiseringsutvalget skal forberede sak om NALs publiseringsvirksomhet til representantskapets møte i oktober. Blant annet må det avklares hvorvidt parallellpubliseringen med både papir- og nettutgave skal fortsette i 2006.
Sand lister opp tre sentrale stikkord for hvorfor arkitektnytt.no er viktig: Stoff kan publiseres raskere, bladet gjøres tilgjengelig for flere, og interaktiviteten øker. Hun understreker at selv om Arkitektnytts nettutgave nå foreligger, er den langt fra fastlåst.
– Det er en rekke faktorer som krever nytenkning, fortsetter hun, – vi er inne i en ny æra som fagredaksjon, med en omfattende utprøvingsvirksomhet. Vi skal forske på nettutgavens muligheter og begrensninger, samt forholdet til papirutgaven og også til arkitektur.no. For oss er det uhyre viktig at vi under marsjen får tilbakemeldinger fra våre viktigste oppdragsgivere, nemlig leserne, sier hun, og håper på forståelse og tålmodighet fra lesernes side i pionertiden.
– Hva med lesere som ikke har tilgang til nettet, vil ikke de falle utenfor hvis papirutgaven forsvinner?
– Skal Arkitektnytt oppfylle sin hensikt som medlemsblad, må vi forsikre oss om at medlemmene i NAL og bladets samarbeidsorganisasjoner NIL, NLA, NPA og AFAG nås av en nettutgave, understreker Bente Sand. – Samtidig er det klart at Norge er et av de land hvor forutsetningene for nettpublisering er gode; mange har datamaskintilgang og linjenettet er jevnt over godt utbygd. Kanskje det viktigste forhold å få avklart før det tas en endelig beslutning om papirutgavens skjebne, er de økonomiske forutsetningene. Det hjelper ikke å spare trykke- og utsendelseskostnader knyttet til papirutgaven, dersom annonseinntektene blir borte.
– Blir annonsørene med på ferden?
– Vi må være sikre på at annonsørene fortsatt vil føle at Arkitektnytt er en god kanal. Her vil hyppige besøk på nettutgaven være avgjørende. Stillingsannonsene har vært på nett på arkitektur.no siden i november i fjor, og er allerede godt besøkt. Det blir interessant å se hvordan de øvrige annonsekundene forholder seg til nettet.
Den Store Nettkiosken
– Får Arkitektnytt nye lesere?
– Vi har valgt å la arkitektnytt.no være åpent for alle, uavhengig av medlemskap eller abonnement. Dette gjør bladet tilgjengelig for langt flere, noe jeg som redaktør naturligvis er opptatt av.
– I stedet for Narvesen havner Arkitektnytt nå i «Den Store Nettkiosken»?
– Ja, og da kan leserkretsen utvides betraktelig. Samtidig må vi vurdere underveis om noe av nettutgaven skal være lukket og tilgjengelig kun for abonnentene. Men i utgangspunktet vil jeg hevde at en åpen utgave, som øker arkitektenes og arkitekturens kontaktflate, er i både utgivers og samarbeidsorganisasjonenes interesse. Dessuten har jeg stor tro på det interaktive rommet internett representerer, ikke minst for å få innspill fra brukerne og for å kunne øke intensiteten i den løpende debatten.
– Hvordan vil du beskrive forskjellen på papir- og nettversjonen?
– De to utgavene kommer til å utvikles over tid, svarer Sand. – Våre planer er å publisere korte nyheter og meldinger hyppig på nettutgaven, samt å publisere papirutgaven på nettet når den foreligger. arkitektnytt.no vil dermed inneholde mer stoff enn papirversjonen. Vi vurderer også å publisere større artikler bare i nettutgaven, for å holde stoffmengden oppe innimellom utgivelsene av papirutgaven.
– Kan man skrive seg rett inn på websidene, eller «siles» stoffet redaksjonelt?
– Også arkitektnytt.no er et tidsskrift med en redaksjon, så det er redaksjonen som avgjør hva som publiseres. Unntaket er Arkitektnytts digitale diskusjonsforum, som kommer over sommeren. Her kan alle delta i debatten, og innlegg publiseres umiddelbart uten redaksjonell inngripen. Men alle skribenter må registrere seg med fullt navn for å få brukernavn og adgang til forumet, og redaksjonen vil følge med – innlegg som er lovstridige, det være seg injurierende eller krenkende, vil bli fjernet!