Arkitektnytt

Fjeldheim leder Fortidsminneforeningen fra et romslig kontor i Magistratgården i Dronningens gate i Oslo. Det er ikke et hvilket som helst kontor. De, nydelige, litt forlorne lokalene leier de av kommunen. Mens interiøret, som forteller om foreningens tidlige historie, er medbrakt.

Drevet fram av mesteren

Men først til starten. Norsk romantikks mest kjente maler, J. C. Dahl, utga i 1844 en plansjebok om norske stavkirker. Det var begynnelsen på det som skulle bli Fortidsminneforeningen, forteller Fjeldheim, som har dratt fram et gammelt eksemplar for å vise.

– Denkmale, sehr ausgebildeten Holzbaukunst. Det betyr Monumenter, meget utviklet trebyggekunst, sier han.

Dahl ville vise hva Norge hadde å by på av monumentale verk, som en del av nasjonsbyggingen, og han var særlig opptatt av stavkirkene, forklarer Fjeldheim.

Mesterens elev Joachim Frich har signert det nasjonalromantiske maleriet på veggen bak Fjeldheim. Et maleriet som er til forveksling lik mesterens verker, mener generalsekretæren. Frich var en av foreningens grunnleggerne. Flere arkitekter engasjerte seg også tidlig.

Gutta på benken

Fem sentrale aktører i arbeidet for å bevare norske kulturminner dannet i 1915 brorskapet «Den grønne bænk» for å styrke seg i kampen, forteller Fjeldheim.

De fem var:

• Arkitekt Magnus Poulssen
• Riksantikvar Harry Fett
• Arkeolog og senere konservator ved Stavanger Museum Anton W. Brøgger
• Politiker, journalist og redaktør i Tidens Tegn Rolf Thommessen
• Universitetsstipendiat i kunsthistorie Carl W. Schnitler,

Flere kjente arkitekter ble tidlig innlemmet i brorskapet, blant andre arkitektene Carl Berner og Arnstein Arneberg og professor Hans Shetelig.

Felles for alle medlemmene var at de hadde en kopi av den grønne benken som de fem stifterne satt på da brorskapet ble dannet. Benkene måtte medbringes til det årlige møte hvor de drakk av krystallglass gravert med bilde av benken og medlemmets initialer.

Fjeldheim fikk restaurert det eneste kjente eksemplaret av benken, og ved siden av, i et glasskap på kontoret hans, står de graverte glassene og minner om den tidlige historien.

Hot or not?

Er det en slags renessanse i norske arkitekters interesse for kulturminnevern, spør Arkitektnytt. Og Fjeldheim mener den er økende:

– Vi er en del av en miljø-, klima- og bærekrafttrend, tenker jeg, hvor mange også er opptatt av å gjenbruke og ta vare på hus.

Da foreningen startet, var det snakk om monumenter fra den førdanske tida, forteller han. I dag er det mer en del av en gjenbruks- og ressurstenkning.

– Det typiske nå er at vi forholder oss til vanlige ting, for eksempel så har bolighus fra 1950-årene blitt viktig å ta vare på, sier Fjeldheim. 

– Ikke feil å fokusere mer på miljø

– Y-blokka er et symbol og et monument. Men det er veldig forsterkende at det er dumt å rive et fullt ut fungerende kontorbygg som kan gjøres til et lavenergihus, sier Fjeldheim om hvordan de har et økende fokus på miljøargumentasjon i vernesaker.

– Det er ikke feil å fokusere mer på miljø, sier han, men legger til at de alltid gjør en analyse av kulturminneverdien før andre viktige faktorer som miljø og sirkulærøkonomi vurderes.

Han mener kulturminnevern hele tiden har handlet om sirkulærøkonomi, men at det nå har blitt mer populært å snakke om feltet som sirkulærøkonomi i praksis.

Ifølge Fjeldheim er grunnlaget for gjenbruk og lang levetid godt håndverk.

Selv er han utdannet innen miljøteknologi og var en del av miljøbevegelsen på 1990-tallet, og ifølge Fjeldheim er det den samme mekanismen som førte ham til arbeidet med kulturminnevern.

– Det handler om respekt. Respekt for natur og ressurser og for ting folk før oss har gjort og tenkt.

Fjeldheim sier det ikke er snakk om nesegrus beundring, men en respekt for at noe av det er verdt å ta med videre.

– Det handler om hva som bidrar til et godt samfunn framover, hva som gir gode rammer å leve liv innafor, sier han. 

Y-klagen rykker videre 

Fortidsminneforeningen har jobbet for bevaring av Y-blokka siden 2011. Nå samarbeider de med Norske arkitekters landsforening (NAL) og deres lokalforening i Oslo (OAF) i tillegg til Støtteaksjon for å bevare Y-blokka.

Etter avslag fra fylkesmannen på klagen over rivningsvedtaket, klager foreningene nå saken videre til sivilombudsmannen.

– Vi mener saken har store svakheter, spesielt at regjeringen har fattet beslutninger før det er hentet inn godt nok beslutningsgrunnlag, sier Fjeldheim om innholdet i klagen.

Han mener det manglende grunnlaget har stengt muligheten for få fram gode alternativer.

– Slik skal ikke Norge styres, mener vi, sier Fjeldheim. 

Til tross for det han omtaler som klare mangler, er han usikker på om klagen vil føre fram.

– Det er klart det er en prestisjesak så det spørs om sivilombudsmannen er villig til å sette foten ned. Men svakhetene er der. Det ser vi, sier Fjeldheim.

Økonomi + miljø betyr ikke vern

– LCA (journ. anm. Life cycle assesment) ser ofte på en livssyklus på 60 år. Det blir litt corny for hus står ofte mye lenger, sier Fjeldheim om kostnadsvurderinger av å bygge nytt versus å bevare.

Ifølge ham jobber ikke Fortidsminneforeningen i utgangspunktet med økonomivurderinger når de vurderer kulturminner, selv om de ser på livsløpsøkonomi også.

– Bør man ha riveskatt for eksempel? spør han retorisk. – Dét handler kanskje mer om miljø. For vi vil ikke nødvendigvis bevare alt.

Her ligger forskjellen på kulturminnetenkning og miljøtenkning, ifølge Fjeldheim. Fortidsminneforeningen gjør kulturminneanalysen først, før de begynner å tenke økonomi, forklarer han. 

Vern for framtiden

Fjeldheim syns ikke dermed sagt at det er uinteressant å koble miljø og vern.

– FN er klare på at bygg må gjenbrukes. Den tanken om gjenbruk er bra å eksportere ut. Videre. Så flere blir opptatt av det, sier han.

Nå jobber foreningen med å løfte tradisjonshåndverket for å gi det økt status igjen, forteller Fjeldheim. Han mener høyt kvalifiserte håndverkere er en nøkkel i et langsiktig perspektiv, der de som kan bygge og reparere blir ekstremt viktige.

Han registrerer at innsikten om at «det meste er bygd» begynner å synke inn over oss. Nå handler det om å endre og tilpasse, mener han.

– Vi merker at arkitektstanden er mer interesserte, vi har et godt verktøy for å starte med å se på hva man bør endre, og hva man bør bevare, sier Fjeldheim.

Konkurrere om det usynlige

Fortidsminneforeningen er i gang med forberedelsene til å bygge et verdensarvsenter ved Urnes stavkirke. Først skal det reguleres og kjøpes tomt, før det blir arkitektkonkurranse. Hva slags konkurranse det blir snakk om, er ikke avklart, ifølge Fjeldheim.

– Men vi må ha et bygg som ikke overskygger stavkirken og som forholder seg til et veldig sårbart landskap, sier han.

Fjeldheim advarer om at det uansett ikke blir snakk om arkitektur som roper på oppmerksomheten.