Arkitektnytt

Prosjektet til Snøhettas vesle, men energiske New York-filial befant seg i juni fortsatt på den offisielle reguleringsplanen over det som skal bygges på den omstridte gjenreisningstomten der tvillingstårnene til arkitekt Yamasaki sto inntil 11. september 2001. Og i skrivende stund er det fremdeles et åpent spørsmål hva utfallet av det pågående slaget om WTC-territoriet blir.

Selv ligger Snøhetta lavt i det turbulente debatt-terrenget, og konsetrerer seg om å holde dialogen med byens myndigheter og andre involverte aktører samt å videreutvikle senteret arkitektonisk etter slankeprosessen som reduserte byggevolumet drastisk.

NAL'ere med AIA-lisens
Snøhettas NY-avdeling med ti ansatte ledes av Craig Dykers, den ene av Snøhettas to partnere (se www.snoarc.no), født i Frankfurt med amerikansk statsborgerskap, bosatt i Europa – inkludert Norge – de siste tredve år. Staben hadde flyttet fra et annet sted til Cunard-bygningen fjorten dager før Arkitektnytt kom på det første av flere besøk i løpet av de varme juni-ukene. Og sannelig – mens fotografen og jeg satt og ventet på Dykers, som var i et annet møte, opplyste kontorkoordinator Nina Kahn – dukket en gruppe velkjente skikkelser fra moderkontoret i Oslo overraskende opp i lokalet, blant dem var Line Bull, Kjetil Trædal Thorsen – Snøhettas andre partner – og Robert Greenwood. Det viste seg at de var der på et internt fagseminar, og straks viste Thorsen oss omkring i de forskjellige rommene.

– Det ser ut til at alt faller på plass for prosjektet vårt nå, tross den siste tidens tumulter. Men helt sikkert er det ikke. Heldigvis ble vi ikke slått i hartkorn med arkitekt Arad i bladet New York, den striden prøver vi etter beste evne å holde oss utenfor, sa Thorsen.

Kjetil Trædal Thorsen kikket på klokken, han måtte rekke et fly og skulle til Oslo for deretter å besøke Innsbruck hvor Snøhetta har et prosjekt på gang. Med seg fra Oslo hadde de Firkløver og annen norsk sjokolade; i hjørnet sto en arbeidsmodell av Ground Zero-bebyggelsen.

– Hvordan er New York-filialen oppbygd?
– Vi holder fast ved en horisontal kontormodell, sa Thorsen, – slik vi arbeider i Oslo, med innbyrdes rotasjoner blant de ansatte for ulike oppgaver. Både Craig og jeg har fått AIA-lisens, med rett til å drive egen praksis her i USA, og den såkalte Snøhetta-profilen blir møtt med sympati blant amerikanske kolleger. I morgen skal vi ha en workshop hvor blant andre Michael Arad deltar.
Her foretok Thorsen et undrende tilbakeblikk på Snøhettas historie, fra begynnelsen på loftet over restaurant Dovrehallen i Storgata i Oslo for tyve år siden, og alt som har skjedd siden den gang. Det var merkelig å befinne seg hos New York-avleggeren til «hjemmekontoret», midt i den sagnomsuste storbyens Financial District. På en vegg hang bilder av Bjørvika-operaen, og flere utgaver av Byggekunst lå omkring på bordene.

Så kom Craig Dykers, og vi fikk et resymé av sakens gang fram til i dag. – Mange forandringer har funnet sted i løpet av de atten månedene vi har holdt på med prosjektet, sa Dykers. – Vårt opprinnelige WTC Cultural Center er blitt modifisert, men aldri stanset. Nå er det Ground Zero-budsjettet alt dreier seg om, både offentlige midler og private donasjoner og innsamlede penger, men jeg håper og tror at vår bygning vil komme finansielt i havn.

Politikk og prosjektering
– Hvor mye er bygningens areal redusert med?
– Fra 25 000 til 5000 kvadratmeter. Det kan virke dramatisk, men vi er av den oppfatning at et intimt lite bygg passer bra inne mellom de mange kolossene som omkranser WTC-tomten og i kontekst med prosjektets ømtålige tema. Vi har bevisst ventet med å offentliggjøre vårt design. Kontoret samarbeider med det kanadiske arkitektkontoret Adamson Associates og ingeniørfirmaet Buro Happold.

– Hvordan vil du beskrive oppdraget?
– Vårt senter er det eneste fysiske byggverket på selve Ground Zero, plassert innenfor Libeskinds master-plan, forklarte Dykers. – Det føyer seg inn i det omgivende urbane mønsteret, og vårt program gestalter ikke bare minnet om terrordøden, men er også et livsbejaende konsept, et utadvendt informasjons- og utdanningssted med spesiell vinkling mot ungdommen. De yngste generasjonene blir ofte glemt i slike ømfintlige sammehenger, og det var vår idé å skape en pedagogisk utstilling med diverse aktivitetsrom for publikum.

– Er plasseringen på tomten fastlagt?
– Nei, akkurat nå prøver vi å forene senteret med det underjordiske minnesmerkeanlegget, slik at vår bygning samtidig fungerer som et inngangsparti for Arad-prosjektet. Det er fortsatt usikkert hvordan den endelige løsningen blir.

Vil bli i USA
Craig Dykers berettet om det kompliserte forholdet mellom politikk og planlegging i New York, med balansegangen mellom delstatens og Manhattans interesser, det er fort gjort å trampe i klaveret – man ser jo hvordan Arad har rotet det til for seg. Derfor gir Snøhetta nesten ingen intervjuer i mediene, innsatsen rettes bevisst mot tegnebordet og det tverrfaglige teamwork som er nødvendig. Dessuten går det med tid og krefter til å holde Oslo-kontoret orientert, det over-sjøiske samarbeidet med hovedbasen der er krevende. Man skjønner at de har mange jern i ilden, som innvandret nykomling i et konkurransepreget profesjonsmiljø, og med så mange motstridende krefter i sving.

– Kanskje får vi også andre oppdrag her borte, fortalte Dykers, – vi har noen prosjekter i emning. Vår intensjon er å etablere oss permanent i USA, med en norsk-amerikansk stab, for øyeblikket er to av de ansatte fra USA og en fra England.

Så måtte Dykers skynde seg til et nytt møte, fotografen avtalte dag og klokkeslett for fotografering ved Ground Zero med koordinatoren Nina Kahn, en seanse både han og jeg så fram til med – skulle det vise seg – naiv forventning. Da dagen om-sider kom og vi kunne vandre oppover Broadway med Craig Dykers og resten av staben, forbi urgamle Trinity Church med gravstener fra 1600-tallet da byen het Ny Amsterdam, var fotografen og jeg fulle av spenning fordi vi forestilte oss at bildene skulle tas inne på Det Verdensberømte Åstedet mens alle arkitektene og vi selv var iført gule hjelmer.

– Å nei, det går nok ikke, smilte Dykers. – Det er bare jeg og en til fra kontoret som har sluppet innenfor gjerdet, én gang, så strenge er sikkerhetsbestemmelsene på katastrofeområdet.
Altså måtte vi nøye oss med å avbilde Snøhettastaben ved stålgjerdet som er reist rundt WTC-tomten, blant alle turistene, et journalistisk antiklimaks forståelig nok. Men skribenten og fotografen fant trøst i det faktum at vi hadde fått et innblikk i – og kunne rapportere om – det transatlantiske profesjonsfenomen som går under navnet Snohetta PLLC.

Prosjekteringen fortsetter
Tilbake i Oslo mottar Arkitektnytt e-poster fra Craig Dykers, der det heter: «Since you left the Board of the LMDC have approved the proposals of the Sciame report. We have therefore been given a notification to proceed with our work. We are however still finalizing some contract issues before I can say that we truly have a formal start up. We are currently working in the project though and hope to finish a Forprosjekt-Schematic Design in 3 months.»

Rapporten er utarbeidet av NYC-entreprenøren Frank Sciame for å vurdere kostnadsreduksjoner på Ground Zero, forklarer Craig Dyker (se www.renewnyc.com), og «it was entirely possible that we could have lost our project as a cost cutting effort, however it was found that our project should stay and be seen as a separate project from the Memorial cost».

Arkitektnytt får deretter vite at Snøhetta nylig har oppnådd enighet med byggherren om honorar og diverse kontraktsforhold, så prosjekteringen fortsetter, endelig godkjenning fra styret forventes i begynnelsen av august.

Føljetongen om Ground Zero-utbyggingen går videre, med andre ord, og vi er mange som krysser fingrene for prosjektet til Snøhetta.