Nyheter
NPA 25 år:
Fra NPA til Arkitektbedriftene i Norge
Norges praktiserende arkitekter feiret sitt 25-årsjubileum med å avvikle seg selv som ansvarlig selskap. I stedet ble to foreninger etablert, som lyder navnene «Arkitektbedriftene i Norge» og «Arkitektbedriftene i Norge Service».
7. juni 2005
Bransjeorganisasjonen var samlet til lokallagskonferanse og selskapsmøte 27.–28. mai i Arkitektenes Hus, der det hele begynte 25 år tidligere.
– Mer kvalitet i boligbyggingen
Lørdagen åpnet med en hilsen fra leder i byutviklingskomiteen i Oslo, Ola Elvestuen, som ønsket velkommen til byen. Han slo fast at han som politiker ikke ønsket å opptre som dommer i en stildebatt.
– Vi må legge til rette for kvalitet, vi må gjenreise respekten for estetikken som fag og dets faglige vurderinger! Vurderingene kan og vil naturligvis være ulike, faglig uenighet vil oppstå, men da får politikerne foreta valg mellom disse, sa han
Komitélederen var ikke alvorlig bekymret for kvaliteten i de mest profilerte prosjektene.
– De offentlige oppdragsgiverne og næringslivet tropper så å si uten unntak opp med arkitekt når prosjekter skal frontes. Jeg er mer urolig for de mer ordinære prosjektene, særlig i boligsektoren, der visjoner og ideer ofte er fraværende, mente han.
Til slutt, som seg hør og bør, kom en kjærlighetserklæring til Tigerstaden:
– Denne byen er vakker! Vi legger nå et nytt lag på byen. Gjennom ny arkitektur og ny byplanlegging skal vi plassere oss på det internasjonale kartet, Oslo skal bygge sin egen identitet, og byen skal oppfylle resten av landets forventninger om hva en hovedstad skal være.
Fortid og framtid
Et tremannspanel, bestående av Thor Gunnar Solheim (NPAs første direktør), Arild Sletten (styreformann 1992–96) og Kari Kjølle (styreleder 1998–02), ga forsamlingen et innblikk i foreningens 25 år, fra oppstarten i januar 1980. Solheim vektla endringer i Norske arkitekters landsforbund – særlig de offentlig ansatte arkitekters økte innflytelse – som årsak til at de praktiserende fant det nødvendig å danne en egen forening for best å kunne ivareta kontorenes interesser. Den ledende skikkelsen i dette arbeidet var Einar Vaardal-Lunde.
Solheim fortalte om vanskelige arbeidsvilkår de første årene, preget av at NPA skulle finne sin plass under samme tak som NAL og det nystiftede Arkitektenes Fagforbund, som var NPAs motpart i lønnsforhandlinger. I 1983 flyttet NPA ut av Arkitektenes Hus.
Sletten tok for seg første halvdel av nittitallet og fortalte om organisatorisk og strategisk nytenkning og ytterligere avklaringer i forhold til NAL. Etter hans mening stod NPA tidlig på nittitallet overfor en krise, der organisasjonen var i fare for å bli ødelagt. Det var nødvendig å revitalisere og modernisere organisasjonen. Svaret ble å rendyrke arbeidsoppgaver, spre aktivitet utover hele landet og utarbeide hensiktsmessige verktøy for arkitektbedriftene.
Kjølle konsentrerte seg om årene før og etter årtusenskiftet, der det sentrale ble tilnærming mellom NPA og Rådgivende Ingeniørers Forening, RIF samt flytting til «Byggenæringens Hus» i Essendropsgate på Majorstua.
Én blir to
– Dette kan bli et historisk selskapsmøte, sa styreleder Gunnar Næss da han foretok den formelle åpningen av møtet, med referanse til forslaget om å erstatte det ansvarlige selskapet med to nye foreninger. I salen satt 25 stemmeberettigete, som på egne vegne og fullmaktstemmer forvaltet i alt 370 stemmer. Det innebar at 36 % av NPAs totale stemmemasse på 1034 stemmer var til stede.
Allerede på fjorårets selskapsmøte ble det framlagt planer om å endre organisasjonsform, og det var stor oppslutning om styrets linje i saken (se også Arkitektnytt 09/05, side 3). Fram til navnedebatten ble alle forslag vedtatt enstemmig. Da ble det derimot en lengre debatt. Flere ulike forslag ble framsatt, som «Norske Arkitektbedrifter NA» og «Arkitektbedriftene NPA», men ved votering fikk styrets forslag «Arkitektbedriftene i Norge» – til hverdags «Arkitektbedriftene» – 318 av 356 stemmer, knappe 90 prosent av de frammøtte stemmer. Det krevdes 2/3 flertall for å gjøre vedtak i saken.
Foreningen «Arkitektbedriftene i Norge» skal være en utadrettet organisasjon for å ivareta arkitektbedriftenes interesser gjennom påvirkningsarbeid for å bedre næringens rammebetingelser. «Arkitektbedriftene i Norge Service» skal videreføre det arbeidet som har blitt utført av NPA ans. Forsikringsvirksomheten skal ivaretas av et aksjeselskap heleid av foreningen «Arkitektbedriftene i Norge Service».
Det forutsettes at medlemmer av «Arkitektbedriftene i Norge» også er medlemmer av «Arkitektbedriftene i Norge Service», og omvendt. Samlet kontingentnivå blir som nå.
NPA ans er i virksomhet ut 2005, de to nye foreningene skal være operative fra 1. januar 2006.
– Mer kvalitet i boligbyggingen
Lørdagen åpnet med en hilsen fra leder i byutviklingskomiteen i Oslo, Ola Elvestuen, som ønsket velkommen til byen. Han slo fast at han som politiker ikke ønsket å opptre som dommer i en stildebatt.
– Vi må legge til rette for kvalitet, vi må gjenreise respekten for estetikken som fag og dets faglige vurderinger! Vurderingene kan og vil naturligvis være ulike, faglig uenighet vil oppstå, men da får politikerne foreta valg mellom disse, sa han
Komitélederen var ikke alvorlig bekymret for kvaliteten i de mest profilerte prosjektene.
– De offentlige oppdragsgiverne og næringslivet tropper så å si uten unntak opp med arkitekt når prosjekter skal frontes. Jeg er mer urolig for de mer ordinære prosjektene, særlig i boligsektoren, der visjoner og ideer ofte er fraværende, mente han.
Til slutt, som seg hør og bør, kom en kjærlighetserklæring til Tigerstaden:
– Denne byen er vakker! Vi legger nå et nytt lag på byen. Gjennom ny arkitektur og ny byplanlegging skal vi plassere oss på det internasjonale kartet, Oslo skal bygge sin egen identitet, og byen skal oppfylle resten av landets forventninger om hva en hovedstad skal være.
Fortid og framtid
Et tremannspanel, bestående av Thor Gunnar Solheim (NPAs første direktør), Arild Sletten (styreformann 1992–96) og Kari Kjølle (styreleder 1998–02), ga forsamlingen et innblikk i foreningens 25 år, fra oppstarten i januar 1980. Solheim vektla endringer i Norske arkitekters landsforbund – særlig de offentlig ansatte arkitekters økte innflytelse – som årsak til at de praktiserende fant det nødvendig å danne en egen forening for best å kunne ivareta kontorenes interesser. Den ledende skikkelsen i dette arbeidet var Einar Vaardal-Lunde.
Solheim fortalte om vanskelige arbeidsvilkår de første årene, preget av at NPA skulle finne sin plass under samme tak som NAL og det nystiftede Arkitektenes Fagforbund, som var NPAs motpart i lønnsforhandlinger. I 1983 flyttet NPA ut av Arkitektenes Hus.
Sletten tok for seg første halvdel av nittitallet og fortalte om organisatorisk og strategisk nytenkning og ytterligere avklaringer i forhold til NAL. Etter hans mening stod NPA tidlig på nittitallet overfor en krise, der organisasjonen var i fare for å bli ødelagt. Det var nødvendig å revitalisere og modernisere organisasjonen. Svaret ble å rendyrke arbeidsoppgaver, spre aktivitet utover hele landet og utarbeide hensiktsmessige verktøy for arkitektbedriftene.
Kjølle konsentrerte seg om årene før og etter årtusenskiftet, der det sentrale ble tilnærming mellom NPA og Rådgivende Ingeniørers Forening, RIF samt flytting til «Byggenæringens Hus» i Essendropsgate på Majorstua.
Én blir to
– Dette kan bli et historisk selskapsmøte, sa styreleder Gunnar Næss da han foretok den formelle åpningen av møtet, med referanse til forslaget om å erstatte det ansvarlige selskapet med to nye foreninger. I salen satt 25 stemmeberettigete, som på egne vegne og fullmaktstemmer forvaltet i alt 370 stemmer. Det innebar at 36 % av NPAs totale stemmemasse på 1034 stemmer var til stede.
Allerede på fjorårets selskapsmøte ble det framlagt planer om å endre organisasjonsform, og det var stor oppslutning om styrets linje i saken (se også Arkitektnytt 09/05, side 3). Fram til navnedebatten ble alle forslag vedtatt enstemmig. Da ble det derimot en lengre debatt. Flere ulike forslag ble framsatt, som «Norske Arkitektbedrifter NA» og «Arkitektbedriftene NPA», men ved votering fikk styrets forslag «Arkitektbedriftene i Norge» – til hverdags «Arkitektbedriftene» – 318 av 356 stemmer, knappe 90 prosent av de frammøtte stemmer. Det krevdes 2/3 flertall for å gjøre vedtak i saken.
Foreningen «Arkitektbedriftene i Norge» skal være en utadrettet organisasjon for å ivareta arkitektbedriftenes interesser gjennom påvirkningsarbeid for å bedre næringens rammebetingelser. «Arkitektbedriftene i Norge Service» skal videreføre det arbeidet som har blitt utført av NPA ans. Forsikringsvirksomheten skal ivaretas av et aksjeselskap heleid av foreningen «Arkitektbedriftene i Norge Service».
Det forutsettes at medlemmer av «Arkitektbedriftene i Norge» også er medlemmer av «Arkitektbedriftene i Norge Service», og omvendt. Samlet kontingentnivå blir som nå.
NPA ans er i virksomhet ut 2005, de to nye foreningene skal være operative fra 1. januar 2006.