Arkitektnytt

– Man må spørre seg hva som er viktigst. Å ivareta dagens høyder og åpne for unntakene, eller generelt åpne for en radikal endring og i hver eneste sak måtte bruke ressurser på å moderere prosjektene, tilføyer han.

Særlig reagerer foreningen mot forslaget om å kunne plusse på inntil tre etasjer i byens strøksgater.

– Dette vil i så fall endre byens karakter dramatisk. Den mister rett og slett en av sine beste kvaliteter, dersom det kommer ni meter høyere oppstikk både her og der i verdifulle murgårdsmiljøer, sier Larre.

– Et argument for en mulig påplussing av slike tre nye etasjer, er at de vil bringe mer handel?
– Murbyen har i praksis vist at den er svært fleksibel for å tilrettelegge for skiftende interesser. Om man sammenlikner for eksempel dagens Grünerløkka med situasjonen for 25 år siden, ser man også dette tydelig. Slike høydesprang er unødvendige, også når det gjelder å trekke til seg næring og handel, understreker Larre.

Han nevner også at disse høydeforslagene åpner for at en del tomteeiere vil være meget interessert i å rive verneverdige bygninger og å bygge nytt.

– Hvorfor skal deres økonomiske interesser få en slik spesialbehandling til skade for byen? spør han.

– Den nye planen åpner for et demokratisk underskudd. Tanken er at det gis byggerett direkte i planen, uten krav om politisk behandling av prosjekter gjennom bebyggelsesplan. Det betyr at politikerne på rådhuset vil behandle langt færre saker om utbygging og riving enn i dag. Vedtak vil derimot bli fattet av byråkratene, og uten denne offentlige planbehandlingen vil også bydelsutvalg og beboere få mindre å si, framhever han.

– Vår mening er at det bare vil være forsvarlig å unnlate offentlig planbehandling der enkeltprosjektene er tilpasset eksisterende miljø. Særlig viktig er det at blir slik, ettersom det nye planforslaget ikke har redegjort for konsekvensene av planen, sier leder av Fortidsminneforeningen, Sten Sture Larre.