Nyheter
Fra bilbutikk til kunstbarnehage
TRONDHEIM: Brendeland og Kristoffersen Arkitekter har nå tatt sin forkjærlighet for massivt tre inn på enda en arena. Foruten boligbygget de tegnet for noen år siden, står nå en barnehage ferdig og åpnet – noen meter lengre bort i gaten.
13. august 2007
Kampen mellom bilforhandleren og beboerne på Svartlamoen ble vunnet av beboerne, som heller ville ha boliger og mennesker i stedet for større bilbutikk og parkeringsplasser.
Fortsatt har glasspaviljongen, som tidligere var utstillingshall for bilene, stor takhøyde med mye
lys fra høye vinduer. Derfor blir også kontakten mellom barna inne og ute god. Fellesarealene er store med atelier, avdeling for teknologi/naturvitenskap, kjøkken og torg. Hver av de tre gruppene i barnehagen får egne «hus», som grenser til fellesarealene.
Miljøhensyn og tre
Viktig mål for prosjektene på Svartlamoen er bærekraft og økologiske prinsipper. I den
kommunalt eide barnehagen er derfor tre valgt i konstruksjonen og som visuelt element i rommene. Likeså er gjenbruk av bygningsmassen, flerbruk og fleksible løsninger med i miljøregnskapet. Innvendige veggoverflater består av elementer i massivt tre, og en stor del av møblene og interiøret er bygget i tre – dels integrert i veggene.
– Vi har ønsket å bruke så mye tre som mulig, men det har blitt litt innviklet i prefabrikkeringen
av treelementene. Årsaken er at en del av veggene skal være ganske skakke, og når bygget i tillegg er skjevt fra før, har dette bydd på utfordringer, sier Olav Kristoffersen. Geir Brendeland bekrefter at de to unge arkitektene har hatt det en del artig med entreprenøren.
– De har måttet bygge skjevt på riktig måte, men selv om de var skeptiske i starten har alle blitt
glade nå.
Ikke revet
De fremhever at gjenbruk av næringsbygget fra 80-tallet, med takhøyde på tre femti og
beliggenhet ut mot gata, har bydd på særegne muligheter og interessante løsninger.
– Vi har brukt materialene som var på stedet, unntatt teknisk anlegg. Byggingen har foregått
tredimensjonalt inne i et eksisterende bygg, i stedet for på en åpen tomt.
– Arkitektonisk utfordring
– De virkelige seierherrene i kampen mellom bilbutikk og beboere synes å være barna, mener
Ann Sylvi Olsen, som har vært pedagogisk veileder i den toårige planprosessen.
– Generelt har arkitekter en utfordring når det gjelder å bygge funksjonelt for små barn.
Samarbeidet med Brendeland og Kristoffersen har gitt læring begge veier, både for oss pedagoger – og dem som arkitekter.
Hun mener de har gjort det beste ut av arbeidet, og at bruk av tre er bra.
– Barnehagen blir en del av kultur- og næringsparken i øvrige deler av bygningene etter
bilbutikken, og dermed en del av noe større - i nærheten av, og ikke isolert fra voksne. Utviklingen har pågått sammen med beboerne i området, som startet planleggingen av den alternative barnehagen for tre og et halvt år siden.
Trolig vil 200 barn mangle plass i barnehage i høst, ifølge tall fra Barnehageservice i Trondheim kommune. På landsbasis vil det være minst et par tusen barn som ikke får en ønsket plass i år, skriver Aftenposten.
Fortsatt har glasspaviljongen, som tidligere var utstillingshall for bilene, stor takhøyde med mye
lys fra høye vinduer. Derfor blir også kontakten mellom barna inne og ute god. Fellesarealene er store med atelier, avdeling for teknologi/naturvitenskap, kjøkken og torg. Hver av de tre gruppene i barnehagen får egne «hus», som grenser til fellesarealene.
Miljøhensyn og tre
Viktig mål for prosjektene på Svartlamoen er bærekraft og økologiske prinsipper. I den
kommunalt eide barnehagen er derfor tre valgt i konstruksjonen og som visuelt element i rommene. Likeså er gjenbruk av bygningsmassen, flerbruk og fleksible løsninger med i miljøregnskapet. Innvendige veggoverflater består av elementer i massivt tre, og en stor del av møblene og interiøret er bygget i tre – dels integrert i veggene.
– Vi har ønsket å bruke så mye tre som mulig, men det har blitt litt innviklet i prefabrikkeringen
av treelementene. Årsaken er at en del av veggene skal være ganske skakke, og når bygget i tillegg er skjevt fra før, har dette bydd på utfordringer, sier Olav Kristoffersen. Geir Brendeland bekrefter at de to unge arkitektene har hatt det en del artig med entreprenøren.
– De har måttet bygge skjevt på riktig måte, men selv om de var skeptiske i starten har alle blitt
glade nå.
Ikke revet
De fremhever at gjenbruk av næringsbygget fra 80-tallet, med takhøyde på tre femti og
beliggenhet ut mot gata, har bydd på særegne muligheter og interessante løsninger.
– Vi har brukt materialene som var på stedet, unntatt teknisk anlegg. Byggingen har foregått
tredimensjonalt inne i et eksisterende bygg, i stedet for på en åpen tomt.
– Arkitektonisk utfordring
– De virkelige seierherrene i kampen mellom bilbutikk og beboere synes å være barna, mener
Ann Sylvi Olsen, som har vært pedagogisk veileder i den toårige planprosessen.
– Generelt har arkitekter en utfordring når det gjelder å bygge funksjonelt for små barn.
Samarbeidet med Brendeland og Kristoffersen har gitt læring begge veier, både for oss pedagoger – og dem som arkitekter.
Hun mener de har gjort det beste ut av arbeidet, og at bruk av tre er bra.
– Barnehagen blir en del av kultur- og næringsparken i øvrige deler av bygningene etter
bilbutikken, og dermed en del av noe større - i nærheten av, og ikke isolert fra voksne. Utviklingen har pågått sammen med beboerne i området, som startet planleggingen av den alternative barnehagen for tre og et halvt år siden.
Trolig vil 200 barn mangle plass i barnehage i høst, ifølge tall fra Barnehageservice i Trondheim kommune. På landsbasis vil det være minst et par tusen barn som ikke får en ønsket plass i år, skriver Aftenposten.
Mangeartet tumleplass og god takhøyde med mye treverk preger den nye Svartlamoen barnehage i Trondheim. Foto: Bjørn Lønnum Andreassen.