Nyheter
Fra prosjekt til produksjon
Bruk av tegneprogrammer for å produsere bygningstegninger (DAK) representerte den første digitale revolusjonen innen byggefaget. Vi står i dag foran en ny digital revolusjon som vil bli enda mer gjennomgripende.
8. desember 2006
Dette paradigmeskiftet gir seg uttrykk på to måter.
1) Ved innføringen av intelligente 3D bygningsmodeller som inneholder all informasjon om et byggverk (Bygningsinformasjonsmodeller: BIM) vil arkitekter og ingeniører ha muligheten for å bygge digitale prototyper av det fremtidige byggverk samt å simulere byggverkets egenskaper før det blir bygd.
2) Parametrisk modellering har gjort det mulig å utvikle bygningskonsepter man før ikke kunne tenke seg, men muligheten for å produsere disse er avhengig av en digital verdikjede mellom de prosjekterende og produsentene.
Begge temaer debatteres for tiden heftig i arkitektkretser internasjonalt. Mens innføringen av BIM allerede er i ferd med å skje på ledende norske arkitekt- og ingeniørkontorer, har det i vårt land vært lite debatt om hva det nye prosjekterings- og produksjonsparadigmet vil bety for de prosjekterende og for produsentene.
Den digitale kjeden
På denne bakgrunn anbefalte derfor NTNUs laboratorium for digital modellering og prefabrikasjon (1-2-TRE:lab) at når Vest-Agder fylkeskommune skulle arrangere en konferanse i forbindelse med den første Trebiennalen i Agder, så burde man sette fokus på den digitale kjeden fra arkitektprosjekt til produksjon. Sammen med fylkeskommunen utviklet derfor 1-2-TRE:lab programmet for en konferanse med dette som tema. Konferansen ble holdt i Kristiansand 7. september og var meget godt besøkt med et bredt sammensatt publikum: arkitekter, skogbrukere, trelastindustri og produksjonsbedrifter.
Med fokus på materialet tre ville man gjennom konferansen vise:
• hvordan man gjennom friksjonsfri elektronisk samhandling mellom prosjekterende og produsenter kan skape bedre arkitektur og samtidig ha muligheten for å redusere kostnader,
• hvilket spillerom de prosjekterende har for å kunne realisere side ideer i produksjon.
En bihensikt med konferansen var å forberede skog- og trenæringen i Agder på de utfordringer som vil komme når trearbeider til den spektakulære fasaden til Konserthuset i Kristiansand blir sendt på anbud og senere skal produseres.
Foredragene under konferansen belyste temaet gjennom eksempler fra praksis på produksjon av bygninger eller bygningsdeler som enten var gjennomført, som var under produksjon, eller som står foran utførelse. Prosjektene hadde til felles at de var basert på digital modellering, og var eller vil være avhengig av en produksjon basert på datastyrte (CNC) maskiner.
Om programmet
Christoph Schindler og Fabian Scheurer (henholdsvis arkitekt og dataspesialist) arbeider ved arkitekturfakultetet ved den tekniske høgskolen i Zürich (ETH Zürich) i Sveits. De har gjennomført tre byggeprosjekter basert på en sammenhengende digital verdikjede fra prosjekt til produksjon. Eksemplene viste at med den arbeidsmetoden som de har utviklet, er det mulig å spare 70–80 prosent av produksjonskostnadene sammenliknet med en tradisjonell prosess (se www.designtoproduction.com).
Prosjekt Nytt Operahus i Oslo er et av de mest storslåtte byggverk som er under oppføring i Norge for tiden. Sivilarkitekt Rune Grasdal fra arkitektfirmaet Snøhetta presenterte prosjektet med fokus på det fantastiske interiøret i den store salen med hovedvekt på uforming av interiørdetaljene i eik.
Kontrakten for den meget krevende produksjon av interiørdetaljer i tre for Nytt Operahus ble gitt til Risørbedriften Bosvik AS. De har igjen Djupevåg Båtbyggeri fra Norheimsund som underleverandør. Djupevåg er kjent for sin produksjon av tradisjonelle båttyper som Colin Archer-skøyter og andre høykvalitetsfartøyer. De fikk kontrakten for produksjonen spesielt på grunnlag av sin kompetanse når det gjelder laminering av eik. For å produsere interiørdetaljene anskaffet Djupevåg Båtbyggeri en kraftig 5-aksers CNC-styrt fres fra Italia. Henrik Kjøge fra Bosvik og Lasse Djupevåg fra Djupevåg Båtbyggeri presenterte prosjektet og viste hvordan Snøhettas konsept, som var modellert i 3DS, var blitt videreutviklet gjennom en omfattende digital prosess fram til styringsdata for CNC-maskinen.
Marina Hämmerle, direktør for Vorarlberger Architektur Institut, ga en dyptpløyende analyse av samtidig trearkitektur i Vorarlberg og hvordan arkitektonisk kvalitet i regionen henger sammen med det nære samarbeidet man har hatt i Vorarlberg mellom arkitekter, ingeniører og skogbrukere samt produsenter.
Professor Bjøm Erik Munkvold og førsteamanuensis Lars Line fra Høgskolen i Agder viste eksempler fra andre bransjer, spesielt fra oljerelatert industri, når det gjelder digital integrasjon fra prosjekt til produksjon.
Arkitekt Juho Grönholm fra ALA Architects i Helsinki avsluttet foredragene med å presentere Konserthuset i Kristiansand med hovedvekt på utformningen av trefasaden og arkitektkontorets refleksjoner rundt produksjonen av denne.
I den avsluttende paneldebatten skulle representanter for lokale leverandører og bedrifter diskutere muligheter og utfordringer når det gjelder leveranse av riktig trevirke og produksjon av trefasaden til Konserthuset i Kristiansand. Dessverre ble diskusjonen litt for sprikende til å gi noe svar på spørsmålet om de lokale muligheter for å skape digital integrasjon i verdikjeden for på optimal måte å produsere dette krevende byggverket.
1) Ved innføringen av intelligente 3D bygningsmodeller som inneholder all informasjon om et byggverk (Bygningsinformasjonsmodeller: BIM) vil arkitekter og ingeniører ha muligheten for å bygge digitale prototyper av det fremtidige byggverk samt å simulere byggverkets egenskaper før det blir bygd.
2) Parametrisk modellering har gjort det mulig å utvikle bygningskonsepter man før ikke kunne tenke seg, men muligheten for å produsere disse er avhengig av en digital verdikjede mellom de prosjekterende og produsentene.
Begge temaer debatteres for tiden heftig i arkitektkretser internasjonalt. Mens innføringen av BIM allerede er i ferd med å skje på ledende norske arkitekt- og ingeniørkontorer, har det i vårt land vært lite debatt om hva det nye prosjekterings- og produksjonsparadigmet vil bety for de prosjekterende og for produsentene.
Den digitale kjeden
På denne bakgrunn anbefalte derfor NTNUs laboratorium for digital modellering og prefabrikasjon (1-2-TRE:lab) at når Vest-Agder fylkeskommune skulle arrangere en konferanse i forbindelse med den første Trebiennalen i Agder, så burde man sette fokus på den digitale kjeden fra arkitektprosjekt til produksjon. Sammen med fylkeskommunen utviklet derfor 1-2-TRE:lab programmet for en konferanse med dette som tema. Konferansen ble holdt i Kristiansand 7. september og var meget godt besøkt med et bredt sammensatt publikum: arkitekter, skogbrukere, trelastindustri og produksjonsbedrifter.
Med fokus på materialet tre ville man gjennom konferansen vise:
• hvordan man gjennom friksjonsfri elektronisk samhandling mellom prosjekterende og produsenter kan skape bedre arkitektur og samtidig ha muligheten for å redusere kostnader,
• hvilket spillerom de prosjekterende har for å kunne realisere side ideer i produksjon.
En bihensikt med konferansen var å forberede skog- og trenæringen i Agder på de utfordringer som vil komme når trearbeider til den spektakulære fasaden til Konserthuset i Kristiansand blir sendt på anbud og senere skal produseres.
Foredragene under konferansen belyste temaet gjennom eksempler fra praksis på produksjon av bygninger eller bygningsdeler som enten var gjennomført, som var under produksjon, eller som står foran utførelse. Prosjektene hadde til felles at de var basert på digital modellering, og var eller vil være avhengig av en produksjon basert på datastyrte (CNC) maskiner.
Om programmet
Christoph Schindler og Fabian Scheurer (henholdsvis arkitekt og dataspesialist) arbeider ved arkitekturfakultetet ved den tekniske høgskolen i Zürich (ETH Zürich) i Sveits. De har gjennomført tre byggeprosjekter basert på en sammenhengende digital verdikjede fra prosjekt til produksjon. Eksemplene viste at med den arbeidsmetoden som de har utviklet, er det mulig å spare 70–80 prosent av produksjonskostnadene sammenliknet med en tradisjonell prosess (se www.designtoproduction.com).
Prosjekt Nytt Operahus i Oslo er et av de mest storslåtte byggverk som er under oppføring i Norge for tiden. Sivilarkitekt Rune Grasdal fra arkitektfirmaet Snøhetta presenterte prosjektet med fokus på det fantastiske interiøret i den store salen med hovedvekt på uforming av interiørdetaljene i eik.
Kontrakten for den meget krevende produksjon av interiørdetaljer i tre for Nytt Operahus ble gitt til Risørbedriften Bosvik AS. De har igjen Djupevåg Båtbyggeri fra Norheimsund som underleverandør. Djupevåg er kjent for sin produksjon av tradisjonelle båttyper som Colin Archer-skøyter og andre høykvalitetsfartøyer. De fikk kontrakten for produksjonen spesielt på grunnlag av sin kompetanse når det gjelder laminering av eik. For å produsere interiørdetaljene anskaffet Djupevåg Båtbyggeri en kraftig 5-aksers CNC-styrt fres fra Italia. Henrik Kjøge fra Bosvik og Lasse Djupevåg fra Djupevåg Båtbyggeri presenterte prosjektet og viste hvordan Snøhettas konsept, som var modellert i 3DS, var blitt videreutviklet gjennom en omfattende digital prosess fram til styringsdata for CNC-maskinen.
Marina Hämmerle, direktør for Vorarlberger Architektur Institut, ga en dyptpløyende analyse av samtidig trearkitektur i Vorarlberg og hvordan arkitektonisk kvalitet i regionen henger sammen med det nære samarbeidet man har hatt i Vorarlberg mellom arkitekter, ingeniører og skogbrukere samt produsenter.
Professor Bjøm Erik Munkvold og førsteamanuensis Lars Line fra Høgskolen i Agder viste eksempler fra andre bransjer, spesielt fra oljerelatert industri, når det gjelder digital integrasjon fra prosjekt til produksjon.
Arkitekt Juho Grönholm fra ALA Architects i Helsinki avsluttet foredragene med å presentere Konserthuset i Kristiansand med hovedvekt på utformningen av trefasaden og arkitektkontorets refleksjoner rundt produksjonen av denne.
I den avsluttende paneldebatten skulle representanter for lokale leverandører og bedrifter diskutere muligheter og utfordringer når det gjelder leveranse av riktig trevirke og produksjon av trefasaden til Konserthuset i Kristiansand. Dessverre ble diskusjonen litt for sprikende til å gi noe svar på spørsmålet om de lokale muligheter for å skape digital integrasjon i verdikjeden for på optimal måte å produsere dette krevende byggverket.
Modellene var utviklet i programmet cadwork, som også kan eksportere direkte styringsdata til CNC-maskinen. De vanligste filformater i geometrisk modellering kan importeres til cadwork, se www.cadwork.de.