Arkitektnytt

Sistnevnte er byutviklingsaktivist, styremedlem i Oslo Havn og kjent fra Elbilforeningen og Ruseløkka skolestyre. Wyller har bakgrunn fra Hausmania kulturhus og har erfaring fra byutviklingsaktivisme i mange former og fora.

Boka ble feiret med sammenkomst og byfortettingsdebatt i et særegent lokale på Aker brygg som til daglig fungerer som frisør- og barbersalong.

Orkla à la Capri er ifølge forfatterne en debattbok om «den fortettingen som skjer i Oslo i vår tid.» Boka selges på Tronsmo i Universitetsgaten.

Tetthetsdebatt

Til lanseringen var det invitert et panel med fortettet byutviklingskunnskap: Sosiolog Kenneth Dahlgren i Rodeo arkitekter, arkitekt Arild Eriksen, byutvikler og rådgiver Anne Beate Hovind og politiker Eivind Trædal fra MDGs bystyregruppe. Debattleder Harald Martin Gjøvaag, utviklingssjef i Selvaag Bolig sveivet det hele igang med å minne om hvor tett Oslo by faktisk er.

– Tetthet i seg selv skaper ikke dårlige levekår, så hvordan skal vi fortette slik at bokvaliteten øker? For vi kan ikke velge fortettingen vekk, slo Gjøvaag fast og lot byutvikler Anne Beate Hovind svare først.

Etter en litt sprikende start, ble debatten mer adekvat og fortettingsrettet.

MDG-politiker i bystyret Eivind Træsdal etterlyste godvilje for den jobben MDG har gjort for å skape åpenhet og medvirkning i de vanskelige fortettingsområdene. Han påpekte også at sittende byråd har redusert antall villaområder i knutepunktstrategien.

– Vi har gitt mye mer innsyn, arrangert mange folkemøter og fjernet noen områder fra lista fordi vi ser at vi må bevare områder slik de er, for å bevare byens profil, sa Trædal. Et mer uhøytidelig innspill fra MDG-politikeren gikk på den mer lingvistiske delen av byutviklingsdebatten.

– Vi må finne et bedre ord for fortetting. Det er virkelig et verdiløst ord, og det høres dårlig ut. Det burde erstattes med et ord som skaper gleder, mente Trædal.

Fortetting er ikke å fjerne utsikt

Er «byvekst» et bedre begrep enn det gamle «fortetting«», spurte Harald Martin Gjøvaag sosiolog i Rodeo arkitekter, Kenneth Dahlgren, som svarte med å oppfordre til ny forståelse av innholdet i det gamle begrepet, heller enn å prøve å lage et nytt ord: 

– Vi forholder oss til fortetting som om det var en ting, og glemmer at det er en aktivitet som kan utføres på veldig mange ulike måter, gode eller dårlige. Vi må snakke om de gode grepene som handler om å gi folk nærhet til de funksjonene de trenger, hvordan vi utnytter arealene i byen så vi får plass til en flyt mellom de ulike funksjonene i byveven. Vi må i det hele tatt slutte å snakke om fortetting som om det er én ting, å ta utsikten til folk. Fortetting går ut på å restrukturere samfunnet vårt så det er bedre tilpassa vår tid og vår måte å leve på, understreket Dahlgren.

Tilbake til bydelene

Arild Eriksen avsluttet samtalen om fortetting med å hevde at den offentlige debatten dreier seg for mye om sentrum i Oslo, og for lite om bydelene.

– Vi kan skape god, tett bystruktur med utgangspunkt i eksisterende, velfungerende bydeler med allerede eksisterende gode kvaliteter. Gjerne med sosiale insentiver sm kan legge til rette for almennboligmodeller så man får en god befolkningsvariasjon, sa Eriksen.

Han la til at byutvikling tross alt ikke er ensbetydende med tårnet på Ensjø hvor utbygger søker om 16, får tillatelse til tolv og ender med å bygge 14 etasjer.

– Det er tullebyutvikling som handler om spir her og der. Byutviklingen og fortettingen på Ensjø og Løren er fragmentert og handler for lite om de store strukturene som tett og god byutvikling forutsetter, sa Eriksen.

Han  poengterte dessuten at strategien for knutepunktfortettingen i Oslo nå er for omfattende og at den planlegges på for mange steder.

– Man må jobbe for å styrke lokaldemokrati og etablere rutiner for høy grad av medvirkning. Man må  bygge god by i bydeler hvor det allerede er potensiale i stedet for det evinnelige insiteringen på de store knutepunktene. Dét var hjertesukket mitt, sa Eriksen.

Vil vi ha Grønland?

Hovind etterlyste debatten om at på den andre siden av Barcode, på Grønland i Oslo, der lever hele 60 prosent av alle barn under fattigdomsgrensen.

– Det kan vi ikke leve med. Jeg blir mer og mer opptatt av hvordan vi kan frigjøre midler fra sjøsida og Bjørvika og bruke dem til gode for de som bor på nordsida av jernbanelinjene, sa Hovind.

Hun mente at spørsmålet til slutt blir om Oslo og Norge vil ha Grønland, som etter Hovinds oppfatning er et av de siste genuine stedene i byen.

– Et av de viktigste diskusjonene i Oslo akkurat tar utgangspunkt i følgende spørsmål: Hva skal til for å beholde Grønland og samtidig øke velstanden for de som bor der? Hvor høy hipsterfaktor tåler Grønland før det blir et nytt Grunerløkka? Hvor mye fornying kan skje før Grønland blir et helt annet sted? Det handler om at området har noen kvaliteter som vi risikerer å miste de neste fem til ti årene, sa Hovind.

Rom for alternativ boligutvikling?

Arild Eriksen i Eriksen Skajaa arkitekter tok opp tråden, og fortalte om Tøyen boligbyggelag som tar mål av seg å være en motkraft til ordinær gentrifisering og fortrengning av vanskeligstilte familier fra Tøyen.

– Vårt kontor har jobbet mye med alternative boformer og alternative boligutviklingsmodeller. Jeg mener mye av det vi har holdt på med og det Tøyen boligbyggelag forsøker å bygge opp kan bidra med boligkvalitet i byen der hvor det trengs som mest, sa Eriksen.

Tøyen boligbyggelag jobber med å utvikle lavterskel boligtilbud med støtte fra Husbanken.